statsbudsjettet 2027

Støtte til rettshjelpstiltakene kuttes, og «tapt barndom»-ordningen foreslås avviklet

Regjeringen begrunner kuttet til de frivillige rettshjelpstiltakene med at flere får støtte til rettshjelp som følge av den nye rettshjelpsloven. Men tiltakene sier at de ikke har merket noen nedgang i etterspørselen.

Julie Stuestøl (MDG), Jacob Anker Eide (Rettshjelpsalliansen), Susan Arulanantham (JURK) og Georg Schjerven (Kontoret for fri rettshjelp).
Publisert Sist oppdatert

I forslaget til statsbudsjett for 2027 foreslår regjeringen å redusere bevilgningen til spesielle rettshjelpstiltak med 35 millioner kroner.

Regjeringen begrunner kuttet med at endringene i rettshjelpsloven - som trådte i kraft i oktober i fjor - har ført til at flere nå får offentlig støtte til rettshjelp.

Det er derfor rom for å redusere bevilgningene på posten, uten at det totale tilbudet til rettshjelp blir redusert, skriver regjeringen i statsbudsjettet.

- Hver krone teller

Stortingsrepresentant og medlem i justiskomiteen, Julie Stuestøl i MDG, reagerer på det foreslåtte kuttet.

- Behovet for fri rettshjelp er skrikende, og hver krone har mye å si. At regjeringen i praksis sørger for at fri rettshjelp blir mindre tilgjengelig i 2027 enn i år er rett og slett uansvarlig, sier Stuestøl i en melding.

- Det er enormt mange viktige organisasjoner som yter essensiell fri rettshjelp. Disse hadde fortjent støtte fra regjeringen, og en styrking;  ikke å bli foreslått kuttet år etter år, sier hun.

SV: - En svekkelse av rettsstaten

Også Aps budsjettpartner SV reagerer på det foreslåtte kuttet.

- Dette vil ramme rettssikkerheten i hele landet. Og all den kompetansen som rettshjelptiltakene har bygget opp over mange år, som er uvurderlig for samfunnet vårt, kan bli rasert, sier justispolitisk talsperson i SV, Mirell Høyer-Bertnsen.

Hun kaller regjeringens grep for en svekkelse av rettsstaten.

- Ser ingen virkning av rettshjelpsloven i antall henvendelser

Hverken Kontoret for fri rettshjelp, JURK eller tiltakene bak Rettshjelpsalliansen har merket noe nedgang i antall henvendelser etter at rettshjelpsloven trådte i kraft, forteller de til Advokatbladet.

- Vi har ikke merket noen nedgang i antall henvendelser. Dessuten innebærer endringen graderte egenandeler med staten som kreditor, slik at mange, som nok nå kan være omfattet av rettshjelpsloven, likevel ikke tør oppsøke privat advokat av frykt for egenandeler, sier Georg Schjerven Hansen, seksjonsleder for Kontoret for fri rettshjelp.

- Vi ser også at mange advokater kvier seg for å påta seg oppdrag med graderte egenandeler fordi det er vanskelig å si hva egenandelen faktisk vil bli, forteller han.

- Mindre oppsøkende hjelp

Heller ikke JURK har sett noe til en nedgang, forteller daglig leder Susan Arulanantham.

Konsekvensene av det foreslåtte kuttet i støtte kan få store konsekvenser, ifølge Arulanantham.

Susan Arulanantham.

- Mindre penger betyr mindre rettshjelp. Vi kan måtte stenge over sommeren, ta inn færre saker, være mindre ute og holde færre foredrag. Det betyr også mindre oppsøkende arbeid i fengsler og andre steder hvor vi møter kvinner som ikke nødvendigvis finner frem til JURK selv. Det er det paradoksale ved dette kuttet: Det kan ramme hardest nettopp den delen av arbeidet som gjør at vi når kvinnene som har høyest terskel for å be om hjelp.

- De aller mest sårbare rammes

Talsperson for rettshjelpsalliansen, Jacob Anker Eide, minner om at rettshjelpstiltakene gir gratis rettshjelp til noen av de mest utsatte og sårbare i samfunnet.

- De som vil rammes av kuttforslaget er arbeidstakeren som har fått frastjålet lønnen, leietakeren som trues med utkastelse, sosialhjelpmottakere som ikke får nok penger til mat, bestefaren som har blitt svindlet for hele pensjonen og trues med tvangssalg, asylsøkere, innsatte og mange flere.

Ved Kontoret for fri rettshjelp er anslaget at kuttet vil innebære en halvering av kapasiteten til å yte rettshjelp.

-  Et kutt på rundt 33 prosent er dramatisk. Det er en del kostnader som ikke kan kuttes, slik som kontor, datasystemer, resepsjon og lignende, så kuttene vil måtte gå på antall advokater som yter rettshjelp, sier Schjerven.

Avvikler rettferdsvederlagsordningen

En annen post som får reduserte midler, dersom forslaget vedtas, er sakene som omfattes av Stortingets rettferdsvederlagsordning, blant disse saker som gjerne omtales som «tapt barndom»-saker.

Rettferdsvederlagsordningen er Stortingets egen ordning der enkeltpersoner som er kommet særlig uheldig ut i møte med det offentlige, kan søke om kompensasjon etter skjønn.

Etter en periode med et stabilt antall søknader, økte antallet nye søknader fra 523 i 2024 til 817 saker i 2025, fremkommer det i statsbudsjettet.

Departementet mener at dette trolig skyldes at Statens sivilrettsforvaltning, som er sekretariat for ordningen, har satt i verk flere tiltak for å gjøre ordningen bedre kjent.

«Ein meir digitalisert søknadsprosess og jamleg medieomtale har truleg også bidratt til auken.»

Antall søknader økt med 56,2 prosent

Men selv om antall søknader har økt med drøye 56 prosent, ønsker regjeringen å avvikle ordningen.

«Det blir foreslått å gradvis avvikle ordninga med verknad frå og med 1. januar 2027. Det blir foreslått å redusere løyvinga på posten med 19,2 mill. kroner i 2027», heter det i budsjettet.

I saldert budsjett for 2026 er posten oppført med 38,3 millioner kroner.

Under fullmakt-postene i budsjettet spesifiseres det hvor mye hver enkelt person kan få i vederlag:

«Stortingets utval for rettferdsvederlag får i 2027 fullmakt til å tilstå rettferdsvederlag av statskassa med inntil 250.000 kroner for kvar enkelt søknad, men slik at grensa er 500.000 kroner for HIV-offer og 300.000 kroner for tidlegare barn i barneheimar, offentlege fosterheimar og spesialskular. Søknader der utvalet tilrår å innvilge erstatning som er høgare enn dei nemnde beløpa, blir fremma for Stortinget til avgjerd», heter det i punkt XXIV om fullmakter.

 

Powered by Labrador CMS