Italiensk domstolsreform skaper splid: –Gir regjeringen langt større innflytelse

Det tar ikke kort tid å løse tvister ved domstolene i Italia.

For saker som skal gjennom alle tre nivåer av landets domstoler er gjennomsnittlig behandlingstid 2.217 dager. Dette tilsvarer seks år og én måned. Gjennomsnittet i EU ligger til sammenligning på 795 dager, eller rundt en tredjedel av tiden.

I et forsøk på å sette fart i systemet, har regjeringen - ledet av statsminister Giorgia Meloni - tatt initiativ til en folkeavstemning som går av stabelen 22. til 23. mars om et reformforslag som angivelig skal gjøre domstolene mer effektive.

Men det er ikke alle som ser på reformene som en ren effektiviseringsprosess. 

- Skjuler autoritære ambisjoner?

Meloni tilhører det høyreorienterte partiet Fratelli d'Italia (Brødre av Italia), og har selv bakgrunn i ungdomsbevegelsen Fronte della Gioventù (Ungdomsfronten), som har nyfascistiske røtter. 

Enkelte er bekymret for at den foreslåtte reformen skjuler autoritære ambisjoner.

En av disse er den kjente mafiajegeren og dommeren Gherardo Colombo. Han var blant annet en av aktorene under «rene hender»-saken på 90-tallet, som avslørte vidtgående korrupsjon i italiensk politikk.

– Jo mer jeg ser på det, jo mer overbevist er jeg om at dette forslaget vil svekke domstolene. Det vil tillate de andre statsmaktene, særlig regjeringen, å få langt større innflytelse over domstolene, sa han tidligere i år under et arrangement for å promotere en av sine egne bøker, ifølge Financial Times (link krever innlogging).

Ny valgordning

Den foreslåtte reformen vil forandre organiseringen av italienske domstoler.

I dag deler italienske dommere og påtalejurister samme inngangseksamen, og det er lett å hoppe mellom rollene tidlig i karrieren. For å sikre domstolens uavhengighet administreres både påtalejurister og dommere av et organ som heter magistratenes høyeste råd. 

Rådet behandler ansettelser, forfremmelser og disiplinærsaker for dommere og påtalejurister. To tredjedeler av rådets medlemmer velges demokratisk av dommerne og påtalejuristene selv, mens den siste tredjedelen utnevnes av parlamentet.

Reformforslaget som ligger på bordet innebærer at man lager hvert sitt løp for påtalejurister og dommere. Disse gruppene skal administreres av hvert sitt råd.

Det som har skapt kontrovers, er at utvelgelsen av rådsmedlemmene endres. Nå skal ikke medlemmene av rådet lenger velges demokratisk av dommere og påtalejurister, men plukkes tilfeldig fra den samme gruppen.

Blant annet EU-kommisjonen har kritisert endringen av valgsystemet i sin Rule of law Report fra 2024. 

Kollegiale valg skal sikre at dommere og påtalejurister selv kan påvirke hvordan de administreres. Frykten er at tilfeldig valgte medlemmer ikke vil kunne holdes ansvarlig på samme måte som valgte representanter, og dermed vil være mer sårbare for politisk press.

Ny disiplinærordning

Reformen innebærer også at disiplinærsaker flyttes til et eget råd.

Dette rådet skal bestå av 15 medlemmer der tre utnevnes av presidenten selv, tre trekkes fra en liste over jusprofessorer og advokater fastssatt av parlamentet, og ni medlemmer velges tilfeldig blant påtalejurister og dommere.

Også her er det frykt for at tilfeldig valgte medlemmer vil være sårbare for politisk press.

Til sist har den foreslåtte ankeordningen blitt kritisert.

Med dagens system kan disiplinærsaker ankes til høyesterett. Reformen som foreslås innebærer at det nye disiplinærrådet selv skal behandle ankesaker. Dette har skapt bekymring for rettssikkerheten i disiplinærsaker.

Vendetta mot domstolene?

Summen av forslagene har fått varsellampene til å gå i deler av italiensk politikk.

– Denne reformen vil demontere maktfordelingen i grunnloven. Bak forslaget ligger et ønske om å straffe domstolene, sier parlamentsmedlem Debora Serracchiani fra det sentrumsorienterte venstrepartiet Demokratene til Financial Times.

– Regjeringen ønsker fritt handlerom, for å oppnå det må de fjerne domstolenes blikk fra regjeringen, fortsetter hun.

Melonis forhold til domstolene har ikke vært knirkefritt så langt, skriver den samme avisen. Siden hun ble valgt i 2022 har domstolene blant annet slått ned på regjeringens ønske om å anholde asylsøkere på sentre i Albania, og å bygge en bro til Sicilia basert på en tjue år gammel anbudsrunde.

I kampanjematerialet for reformforslaget sier partiet Brødre av Italia at avstemingen er en mulighet til å handle for alle som er skeptiske til disse dommene. 

Også dette har blitt tatt som et tegn på at regjeringen ønsker å legge bånd på den dømmende makt.

Knapt ja-flertall

Reformforslaget har allerede fått flertall to ganger i begge husene i det italienske parlamentet. Ettersom det ikke ble oppnådd flertall på to tredjedeler, krever den italienske grunnloven at forslaget avgjøres gjennom folkeavstemning.

Under én uke før italienerne går til urnene viser en sammenstilling fra Financial Times et knapt ja-flertall, etter en lang periode med oppgang for nei-siden. Det er altså fortsatt uklart hva folkets dom blir den 23. mars.