statsbudsjettet 2027
Regjeringen ber lærestedene vurdere å kutte studieplasser på jussen
De juridiske fagene kan bli nedprioritert når regjeringen vil utdanne flere innenfor helse, realfag og teknologi. - Vi er nødt til å prioritere bedre for å møte Norges fremtidige kompetansebehov, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes
Eileen Fugelsnes.
Foto: Regjeringen
Med en ventende eldrebølge, og relativt sett færre i arbeidsdyktig alder, vil Norge trolig mangle arbeidskraft i årene som kommer. Det gjør det nødvendig å utdanne flere der behovet er størst, konstaterer Kunnskapsdepartementet.
I praksis betyr å satse hardere på enkelte studieretninger til fordel for andre. Økonomi og administrasjon, og samfunnsfag og juridiske fag, er eksempler på fagområder som er populære, gir relevante jobber og som mange institusjoner tilbyr - men det er ingen mangel på arbeidskraft innenfor disse fagområdene.
«Innanfor til dømes økonomiske og administrative fag og samfunnsfag og juridiske fag meiner regjeringa at institusjonane må vurdere om dei bør redusere studiekapasiteten for å prioritere andre utdanningar som samfunnet treng meir, gitt mangel på arbeidskraft framover», heter det i Kunnskapsdepartementets budsjett for neste år.
«Med venteleg knappleik på arbeidskraft er det derfor ønskeleg å auke delen som blir utdanna innanfor faga der mangelen er størst. Det er då viktigast å prioritere teknologi, realfag og helsefag.»
- Må vurdere om de skal skalere ned
Dette kan bety at universitetene og høyskolene må tilby færre studieplasser innenfor enkelte emner, deriblant de juridiske fagene.
- Regjeringen ønsker å sende tydelige signal om at vi er nødt til å prioritere bedre for å møte Norges fremtidige kompetansebehov. Det er ikke sånn at vi mener at vi skal klare oss uten enkelte fag, men finne en god balanse mellom hva vi trenger mer av, hva vi kan opprettholde som i dag og hva vi kan klare oss med mindre av, utdyper forsknings- og høyere utdanningsminister Eileen Fugelsnes til Advokatbladet.
- Er det altså ønskelig fra regjeringens side at det fremover utdannes færre jurister til fordel for andre yrker?
- Det er ikke snakk om enten – eller. Det er ikke sånn at vi skal klare oss uten noen fag, men hva vi trenger mer av og hva vi kan klare oss med mindre av, svarer Fugelsnes.
- Institusjonene må bruke det handlingsrommet de har til å omdisponere pengene sine til de prioriterte fagområdene. Og det betyr at de må vurdere om de skal skalere ned eller opprettholde de andre fagområdene.
- Må utdanne flere innen fagområdene arbeidslivet trenger mest
Det finnes i dag langt flere juridiske utdanningsløp ved langt flere utdanningsinstitusjoner sammenliknet med for bare noen år siden, hvor rettsvitenskap primært var forbeholdt universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø.
Senest i august ble det eksempelvis kjent at også Universitetet i Innlandet nå får tilby master i juss.
- Universitetet i innlandet har fått akkreditering for å tilby masterutdanning i juss, og så ligger det til ansvaret og handlingsrommet universitetet har at de prioriterte å starte opp og tilby dette studiet, sier Fugelsnes.
Det handler om hvordan man skal prioritere mellom kompetansebehov fremover, i en tid hvor landet står overfor store utfordringer, men mangler folk, fortsetter hun.
- Det vi gjør nå er å si hva vi mener er viktigst. Menneskelig kapital er tross alt vår største ressurs.
- Det regjeringen har vært tydelig på er at vi må utdanne flere innen fagområdene arbeidslivet trenger mest. Da må vi prioritere opp disse studiene, samt sikre en god arbeidsdeling i sektoren for å ivareta et godt og bredt utdanningstilbud i Norge.
