Martin Bernsen i PST, Politiets Sikkerhetstjeneste.Foto: Gorm Kallestad / NTB
– I lys av trusselbildet påvirker streiken PSTs arbeid i de mest alvorlige sakene
Selv om de nasjonale skyggeadvokatene er i streik, vil PST fortsette å fremme saker for domstolene, opplyser seniorrådgiver Martin Bernsen i PST. Han nevner terrorplanlegging som eksempel på saker som vil kunne rammes av streiken.
I helgen ble det kjent at sikkerhetsklarerte skyggeadvokater som oppnevnes i saker hvor PST, Etterretningstjenesten og politiet begjærer bruk av skjulte tvangsmidler mot mistenkte personer, tas ut i streik fra mandag 4. mars.
Streiken er initiert av Forsvarergruppen i Advokatforeningen for å sette press på regjeringen til å heve den offentlige rettshjelpssatsen. En opptrapping er varslet dersom foreningen ikke blir hørt med sine krav.
Annonse
Hva er en skyggeadvokat?
Også kalt «nasjonal samfunnsadvokat».
Dette er hemmelige og sikkerhetsklarerte advokater som er rettslig oppnevnt for å ivareta rettssikkerheten til de som utsettes for skjult etterforskning fra politiet, PST og Etterretningstjenesten.
Den skjulte etterforskningen kan innebære tvangsmiddelbruk for eksempel i form av kommunikasjonskontroll, teknisk sporing og overvåkning.
De skjulte tvangsmidlene kan rettes mot mistenkte personer i alt fra terroretterforskning til saker om organisert kriminalitet, nettovergrep og narkotikalovbrudd.
Les mer om bakgrunnen for streiken i faktaboksen nederst i saken.
Kan ramme saker om terrorplanlegging
Det er ikke offentlig kjent hvor mange eller hvem de streikende skyggeadvokatene er, og både E-tjenesten og PST er ordknappe i sine svar på spørsmålet om hvordan streiken vil ramme dem.
Ifølge seniorrådgiver Martin Bernsen i PST er det først og fremst de alvorlige sakene som vil påvirkes av at skyggeadvokatene legger ned arbeidet sitt.
– I lys av trusselbildet er det klart at denne
streiken har innvirkning på den delen av PSTs arbeid som handler om de mest
alvorlige sakene våre, sier Bernsen.
Han nevner terrorplanlegging som eksempel på den typen alvorlige saker det her er snakk om.
Martin Bernsen i PST.Foto: Gorm Kallestad / NTB
Hvor mange slike saker som vil rammes av streiken, er gradert informasjon, ifølge Bernsen.
Han påpeker også at det er domstolene som må ta stilling til hvordan disse sakene håndteres dersom skyggeadvokatene ikke stiller opp.
– PST kommer til å fortsette og fremme saker for domstolen, understreker han.
– Det
vil være underlagt taushetsplikt, sier han, og oppgir samme svar på oppfølgingsspørsmålet om hvor mange saker det omtrent vil være snakk om.
Yngve Svendsen, sorenskriver i Oslo tingrett.
Advokatbladet har også vært i kontakt med E-tjenesten, som svarer følgende på spørsmålet om hvordan streiken vil ramme dem:
– Advokatstreiken kan potensielt ramme våre graderte saker som
ikke vil bli behandlet i forbindelse med en streik.
– Utover dette har vi ingen kommentar, sier kommunikasjonssjef Ann-Kristin Bjergene.
– Terrortrusslen mot Norge er reell
Selv om hverken domstolene, PST eller E-tjenesten ønsker å
uttale seg om antallet saker som står i fare for å bli berørt av
advokatstreiken, er det grunn til å tro at skyggeadvokatenes fravær vil merkes.
I PSTs nasjonale trusselvurdering for 2024, fremgår det at terrortrusselen mot Norge er reell og at terrortrusselnivået befinner seg på moderat nivå – det vil si på nivå tre av fem på skalaen.
