Tonje Hovde Skjelbostad, advokat i Legalis.
Tonje Hovde Skjelbostad, advokat i Legalis.

– Spar oss for «mangfoldsvasking»

– Som leder i et advokatfirma er jeg i en posisjon der jeg faktisk kan påvirke, og hvis jeg da blir oppfattet som en «gnålende feminist» så tenker jeg at advokatbransjen trenger flere av dem, sier advokat og Legalis-partner Tonje Skjelbostad.

Publisert Sist oppdatert

«Det enkle budskapet denne forsiden formidler, er at det som må til for å bli partner, er å være mann

Det skrev en kvinnelig advokat på Facebook om Advokatbladets januarutgave der temaet var veien til partnerskapet.

I artikkelserien hadde Advokatbladet intervjuet fem kvinnelige og fire mannlige partnere, men på forsiden var det bare menn: En kvinnelig partner som skulle ha vært med på forsidebildet, meldte koronaforfall i siste liten.

Dette førte til reaksjoner: I mars la journalist og jurist Benedicte Ramm, som jobber i Dagens Næringsliv, ut et bilde av forsiden og en kommentar i Facebook-gruppen DN Kvinner. Gruppen har over 35.000 følgere.

Innlegget til DN-journalist Benedicte Ramm har fått over fem hundre «likes». En av de avbildede på forsiden er Fredrik L. Ellingsen i Selmer. Han synes det er bra at temaet debatteres, og tar ikke kritikken mot forsiden personlig. – Selv heier jeg på likestilling, og mener at kjønnsubalansen er en utfordring i bransjen. Det er en stor overvekt av kvinner på jusstudiet og på juniornivå i advokatfirmaene, og så blir det slankere og slankere oppover i systemet. Så det er helt klart at man ikke er der man ønsker å være, sier Ellingsen.
Innlegget til DN-journalist Benedicte Ramm har fått over fem hundre «likes». En av de avbildede på forsiden er Fredrik L. Ellingsen i Selmer. Han synes det er bra at temaet debatteres, og tar ikke kritikken mot forsiden personlig. – Selv heier jeg på likestilling, og mener at kjønnsubalansen er en utfordring i bransjen. Det er en stor overvekt av kvinner på jusstudiet og på juniornivå i advokatfirmaene, og så blir det slankere og slankere oppover i systemet. Så det er helt klart at man ikke er der man ønsker å være, sier Ellingsen.

Flere advokater var blant dem som reagerte:

«Kvinner og etniske minoriteter har ikke noen lett inngang i partnerskapene i advokatfirmaer i Norge i dag, tvert imot. Minoriteter som tas opp som partnere (både kvinner og etniske minoriteter), må overlevere for å få innpass i mannsdominerte hvite partnerskap», skrev SANDS-partner Åshild Fløisand.

- Ingen ting skjer hvis ingen gjør noe

I et Twitter-innlegg med bilde av bladets forside om «Veien som gjør deg til partner», og med tittelen «La meg gjette … Vær mann?», var også advokat Tonje Hovde Skjelbostad blant dem som skapte stort engasjement rundt mangfoldsdebatten i bransjen.

Selv er hun daglig leder og partner i Advokatfirmaet Legalis og konsernet Alt Legalt i Oslo.

Med tilbakemeldinger i kommentarfeltet som «kun mennesker uten ekte problemer i livet reagerer på slikt», mener hun at likestillingen i advokatbransjen på ingen måte er i mål.

– Hvis ingen sier eller gjør noe, så skjer det jo heller ingen ting. Som leder i et advokatfirma er jeg i en posisjon der jeg faktisk har mulighet til å påvirke, og da synes jeg at dette er et ansvar jeg også må påta meg.

Ansvar i toppen

Samtidig er kjønnsmangfold et tema som det ikke alltid er like enkelt å rope høyt om, påpeker Skjelbostad.

– Hvis man sier tydelig ifra står man gjerne i fare for å bli oppfattet som en «gnålende feminist». Det er jo mye enklere å la være å pirke i disse tingene, men det er unnlatelsessynd, synes jeg.

Tonje Hovde Skjelbostad.
Tonje Hovde Skjelbostad.

– Det er et problem for kvinnene og samfunnet dersom cirka halvparten av advokatstokken – som åpenbart bidrar til den stadig større verdiskapningen i bransjen – ikke får ta del i de økonomiske utbyttene her. Når jeg i tillegg får høre fra unge jusstudenter at de ser på advokatbransjen med en bismak siden rommet for mangfold er så smalt; da er det åpenbart ikke gjort nok.

– Partnere uten eierandel som «sminke»

Her må toppene i advokatfirmaene være bevisste og ta aktive valg for å bedre likestillingen dersom dette er noe de er opptatt av, mener hun.

– Er man ikke opptatt av det, så er det også et valg. Vi kan i hvert fall spares for «mangfoldsvasking» i form av kvinnelige «partnere» som ikke har eierandeler, eller annen sminking.

– Et partnerskap har gjerne tendenser til å rekruttere nye mennesker som er nokså like en selv. Dette er naturlig, men da er det desto viktigere at man aktivt forsøker å bryte ut av denne tralten som man kanskje ikke merker at man har havnet inn i engang. Også de enkelte advokatene i disse firmaene må velge å ta et ansvar her, påpeker hun.

Har troen på den yngre generasjonen

I tillegg til mannsdominansen i toppen, er nok også alder en faktor som spiller inn i likestillingsproblematikken, tror Skjelbostad.

– Det er ikke utenkelig at den eldre garde har litt andre forventninger til arbeidsfordeling i hjemmet og til oppfølging av barn og lignende, enn det som er vanlig for de yngre. Det er også få av de eldre som har små barn og som har sjongleringen mellom jobb og småbarnsliv friskt i minne. Dette gjør at det blir en viss forskjell på de som er godt etablerte i bransjen, og de yngre som ønsker seg opp og frem i bransjen – og som samtidig ønsker å ha et familieliv på siden.

– Her er nok tiden vår venn, fordi den yngre generasjonen stiller strengere krav til work-life-balance enn det som har vært normen tidligere. Dersom den konservative bransjen ikke tilpasser seg disse holdningsendringene, står man i fare for å miste de unge, kloke hodene. Dette er en utfordring vi må jobbe kontinuerlig med, og som det er viktig at man tør å engasjere seg i, understreker Skjelbostad.

Powered by Labrador CMS