Rettshjelpssatsen øker med 57 kroner fra 1375 til 1432 kroner

Statsbudsjettet for 2027 er det første som er lagt frem etter at forskrift om endring i salærforskriften trådte i kraft den 1. januar i år.

Rettshjelpssatsen omtales under posten Prioriteringer i 2027 i Justis- og beredskapsdepartementets budsjett.

Der heter det at «Regjeringa har forskriftsfesta i salærforskrifta at salærsatsen skal justerast årleg. Det blir foreslått ein salærsats på 1 432 kroner frå 1. januar 2027, som er ein auke på 57 kroner frå 2026.»

- Rettshjelpssatsen følger kjøpekraften i resten av samfunnet og vel så det. Det er godt å slippe å slåss mot stadige kutt i forhold til denne, og at regjeringen følger opp med en viss realøkning av satsen som avtalt, sier Advokatforeningens leder, Siri Teigum.

- Det gjenstår dessverre fortsatt et stykke før vi kommer opp på salærrådets anbefaling, som  i realverdi tilsvarer over 1600 kroner i 2027. Vi vil derfor måtte fortsette arbeidet for å styrke satsen, sier Teigum. 

Totalt foreslår regjeringen å bevilge 2,124 milliarder kroner til juridisk hjelp i straffesaker. Posten dekker utgifter til salær og reise- og kostgodtgjørelse til forsvarere, bistandsadvokater, tolker og sakkyndige som er oppnevnt av retten eller av Gjenopptakelseskommisjonen.

Øker satsen med 4,15 prosent

I neste års budsjett foreslår altså regjeringen å øke satsen med 4,15 prosent, til 1432 kroner.

Reisegodtgjørelsen, som fastsettes til 0,7 ganger satsen, øker fra 962,50 kroner pr. time til 1002,40 kroner pr. time.

I desember i fjor endret departementet tolkers sats fra 4/5 av rettshjelpssatsen til 2/3 av satsen. For tolker betyr den endrede salærbrøken en reduksjon i inneværende år på 183 kroner pr. time; fra 1100 til 917 kroner pr. time.

Tolker har avholdt flere aksjoner gjennom året i protest mot endringen.

Ny budsjettpost

Ifølge salærforskriften § 2 første ledd, skal «timesatsen justeres årlig i tråd med prisomregningen av de budsjettpostene hvor salærutgifter belastes».

Da forslaget til forskrift ble lagt frem i fjor vår, var Advokatforeningen ikke enig i utformingen av forskriften, og mente at begrepet «prisomregning» er uklart og ikke mulig å kontrollere for utenforstående.

I fjor sommer kom regjeringen med et nytt forslag: Prisomregningen var beholdt, men regjeringen tok et budsjetteknisk grep ved å flytte rettshjelpssatsen fra en såkalt 01-post til en 70-post i statsbudsjettet.

Ifølge justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) vil dette gi en høyere årlig økning: Mens satsen i snitt økte med 2,67 prosent årlig fra 2018 til 2025 som en 01-post, var gjennomsnittsøkningen på 3,63 prosent på 70-postene.

Samtidig lovte regjeringen å øke satsen med seksti kroner pr. time fra 1. januar 2026.

Salærrådet: Nivået for 2026 er 1607 kroner

For 2026 anbefalte Salærrådet et det anbefalte nivået for satsen burde ta utgangspunkt i 1385 kroner i 2022-kroner, et nivå som utgjør 1607 kroner pr. august 2026, ifølge SSBs priskalkulator.

I budsjettet viser regjeringen til at anbefalingen ved inngangen til 2025 innebar en salærsats på 1508 kroner, men kommenterer ikke hvorfor anbefalingen ikke blir fulgt.

Advokattilsynets plass i statsbudsjettet

I 2024 dukket Advokattilsynet, som er finansiert av bidrag fra advokater, for første gang opp med en egen post på statsbudsjettet (Kap. 461).

Da foreslo regjeringen å øke advokaters gebyr til Advokattilsynet med fire hundre kroner. Dette fikk Advokatforeningen til å reagere. 

«Det er hverken departementets eller Stortingets oppgave å foreslå hva gebyret til Advokattilsynet skal være. Det er styret i Advokattilsynet som skal fastsette dette», sa Siri Teigum til Advokatbladet.

Styreleder Anders Brosveet i Advokattilsynet uttalte til Advokatbladet da budsjettet ble lagt frem i fjor, at han synes det var vanskelig å se begrunnelsen for at Advokattilsynet bør være en del av budsjettet når finansieringen i sin helhet kommer fra advokatene.

Regjeringen: - Klart beste løsningen

I årets budsjett kommenterer regjeringen innvendingene som er kommet både fra Advokatforeningen og fra medlemmer i justiskomiteen, som har stilt spørsmål ved behovet for at Advokattilsynet skal være en egen post på budsjettet:

«Departementet har vurdert dette på nytt og komme til at dagens løysing er den klart beste løysinga. Sjølvstendet til Advokattilsynet er bl.a. grunna i at advokatar i enkelte saker representerer enkeltpersonar som står i eit motsetningsforhold til staten, jf. Prop. 214 L (2020–2021), punkt 18.4.2. Sjølvstendet til Advokattilsynet er heimla i lov. Det lovheimla sjølvstendet utgjer ei ramme for relasjonen og dialogen mellom verksemda og departementa.»

Og videre:

«Utgangspunktet er at reglement for økonomistyring i staten gjeld for alle statlege organ, også dei som er fagleg uavhengige, jf. Prop. 79 L (2024–2025) Lov om saksbehandlingen i offentlig forvaltning (forvaltningsloven) punkt 27.5. Departementet viser her til at fleire andre uavhengige statlege verksemder òg er tekne med i statsbudsjettet, som Domstoladministrasjonen, Den høgare påtalemakta, Gjenopptakingskommisjonen, Spesialeininga for politisaker og Finanstilsynet. Sjølvstendet til desse verksemdene er heimla i lov, slik det er for Advokattilsynet.»

- Mer transparent bidragsfastsettelse

Når det gjelder fastsettelsen av størrelsen på bidraget fra advokater, så ville ikke prosessen vært like transparent og heller ikke gjenstand for dempokratisk kontroll gjennom budsjettbehandlingen på Stortinget, om Advokattilsynet ikke hadde en plass i budsjettet, heter det videre.

«Departementet meiner at denne organiseringa bidrar til openheit og tillit til Advokattilsynet, inkludert tillit til at dei lovpålagde bidraga frå advokatane blir nytta i samsvar med regelverket. Departementet viser òg til at dagens ordning sikrar at bidraga ikkje blir sette unødig høgt, sidan tilsynet gjennom statens konsernkontoordning har tilgang til likvide midlar frå staten heile året i samsvar med vedteke budsjett og uavhengig av at innbetalingane skjer konsentrert på bestemte tidspunkt i året. Dermed har Advokattilsynet ikkje behov for å ha midlar i reserve for å betale utgifter.»

I samarbeid med Advokattilsynet har departmentet bestemt at tilsynets driftsutgifter skal være 90,1 millioner kroner i 2027.

For advokatene blir bidraget for 2027 på 5500 kroner, som er det samme som i år.