- NAVs praksis ved behandling av ung ufør-tillegg er for streng

Retten til ung ufør-tillegg ble inntatt i folketrygdloven i 1981, og er i dag nedfelt i lovens § 12-13. Garantiordningen for unge uføre innebærer at mennesker som blir uføretrygdet i tidlig alder, kan ha rett på en minstesats som er høyere enn for andre uføre.

På denne måten kan man kompensere for manglende muligheter til å delta i pensjonsgivende arbeid, og dermed sikre bedre levekår for unge uføre.

Om lag ti år etter at minstesatsen for unge uføre ble inntatt i folketrygdloven, publiserte Regjeringen i sin velferdsmelding at antall stønadsmottakere ble langt høyere enn først forutsatt. Dette gjorde det nødvendig med en lovendring, hvor vilkårene for å motta ung ufør-tillegg ble skjerpet.

Etter dette ble vilkårene for å motta ung ufør-tillegg strengere, og i dag kreves det etter folketrygdloven § 12-13 at man har en «alvorlig og varig sykdom» som er «klart dokumentert» før «fylte 26 år».

Flere og flere blir ufør i ung alder

Vilkårene for å motta ung ufør-tillegg er strengere enn for å motta ordinær uføretrygd.

Hvorvidt en stønadsmottaker skal ha krav på ung ufør-tillegg har siden lovfestingen vært et diskusjonstema i media. Det er ingen hemmelighet at den norske velferdsstaten nyter godt av at flest mulig er i arbeid. Politikere synes derfor hele tiden å lete etter gode løsninger for at antallet unge uføre skal holdes nede.

Samtidig viser undersøkelser at stadig flere blir ufør i ung alder.

NAV behandler årlig flerfoldige søknader om retten til ung ufør-tillegg. Innstrammingen i lovens vilkår, samt presset fra politikere om at unge uføre skal holdes nede, kan ha vært en påvirkningskraft på NAVs praksis ved behandlingen av søknader om ung ufør.

Man kan i den sammenheng stille seg spørsmålet om NAV praktiserer vilkårene for strengt i forhold til hva som er gjeldende rett etter folketrygdloven § 12-13.

- Ikke i tråd med gjeldende rett

Ved NAVs vurdering om den enkelte har krav på garantiordningen for unge uføre, gjennomføres det en konkret og skjønnsmessig vurdering av det enkelte tilfellet, hvor vilkårene i § 12-13 er kjernen for behandlingen av de ulike søknadene.

Ettersom det finnes utallige alvorlige sykdommer som kan gi rett til ung ufør-tillegg, er det nødvendig at NAV foretar en skjønnsmessig vurdering etter den enkelte stønadssøkers behov. Det kan likevel ikke legges skjul på at slike vurderinger kan gi grunnlag for en intern praksis hos NAV som ikke nødvendigvis er i tråd med gjeldende rett.

Dette må særlig ses i lys av at nesten en tredjedel av statsbudsjettet går til trygde- og pensjonsutbetalinger fra NAV. Dette kan bidra til at NAV er presset til å holde kostnadene nede ved utbetalinger til blant annet unge uføre.

Unge med diffuse lidelser får avslag

Jussformidlingen bistår flere enkeltpersoner som mottar avslag på søknad om ung ufør-tillegg. En gjenganger er at personer med diffuse lidelser, slik som kronisk utmattelsessyndrom (ME), mottar avslag på sin søknad.

Med diffuse lidelser menes sykdommer som vanskelig kan konstateres ved medisinske undersøkelser. Slike sykdommer krever ofte mer langvarig observasjonstid av den enkelte stønadssøker, slik at man kan kartlegge hvorvidt sykdommen påvirker den enkeltes dagligliv og arbeidsliv.

I en dom fra trygderetten, TRR-2015-4159, viser NAV i sine anførsler til at alvorlighetsvilkåret i ftrl. § 12-13 «først normalt vil være oppfylt» når «den som er rammet hovedsakelig er sengebunden». Retten uttaler derimot at det «ikke er rettskildemessig dekning» for at alvorlighetsvilkåret først er oppfylt når den rammede hovedsakelig er sengebunden.

- Strengere enn det som er nedfelt i loven

Dommen kan være et eksempel på at NAVs skjønn går utover rammene for det som loven gir rettskildemessig grunnlag for, og at NAVs praksis ved behandling av ung ufør-tillegg dermed er for streng i forhold til det som er nedfelt i loven.

Jussformidlingen har nylig behandlet en sak hvor en person med ME fikk avslag på ung ufør. I NAVs vurdering ble det konstatert at alvorlighetsvilkåret ikke var oppfylt ettersom vedkommende ikke hadde «alvorlig/sengeliggende ME».

Ettersom ME er en diffus lidelse, hvor symptomtrykket vil variere innad hos den enkelte med diagnosen, er Jussformidlingen av den oppfatning at NAVs vurdering i denne saken ikke er egnet til å belyse hvorvidt alvorlighetsvilkåret i ftrl. § 12-13 faktisk er oppfylt.

Liten veiledning i Folketrygdloven

Dersom NAV ifølge sitt rundskriv, R12-00-H18, skal foreta en vurdering hvor «alvorlighetsgraden av sykdommen og dens følgetilstander» er det avgjørende, må NAV gjennomføre en grundigere vurdering av hvilke følger sykdommen har for den enkeltes arbeidsliv og dagligliv.

Hvorvidt NAV praktiserer vilkårene om rettighetene til ung ufør-tillegg for strengt i forhold til gjeldende rett, er usikkert. Folketrygdloven § 12-13 og dens lovforarbeider gir liten veiledning for den nærmere skjønnsmessige vurderingen.

Jussformidlingen vil likevel påpeke viktigheten av at stønadssøkeres rettigheter blir behandlet direkte opp mot lovens vilkår, slik at NAV verken tar i bruk en strengere eller mildere praksis for at en person skal kunne omfattes av garantiordningen for unge uføre.