«Vi vurderer det som mulig at både ekstreme
islamister og høyreekstremister vil forsøke å gjennomføre terrorhandlinger i
Norge i 2024», skriver PST.
Videre understrekes det at angrepsplanlegging i vestlige land økte i
2023 sammenliknet med de to siste årene.
«Denne trenden forventes å fortsette i 2024», mener PST, som også trekker frem at samlingssteder for
LHBTQ+-personer og religiøse samlingssteder har fått økt aktualitet som terrormål.
«Denne vurderingen baserer
seg på målutvelgelsen i gjennomførte og
avvergede terrorangrep», fremgår det av rapporten.
Derfor streiker advokatene
Advokatforeningen krever at regjeringen hever rettshjelpssatsen i revidert nasjonalbudsjett, som legges frem i midten av mai.
Ifølge tall fra Advokatforeningen har den offentlige
rettshjelpssatsen hatt en realnedgang de siste tjue årene.
«Bare de siste ti årene har rettshjelpssatsen opplevd en realnedgang på 9 prosent. Over samme periode har prisene til advokater som jobber for egenbetalende privatpersoner hatt en realøkning på 17 prosent», heter det på Advokatforeningens informasjonssider om streiken. Til sammenligning har en gjennomsnittlig norsk årslønn økt med tretti prosent, ifølge Advokatforeningen.
Rettshjelpssatsen i Norge er på 1215 kroner i 2024. Samtidig betaler staten sine egne advokater i Regjeringsadvokaten 1850 kroner, altså 635 kroner mer pr. time.
Da advokatene aksjonerte for økt rettshjelpssats i 2021 /
2022, ble streiken avsluttet ved at Advokatforeningen og Justis- og
beredskapsdepartementet i juni 2022 kom til enighet om å etablere et uavhengig salærråd. Salærrådet skal hvert år komme med en anbefaling til departementet om nivået på rettshjelpssatsen, reisefraværsgodtgjørelsen og stykkprissatsene.
Salærrådet skal ta hensyn til lønns- og
prisutviklingen, relevante
økonomiske utviklingstrekk og indekser, slik som SSBs indeks for juridisk
tjenesteyting, budsjettmessige
konsekvenser, forhold ved
kostnads- og produktivitetsutviklingen ved behandlingen av straffesaker og
benefiserte saker og rettspolitiske
målsettinger i sine anbefalinger om hva som er et bærekraftig nivå for rettshjelpssatsen, reisefraværsgodtgjørelsen og stykkprissatsene.
Rådet består av høyesterettsdommer Arne Ringnes, økonomiprofessor Karen Helene Ulltveit-Moe og lagdommer Per Jordal.
«Formålet med avtalen er å sikre en bærekraftig økning av rettshjelpssatsen og fastlegge prosessen for konsultasjoner mellom partene i forbindelse med fastsetting av satsen», heter det i avtalen.
Det står også at «departementet erkjenner viktigheten av en bærekraftig rettshjelpssats for å oppfylle statens forpliktelser om forsvarlig rettshjelp til borgerne og forplikter seg til en økning av satsen».
I anbefalingen fra 2022 mente rådet at en bærekraftig sats ville ligge på 1385 kroner. I 2023 mente rådet at en bærekraftig sats ville ligge på 1464 kroner. Regjeringen satte satsen for 2024 til 1215 kroner, som er 249 kroner lavere enn Salærrådet mener er bærekraftig. Regjeringen har ikke kommentert Salærrådets anbefaling i budsjettet.
Advokatforeningen mener at regjeringen begår et løftebrudd ved ikke å følge Salærrådets anbefalinger.
I første omgang har Advokatforeningen tatt ut de hemmelige, faste skyggeadvokatene som påtar seg oppdrag for PST og Etterretningstjensten i Oslo i streik, samt advokater som tar oppdrag om kommunikasjonskontroll for politiet i Bergen og Stavanger. Streiken skal i første omgang vare i fire
uker.
