Slik får du utvidet søknaden om utvidet fritt rettsråd

Mange advokater er frustrerte over stadige avslag på søknader om utvidet fritt rettsråd. Advokatbladet har samlet de beste tipsene fra Sivilrettsforvaltningen for å få utvidet bevilling på plass. Konklusjonen er: Vær konkret og dokumentér det du kan.

Publisert   Sist oppdatert

Ifølge Advokatforeningen har flere advokater gitt uttrykk for at de i veldig mange tilfeller får avslag på søknad om utvidet bevilling.

Hovedregelen er at når timebruken blir mer enn det dobbelte av fastsatt stykkpris, kan en advokat søke fylkesmannen om utvidelse av fritt rettsrådbevillingen. Eksempelvis i saker hvor klienter har krav på stykkpris, men hvor advokaten ser det er nødvendig å arbeide mer enn det dobbelte av det fastsatte timeantallet.

I Sivilrettsforvaltningens rundskriv 1/2017 om fri rettshjelp står det blant annet at:

«Dersom det faktiske samlede timeforbruket i saken er eller vil bli over det dobbelte av fastsatt stykkpris og det er særlige omstendigheter ved saken som begrunner en slik timebruk, kan advokaten eller rettshjelperen søke fylkesmannen om en utvidelse av fritt rettsrådbevillingen, jf. rettshjelpforskriften § 3-5. Bestemmelsen gjelder både i prioriterte og uprioriterte saker, dvs. både i saker hvor advokaten kan egeninnvilge og i saker hvor det må søkes fylkesmannen om fritt rettsråd, jf. pkt. 2.6.1.»

Klager på for streng praksis

Fagdirektør i Sivilrettsforvaltningen, Vivi Danielsen, har bistått Advokatbladet med å finne fram til de mest sentrale advokattipsene.

– Advokatene reagerer på at det tar mye tid å skrive en søknad om utvidet bevilling, mens sjansen for å få den innvilget er liten. Vi prøver derfor å formidle at søknaden ikke nødvendigvis trenger å være så lang, men at den må være presis og konkret. Selv om vi i utgangspunktet legger til grunn advokatens vurdering av saken, vil det ikke være tilstrekkelig at vedkommende sier at saken er komplisert og vanskelig. Vi må vite hvorfor, og det må virke troverdig, sier Danielsen.

Hun forteller også at man nå vil se nærmere på praksis knyttet til utvidet bevilling.

– Vi er opptatt av at praksis skal være mest mulig ensartet fylkesmannsembetene imellom, og at advokatene skal få rett betaling. Vi vil derfor ta opp utvidet bevilling som et tema på årets regionale rettshjelpsamlinger i perioden mai til september. På bakgrunn av den informasjonen vi mottar vil vi vurdere om det er behov for nye retningslinjer, justering av praksis med videre. Det er ikke snakk om noen større evaluering, men en gjennomgang av denne problemstillingen for å danne oss et bilde av den faktiske situasjonen og behovet for eventuelle endringer, sier Danielsen.

Dette må advokaten gjøre

Man kan søke om utvidelse både før rettsrådet gis og etter at bistanden har begynt. Sivilrettsforvaltningen mener det er mest naturlig å søke når advokaten kan dokumentere at arbeidet som dekkes av stykkpris ikke er nok, og det er nettopp advokatens jobb å sannsynliggjøre at en utvidelse er nødvendig, slår Sivilrettsforvaltningen fast.

Det er mange årsaker til at en utvidelse er på sin plass, eksempelvis kan en sak være juridisk komplisert, ha et veldig omfattende faktum, ha ekstraordinært mye dokumentasjon eller det kan være mange instanser man må forholde seg til. Man kan også søke dersom det er noe ved klienten som gjør at saken blir krevende, slik som alvorlige helsemessige forhold.

Sivilrettsforvaltningen legger spesielt vekt på at det ikke er nok å gi generelle opplysninger om at en sak er omfattende eller komplisert. De potensielle utfordringene må konkretiseres, og gjerne underbygges av relevant dokumentasjon som illustrerer situasjonen, skriver forvaltningen i rundskrivet. Her hører også timelisten med.

– Vi mener ikke at alle sakens dokumenter skal legges frem, men et mindre relevant utvalg som sier noe om sakens karakter og eventuelle forhold ved søker, som gjør at det tar lengre tid enn normalt å yte nødvendig juridisk bistand. Enkelte advokater ønsker ikke å legge ved dokumentasjon under henvisning til taushetsplikt. Det er imidlertid i klientens interesse at saken opplyses og vedkommende vil kunne løse advokaten fra taushetsplikten. Dette er selvfølgelig frivillig, men vil kunne være avgjørende for å få rettshjelp utover stykkpris, tilføyer fagdirektør Danielsen.

Dette skjer hos Fylkesmannen

Det første fylkesmannen gjør, er å sjekke om timeantallet faktisk blir mer enn det dobbelte av fastsatt stykkpris, og om arbeidet faller inn under det utvidet fritt rettsråd skal dekke. Fri sakførsel i en fritt rettsrådsak eller bistand som er uprioritert i en prioritert sak, er eksempler på hva som ikke inkluderes i beregningsgrunnlaget.

Videre vurderer Fylkesmannen om det er særlige omstendigheter som gjør at timebruken blir mer enn det dobbelte. Her legges det blant annet vekt på omfang, sakens kompleksitet og søkerens psykiske, fysiske og sosiale forhold.

Hvorvidt man må forholde seg til mange ulike instanser, om det offentlige har bedt om nye opplysninger, lang saksbehandlingstid eller andre forhold som fører til merarbeid for advokaten blir også vurdert.

Derfor blir søknaden avslått

Ifølge Sivilrettsforvaltningen er den største fallgruven ved søking om utvidet fritt rettsråd, at man unnlater å være konkret nok i søknadsteksten eller ikke legger ved dokumentasjon der det er nødvendig. Dokumentasjon som underbygger argumentene i søknaden, øker sannsynligheten for innvilgning.

I saker med et klart preg av kveruleringer og der hvor det ikke finnes tvil om at det er søker selv som har skyld i konflikten, blir de aller fleste søknadene avslått.