Odelsloven kan føre til bitre familiestrider, sier Jenny Smolan. - En del som ikke ønsker å overta, føler seg tvunget til det, tror hun.
Odelsloven kan føre til bitre familiestrider, sier Jenny Smolan. - En del som ikke ønsker å overta, føler seg tvunget til det, tror hun.

Klar for å oppheve odelsloven

Advokat Jenny Smolan på Orkanger vil oppheve odelsloven fordi hun mener den fører til menneskelige tragedier.

Publisert

Jordbruket står sterkt, industrihistorien er solid – men Orkanger har sannelig sin plass i rettshistorien også.

Rett fra Orkanger

I denne spalten, som er hentet fra vårt papirmagasin, tar vi pulsen på advokathverdagen landet rundt.

Her hadde sorenskriveren i Orkdal og Gauldal sete allerede fra 1590-tallet. I nyere tid har det som i dag er Orkland kommune vært åsted i det som i 1983 ble norgeshistoriens største drapssak: Da ble Arnfinn Nesset dømt for 22 drap ved et sykehjem i Orkdal.

Herredsretten med sete i Orkanger dømte i Norges første HIV-sak, der en mann ble dømt til fengsel for å ha smittet en tidligere samboer og for å ha utsatt en annen samboer for smitte.

Og, ikke å forglemme: Det var Orkdal herredsrett som behandlet den internasjonalt kjente saken der den kreftsyke røykeren Robert Lund krevde erstatning fra Tiedemanns Tobaksfabrik.

Nå er Orkanger nest største by i det tidligere Sør-Trøndelag. Industrihistorien lever videre blant annet i et av Norges største industrikonsern Orkla, som regner historien sin tilbake til gruvedriften på Løkken Verk i 1654.

Det er her Advokatfirmaet Jon Reidar Aae holder til, med Jenny Smolan som en av de tre advokatene i firmaets eget hus midt i sentrum. Firmaet driver med ulike privatrettslige advokattjenester og eiendomsmegling.

Jenny Smolan (43)

  • Stilling: Advokat i Advokatfirmaet Jon Reidar Aae
  • Spesialitet: Egentlig ikke, men jobber mye med konkurs og avtalerett
  • Skrev masteroppgave om: Internasjonal konkursjurisdiksjon
  • Familie: To sønner på 13 og 14
  • Bosted: Orkanger
  • Opprinnelig fra: Orkanger

Ville fjerne grunnlovsvernet

For fem år siden foreslo partiene Høyre, Venstre og Frp å gjøre endringer i Grunnloven § 107 om odels og åsetesretten, som innebar å oppheve det grunnlovsmessige vernet av odelsloven.

Da saken var oppe til debatt på Stortinget, uttalte Høyres representant Erik Skutle at odelsretten kan stride mot næringsfriheten, bevegelsesfriheten og eiendomsretten som begrep, og at odelsretten demper investeringsviljen, innovasjonskraften og kredittilgangen i norsk landbruk; samt fører til mye konflikter og usikkerhet innad i familier.

Forslaget ble nedstemt. En som gjerne skulle sett at loven ble opphevet, er advokat Jenny Smolan, forteller hun i dette intervjuet.

– Hva er den største utfordringen ved å jobbe som advokat på Orkanger?
– Det er ikke noen store utfordringer, egentlig.

– Og det morsomste?
– Det er veldig variert – sakstilgangen er variert og interessant. Det har jo både positive og negative sider, men det er artigere å jobbe når det er slik.

– Kan du trekke frem en utviklingstrend som preger kontoret ditt nå?
– Digitalisering. Det mener jeg at er et problem for rettssikkerheten. Du mister et viktig aspekt når du ikke kan møtes. Det er både positivt og negativt med digitaliseringen, men forhandlingsviljen er heller ikke den samme når du kan dekke deg bak en skjerm.

– Den største saken du har jobbet med det siste året, hva handlet den om?
– Det var en foreldretvist; en barnefordelingssak. Jeg jobber ikke mye med det lenger, men det blir noen saker. Det er noen skjebner i slike saker sammenlignet med de sakene der det handler om penger. Det er nesten ingen som får fri rettshjelp lenger, og det har nok medført at det blir færre barnefordelingssaker.

Advokat Jenny Smolan i Orkanger sentrum.
Advokat Jenny Smolan i Orkanger sentrum.

– Hvilken lov bør endres fortest mulig, og hvorfor?
– Odelsloven. Den bør oppheves. Der er det mange menneskelige tragedier. En del som ikke ønsker å overta, føler seg tvunget til det, og så er det en del bitre familiestrider som følge av loven.

– Hva synes du om advokatlovutvalgets forslag om et søkbart, offentlig register over advokater som er felt i disiplinærsystemet?
– Det er jeg positiv til så lenge det er tidsbegrenset, og det er det jo foreslått at det skal være. Det kan være ting hos en advokat som potensielle klienter bør ha krav på å bli kjent med.

– Hva har koronasituasjonen betydd for kontoret ditt?
– Det ble bom stiller 12. mars i fjor og rolig et par måneder. Etter det har vi ikke vært så veldig påvirket. Smittesituasjonen har vært rolig her det meste av tiden, men det er selvsagt blitt mindre møter, og vi har stort sett vært på kontoret. Vi har ganske god plass her.

– Hva er mer komplisert med å være advokat i dag, sammenlignet med da du begynte i yrket?
– Det er økende grad av kontroll, og jeg opplever at vi har mindre tillit enn vi hadde. Blant annet er det vanskeligere å få ut opplysninger fra inkassoselskaper, og vi kan i mindre grad flyte på tittelen vår.

– Er det utviklingstrekk i advokatyrket som du er kritisk til?
– Egentlig ikke. Det er for dyrt å få rett selv om man har rett, men det har ikke med selve yrket å gjøre. Det dreier seg om ganske store beløp for at man skal få rett.

– Og trekk du synes er positive?
– Vi har vært overraskende flinke til å endre oss i koronatiden, vi som egentlig er en veldig konservativ bransje. Bransjen har vært forbausende endringsvillig. Stemningen er god, og det har gått overraskende bra.

– Velg deg et annet yrke!
– Da måtte det kanskje vært det samme som deg: Journalist. Det er artig å skrive, og det gjør vi mye, vi , også. Men som journalist må du være litt mer kreativ.

– En bok som har vært med på å forme deg?
– Jeg kan ikke komme på en spesiell en. Egentlig leser jeg ikke så mye annet enn faglitteratur nå. Jeg leser mye mindre enn jeg gjorde tidligere – det blir stort sett bare når jeg har ferie.

– Og hva leser du da?
– Da er det krim.

– Hva skulle du ønske du visste om advokatbransjen da du studerte?
– Jeg skulle visst at den består – i hvert fall i Trøndelag – av veldig mye trivelige folk som ikke er noe skumle. Det er et veldig trivelig miljø i Trøndelag. Trønderadvokatene er kjent for at det er et veldig godt miljø her.

– Regnet du med at kollegene skulle være skumle?
– Jeg synes det var litt skummelt da jeg studerte. Men det er mange år siden, da – det er tolv år siden jeg begynte som advokatfullmektig.

– Hvilken advokat ville du helst invitere på middag, og hva ville du servert?
– Min gode kollega Ann-Sølvi Valås Myhri Advokatkontoret Lykken & Myhr. Vi treffes jo for sjelden. Da måtte jeg servert tapas, men det er ikke så viktig hva vi spiser.

Powered by Labrador CMS