Kunsten å overbevise

Det er fortsatt nervepirrende å stå i retten, og det skal det også være. Det kan være store verdier og viktige interesser i spill, også når ferske advokater går i retten, sier medlemmene i Kvinner i skranken.

Ane Vilnes (Wikborg Rein) og Aurora Orlin (Kommuneadvokaten i Oslo) etablerte forumet i 2021. I dag teller de elleve komitémedlemmer, og representerer et mangfold innen advokatvirksomhet i privat og offentlig sektor.

Kvinner i skranken arrangerer årlige samlinger hvor prosedyreadvokater som jobber med sivilprosess møtes for å diskutere praktiske problemstillinger i arbeidshverdagen, som blant annet prosessrisikovurderinger, prosedyreteknikk og utspørring av vitner.

Samlingene har også hatt innslag av generelle temaer som beslutningspsykologi, kunstig intelligens, markedsføring og kvinnelige prosedyreadvokater i et historisk perspektiv.

– Prosedyre er et håndverk og noe man må jobbe mye med for å bli god i. Da er det nyttig å møtes for å utveksle erfaringer med kollegaer og klienter, og å få faglig påfyll fra ulike hold, sier Ane Vilnes.

Innby til tillit

Tidlig i karrieren kan man ha lett for å kjenne på ubehag dersom en advokat på den andre siden er litt «bøllete», forteller de.

– Etter hvert innser man at dette sjelden er en fordel for vedkommende. Rettssalen er dommerens arbeidsplass, og vår erfaring er at dommere flest forventer og setter pris på at man håndterer selv sterk uenighet på en ryddig måte.

To ord går igjen som en generell rettesnor og et absolutt fundament for oppførsel i retten, mener de: Tillit og troverdighet. Det aller viktigste i retten er å behandle både motparter, advokater og dommere med respekt, og å opptre ryddig i fremstillingen av saken.

– Det kan nok være en oppfatning blant enkelte om at prosedyreadvokaten skal være «høy og mørk» og ivareta klienten ved å være tøffest mulig. Vi tror det fungerer bedre å være høflig og for all del unngå å være nedlatende, uansett hvor god sak du har, sier Mathilde Lund Meltvedt i DNB-advokatene.

– Det betyr ikke at du ikke skal stå på klientens krav, du må bare gjøre det på en ordentlig måte. 

Stemmekurs

I en uvant situasjon kan det være fort gjort å legge til seg fakter eller ordvalg som ikke faller naturlig.

– Jeg tror det er lurt å legge seg tett på hvem du er også i prosedyrestilen, sier Marie Nesvik, partner i Wikborg Rein. Man trenger ikke som en ung advokat å prosedere på samme måte som en som har vært prosedyreadvokat i tjue år.

– Det gjelder heller å snakke naturlig, som du ville gjort med andre du prøver å overbevise.

Hanne Jahren påpeker at hun har hatt god erfaring med stemmekurs, som alle advokatene hos Regjeringsadvokaten har fått. Da blir man fort bevisst på hvor mange fyllord man bruker, og hvilke fakter man har.

– Hvis du får muligheten, er det nyttig å bli filmet og se på seg selv, eller å be kollegaer komme med tilbakemeldinger på hva som fungerte og hva du kan gjøre bedre.

Styr unna bastant tale

Selv om det ikke finnes absolutte nei-ord, fraråder de normalt å bruke ord som «dog», «sågar» og «således», som fort kan oppleves som gammeldagse og utdaterte. Også vanligere ord som «imidlertid» kan høres unaturlig ut i muntlig tale, påpeker de.

Veldig bastant talebruk er heller ikke en god idé. Et eksempel er å påpeke at noe er åpenbart. Dersom noe er åpenbart er det som regel unødvendig å si det, nettopp fordi det er åpenbart.

– Ved tvilsspørsmål er det ofte mer effektivt å påpeke at noe er tvilsomt og vise at man ser motargumentene, men forklare hvorfor din klients argumenter må veie tyngst, sier Jahren.

Å være for bastant i alle sammenhenger og ignorere nyansene i saken, kan gjøre at man mister troverdighet. Det er heller ikke slik at man må være uenig med motpartens advokat om absolutt alt. Rydd av veien det som er ukontroversielt, slik at dommeren kan fokusere på det man faktisk er uenige om, råder de.

Det uforutsette

I retten kan mye skje. Et eksempel er at et vitne sier noe helt annet enn du forventer, eller at det sent i saken dukker opp et dokumentbevis som setter saken i et annet lys.

– Noe av det som er spesielt gøy med å gå i retten, er at det kan skje mye uforutsett. Det kan være stressende, men det gjelder å ikke miste fatningen og heller tilpasse opplegget man har forberedt, sier Hedda Rysst, advokat i If Skadeforsikring.

– Det kan være ubehagelig å få et spørsmål fra dommeren som du ikke kan svaret på. Jo mer erfaring du får, desto tryggere blir du, også på det uventede. Det er i de fleste tilfellene helt greit å si at du må undersøke noe nærmere før du kommer med et svar, så lenge du passer på faktisk å komme tilbake til det senere, supplerer Ina Aanerud i LO-Advokatene.

Avbryte motpartens advokat

Hvis man har en advokat på den andre siden som avbryter mye, kan man i de fleste tilfeller forvente at dommeren håndterer dette. Det gjelder uansett ikke å la seg distrahere eller irritere for mye.

Å avbryte motpartens advokat bør etter komiteens syn forbeholdes de klare unntakstilfellene. Noen ganger føler man et behov for å avbryte fordi det blir presentert et faktum som beviselig ikke stemmer, eller som mangler bevis.

Litt avhengig av klienten og saken, kan det i de drøyeste tilfellene være nødvendig å sette en stopper for at et slikt faktum fester seg og ikke blir motsagt før lenge etterpå.

– For eksempel kan du spørre om vedkommende kan gjenfinne det som nå sies i dokumentasjonen, konkretiserer Bodil Høstmælingen i CLP.

– Hvis motparten kun leser én setning i et dokument, samtidig som det fremgår noe helt annet av setningen rett under, kan det i enkelte tilfeller være greit å be motpartens advokat om å lese hele avsnittet.  Aller helst bør man likevel vente til det er ens egen tur. Det kan være vel så effektivt å gjøre et poeng ut av at nettopp denne setningen ikke ble lest av motpartens advokat, hvis denne setningen støtter din sak.

Pedagogiske evner

For en prosedyreadvokat er det verdifullt å ha pedagogiske egenskaper. Evnen til å forklare kompliserte temaer på en forståelig måte, er trening som alt annet. 

– Prosedyreadvokaten kan være spesialist på sitt felt, men dommerne er generalister og har kanskje ikke vært borti det aktuelle fagfeltet før. Det å kunne legge frem argumentene trinn for trinn på en enkel måte til en som ikke har forkunnskaper, slik at vedkommende klarer å følge resonnementene, er en veldig viktig ferdighet for en prosedyreadvokat, sier Orlin.