Retten til utmarka i Karasjok skal behandles i storkammer i Høyesterett

Justitiarius Toril Marie Øie har besluttet at saken skal behandles i storkammer.

Det var i april at Utmarksdomstolen i en dissens 3-2 avgjorde at alle beboere i Karasjok kommune har kollektiv eiendomsrett til usolgt grunn i Karasjok kommune.

To grupper fra Karasjok; en bestående av Karasjok kommune, Karasjok Sameforening og en rekke privatpersoner, fikk rettens medhold i at grunnen i Karasjok kommune ikke er underlagt Finnmarkseiendommens eiendomsrett.

En annen part, Guttormgruppen, representerte to reinbeitedistrikter i Karasjok, og mente at det bare er den samiske befolkningen i Karasjok som har kollektiv eiendomsrett. 

Finnmarkseiendommen, på sin side, mente at lokalbefolkningens rettigheter ikke har utviklet seg til en generell eiendomsrett.

Dommen fra Utmarksdomstolen kan du  lese her.

Flertallet: - Hører til alle som har bostedsadresse i Karasjok

I den 99 sider lange dommen fra Utmarksdomstolen, konkluderte et flertall på tre (Nils Asbjørn Engstad, Kjersti Schanche og Charles Hansen) slik:

«Utmarksdomstolens flertall konkluderer med at eiendomsretten til tvisteområdet ligger til alle som til enhver tid har registrert bostedsadresse i Karasjok, og slik at disse har lik andel i retten.

Eiendomsretten omfatter det arealet som Finnmarkseiendommen fikk overdratt fra Statskog SF ved ikrafttredelsen av finnmarksloven, unntatt arealer som senere er solgt til private, og videre unntatt arealer hvor eiendomsretten som følge av rettighetskartleggingen etter finnmarksloven er overdratt, eller hvor det blir avklart at eiendomsretten skal overdras fra Finnmarkseiendommen til andre.»

Mindretallet. - Respektert av lokalbefolkningen

Mindretallet, bestående av nestleder Marit Nervik og Benny Solheim, skriver i dommen at «det ikke fullt ut kan gi sin tilslutning til flertallets vurderinger», og konkluderte med at lokalbefolkningen ikke har ervervet eiendomsrett til området.

Mindretallet legger vekt på at «(...) et hovedinntrykk at bruken og rettsoppfatningene ikke i tilstrekkelig grad avspeiler en kollektiv rett til hele tvisteområdet (...) og befolkningen har heller ikke opptrådt som en kollektiv eier av området.»

Videre vurderer mindretallet staten «(...) over tid har manifestert eierrådighet gjennom disposisjoner som etter sin art er uforenlig med at eiendomsretten til grunnen skulle ligge til lokalbefolkningen. Det er mindretallets hovedinntrykk at statens utøvelse av eierrådighet i det vesentlige har blitt respektert av lokalbefolkningen».