Lovutvalget for selskapsrett består av Filip Truyen (bildet), Atle Degré, Gudmund Knudsen, Åse Koll Lunde, Tor Bechmann og Kåre Idar Moljord. Foto: Privat
Lovutvalget for selskapsrett består av Filip Truyen (bildet), Atle Degré, Gudmund Knudsen, Åse Koll Lunde, Tor Bechmann og Kåre Idar Moljord. Foto: Privat

Ny aksjelov: Villedende og i motstrid

Advokatforeningen er svært kritisk til flere punkter i forslag til ny aksjelovgivning, og peker på at lovteksten flere steder ikke tilfredsstiller kravene til god lovgivning.

Publisert

Regjeringen vil forenkle aksjelovene og stiftelseslovene. Et utvalg ledet av BI-professor Tore Bråthen foreslår i NOU 2016:22 (Aksjelovgivning for økt verdiskapning) blant annet disse endringene i aksjeloven og allmennaksjeloven:

  • Kravet til minste aksjekapital reduseres fra 30.000 kroner til 1 krone.
  • Økt bruk av elektroniske løsninger.
  • Krav om en rekke særattestasjoner oppheves.
  • Oppbevaringstid for selskapsdokumentasjon reduseres til fem år.
  • Styrets handleplikt ved tap av egenkapital forenkles og presiseres.
  • Vesentlige endringer i aksjelovene § 3-8 om avtaler mellom selskapet og aksjonærer eller medlemmer av selskapets styre.
  • Forenklede regler for aksjeselskaper hvor alle aksjonærene er styremedlemmer. I en rekke sakstyper skal generalforsamlingen kunne treffe beslutning uten styrets forutgående forslag.

Advokatforeningen er positiv til å «forenkle aksjelovgivningen med tanke på å lette de økonomiske og administrative byrdene for selskapene», skriver foreningen i en omfattende høringsuttalelse, som er forelagt Lovutvalget for selskapsrett, ledet av Wikborg Rein-partner Filip Truyen.

Overser kreditorene

Foreningen er derimot kritisk til at Bråthen-utvalget har det foreningen mener er et «selskaps- og aksjeeierperspektiv», og «savner en generell drøftelse av og om i hvilken utstrekning de forslag som fremmes svekker kreditorvernet, og savner også en nærmere avveining av de ulike kryssende interesser mot kreditorinteresser i enkeltforslagene».

Advokatforeningen mener at særlig forslagene om større grad av «formløshet» [«hensiktsmessig måte»] i kommunikasjonsform og «sammenfall av styret og generalforsamlingen» vil kunne bidra til å skape uklare ansvarsforhold, bevisutfordringer og dermed et svekket kreditorvern i søksmålssituasjoner», heter det i høringsuttalelsen.

«Direkte motstrid»

Det skal vanligvis ikke være nødvendig å undersøke i lovforarbeidene for å finne ut hva lovgiver har ment, tvert om bør lovgivers intensjon komme til uttrykk i selve lovteksten, og ikke i forarbeidene, påpeker foreningen.

«Lovgivning gjennom forarbeidene bør unngås. Langt mindre må det være direkte motstrid mellom uttalelser i forarbeidene og selve lovteksten. Forenkling bør gå ut på enkelhet for bruker, ikke lovgiver. Aksjelovene har en svært bred og sammensatt brukergruppe. Behovet for klarhet og forutsigbarhet må ikke undervurderes. At en lovbestemmelse er enkel, behøver ikke å bety at regelen som skal utledes fra den er klar», skriver foreningen.

«Etter å ha gjennomgått utredningen tilfredsstiller ikke utredningen på alle punkter kravene til god lovgivning som er nevnt i avsnittet over. Vi omtaler nedenfor flere steder der det ikke er samsvar mellom utvalgets premisser og lovteksten, eller der utvalgets intensjon ikke er reflektert i lovteksten. Dette skaper en uheldig usikkerhet om hva den aktuelle rettsregelen går ut på, og motvirker således ønske om forenkling av regelverket», skriver foreningen.

Advokatforeningen peker på en rekke utydeligheter i forslaget, her er et lite utvalg:

Om selskapets og aksjeeiernes meldinger:

«Advokatforeningen er enig i at lovgivningen bør legge til rette for bruk av elektronisk kommunikasjon, og at selskapet bør kunne bruke det i sin kommunikasjon med aksjeeierne uten at dette er uttrykkelig godtatt av aksjeeieren. (…) Når det knytter seg rettsvirkninger til en melding, typisk meldinger som er avgjørende for frister, er hensynet til notoritet viktig, både om meldingens innhold og når meldingen er avsendt eller mottatt. Etter vår syn ivaretar ikke uttrykket på en «hensiktsmessig måte» i utkastets § 1-6 første ledd dette hensynet.»

Om oppbevaring av selskapsdokumentasjon:

Styre- og generalforsamlingsprotokoller skal kunne kastes etter fem år, foreslås det. Dette er foreningen sterkt uenig i, og mener forslaget er «i beste fall villedende», og viser til «den betydning dokumentene kan ha som bevis i etterfølgende ansvarssaker og andre saker der selskapet, selskapets tillitsvalgte, aksjeeierne eller andre med tilknytning til selskapet er involvert. (…) Styre- og generalforsamlingsprotokoller og annen dokumentasjon kan ha betydning som bevis lenge etter utløpet av den foreslåtte femårsfristen».

Om bekreftelse av aksjeinnskuddet:

«Etter forslaget skal også advokater kunne bekrefte at selskapet har mottatt aksjeinnskuddet. (…) utkastet åpner for at revisor, finansinstitusjon og advokat skal kunne bekrefte innbetaling av aksjeinnskuddet uansett om dette er gjort opp i penger eller andre verdier. Dette er direkte i motstrid med motivene, som – i likhet med gjeldende rett - begrenser adgangen for finansinstitusjon til å bekrefte innbetaling av aksjeinnskuddet til der hvor aksjeinnskuddet gjøres opp i penger. Slik bør det under enhver omstendighet også være for advokater.

(…) Vi nevner for øvrig at det kan reises spørsmål ved om ansvar som en advokat måtte komme i på grunn av feilaktig erklæring om innbetaling av aksjekapital, dekkes av den obligatoriske sikkerhetsstillelsen for advokater.»

Om å redusere aksjekapitalen til 1 krone:

«Advokatforeningen er enig med utvalget i at aksjekapitalen har liten eller ingen betydning for selskapets kreditorer. (…) Vi vil likevel peke på at det har vært oppslag i pressen som kan tyde på en sammenheng mellom ufunderte selskapsetableringer og lav aksjekapital.»

Les hele høringsuttalelsen her.

25 høringer

I perioden fra 18.november 2016 til 27.januar 2017 avga Advokatforeningens ulike lovutvalg hele 25 høringsuttalelser.
Powered by Labrador CMS