Merete Smith forsvarer etter-utdanningsordningen. Foto: Monica Kvaale

Norge har verdens nest beste rettsstat, men hvem bryr seg

Norge har en av verdens beste rettsstater, men det er et paradoks at de fleste politikere er mer opptatt av andre ting, skriver Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen, i denne kommentaren.

World Justice Project (WPJ) er en uavhengig, tverrfaglig organisasjon som arbeider for å fremme rettsstatlige prinsipper over hele verden. Kjenner du til den? Den ble stiftet på initiativ av tidligere president i den amerikanske advokatforeningen (ABA) William H. Neukom, i 2006. Organisasjonen har siden den tid blitt et referansepunkt i mange rettsstatlige debatter, og er mest kjent for å ta temperaturen på rettsstaten i 113 land – gjennom utarbeidelsen av «Rule of Law Index».

Reduserer korrupsjon

Indeksen er en metodisk vurdering av informasjon som innhentes fra 110.000 husholdninger og 3000 eksperter fra de landene som evalueres. WPJ hevder at rettsstaten reduserer korrupsjon, motvirker fattigdom og sykdom, og beskytter innbyggerne mot små og store overgrep. De mener den er et grunnlag for fred mellom nasjoner, og at den fremmer tillit, rettferdighet og like muligheter i befolkningen. Samt at den skaper økonomisk og kulturell utvikling, bidrar til etterrettelighet for politikere og myndigheter – og fremmer respekt for grunnleggende rettigheter.

«The rule of law is not just the rule of lawyers and judges: All members of society are stakeholders», skriver organisasjonen i sin definisjon av rettsstaten.

En motor i samfunnsutviklingen

Er det slik? Er rettsstaten virkelig så omfattende og viktig? Selv vi jurister og advokater har nok lett for å tenke på rettsstaten som et rettslig tema, men den er langt viktigere enn som så. Rettsstaten er en motor i samfunnsutviklingen, setter en minstestandard for likhet i befolkningen, og er en modererende kraft i politikken. En god rettsstat sørger ganske enkelt for at resten av samfunnet virker.

Da Rule of Law Index for 2017/2018 ble offentliggjort for kort tid tilbake, endte Norge på en andreplass – med samme poengsum som Danmark på førsteplass. Nummer to ble vi også sist, i indeksen for 2016. Det er flere interessante observasjoner å lese ut av årets indeks, blant annet at langt flere land har fallende score enn stigende. Og det er særlig innenfor kategorier som fundamentale rettigheter og demokratiske begrensninger i myndighetenes maktutøvelse, som viser en fallende tendens. Mange har hevdet at vi opplever en tid hvor rettsstaten er under press i store deler av verden. Årets indeks gir dessverre støtte til dette deprimerende synet.

Ville kappet om å ta æren

Det er imidlertid et annet forhold jeg har lyst til å løfte frem i denne omgang, nemlig den manglende interessen som indeksen skaper her hjemme. Hadde Norge kommet helt i toppen av en annen viktig indeks, det være seg innovasjonsevne i næringslivet, læring i skolen eller reduksjon i utslipp av klimagasser, ville politikerne ha kappes om å ta æren for det strålende resultatet. Vår andreplass i Rule of Law Index forbigås i larmende stillhet.

Hvorfor skryter ikke politikerne av den flotte rettsstaten de har vært med å bygge opp? Det blir bare spekulasjoner fra min side, men kanskje de rett og slett ikke forstår hva den gjør, og hvor viktig den er? Jeg vil oppfordre alle til å gå inn på nettsidene til WJP og lese om rettsstatens betydning. Kanskje kan dette være en øyeåpner også for mange av oss som jobber med rettslige spørsmål, og gjøre oss flinkere til å sette ord på rettsstatens betydning når vi møter politikere, myndigheter og folk flest.

Det er nemlig et paradoks at de fleste politikere er opptatt av helse, likhet, rettferdighet, tillit og kunnskap i befolkningen – men ikke av rettsstaten. For et av de viktigste verktøyene i arbeidet med å sikre disse verdiene vi alle setter så høyt, er sannsynligvis nettopp rettsstaten.

Se hele Rule of law-indeksen her.

Powered by Labrador CMS