Sorenskriver i Oslo, Yngve Svendsen.
Foto: Thea N. Dahl
NAV-rapporten: Oslo tingrett vil ha kulturendring i straffesaker
EØS-rettslige spørsmål må identifiseres også i straffesakene, mener sorenskriver Yngve Svendsen. Advokatforeningen tar til orde for at NAV-brukerne i sakene får fri rettshjelp.
NAV-rapporten Blindsonen har vært ute på høring, og flere høringsinstanser stiller seg bak Arnesen-utvalgets vurderinger og konklusjoner.
Den EØS-rettslige kompetansen i de alminnelige domstoler må styrkes, skriver sorenskriver Yngve Svendsen i Oslo tingrett i en kort høringsuttalelse.
NOU 2020: 9 Blindsonen
Slik konkluderer NAV-rapporten fra Arnesen-utvalget:
- Nav har over mange år praktisert folketrygdlovens krav til opphold i Norge for mottakere av sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklarings-penger i strid med trygdeforordningen og øvrig EØS-rett.
- Nav har hovedansvaret for feilpraktiseringen.
- Samtidig har Arbeids- og sosialdepartementet, Trygderetten, påtalemyndigheten, advokater, domstolene og akademia et betydelig ansvar.
- En fellesnevner er at ingen har viet tilstrekkelig oppmerksomhet til konsekvensene av EØS-retten, særlig etter innlemmelsen av den nye trygdeforordningen i EØS-avtalen.
- En viktig årsak til at oppholdskravet ble praktisert feil er manglende tilpasning av folketrygdlovens bestemmelser til de regler som følger av EØS-retten.
- Fravær av kritisk tenkning, god organisering, og opptreden i samsvar med det ansvar de ulike organer har, har medført at EØS-rettens betydning har befunnet seg i blindsonen til nær sagt alle involverte.
- Resultatet er at enkeltmennesker urettmessig har fått stanset ytelser, fått krav om tilbakebetaling av trygd, blitt stemplet som trygdemisbrukere, og også blitt idømt fengselsstraff på feilaktig grunnlag.
- Saken illustrerer hvordan det kan gå når de institusjonene som skal sikre at offentlige myndigheter ikke øver urett mot den enkelte, ikke har de ressursmessige forutsetningene for å gjøre dette, ikke er faglig oppdatert og heller ikke reagerer eller kommuniserer på adekvat måte.
Fra NOU'ens sammendrag
Han fremhever særlig betydningen av «at det utvikles en kultur i domstolene som gjør at dommere identifiserer EØS-rettslige spørsmål også i straffesaker».
«Læringspunktet om at det legges inn EØS-markører i lovtekst eller kilder nært til lovtekst, er av betydning for dommeres mulighet for å identifisere EØS-rettslige problemstillinger. Vi er også enig i at de alminnelige domstoler i større grad bør ta i bruk EFTA-domstolen for å avklare EØS-rettslige spørsmål», skriver Svendsen.
- Holdningsendring påkrevd
Advokatforeningen skriver i sin høringsuttalelse at granskningsrapporten gir mange grundige og treffende svar.
For at NAV skal kunne forvalte regelverket på en betryggende måte, trengs både en gjennomgripende holdningsendring fra politikernivå og nedover i organisasjonen, samt en vesentlig kompetanseheving på EØS-området, mener Advokatforeningen.
«En må, slik Advokatforeningen ser det, også vurdere om NAV sin vektlegging av rundskriv har gått utover NAVs evne til å foreta selvstendige vurderinger og kritisk tenkning til intern etablert praksis», skriver foreningen.
- Vanskelig å ha tillit
Foreningen er også bekymret for den avdekkede manglende oppfølgningen av Trygderettens kjennelser av prinsipiell betydning, og for at det kan være andre fagområder i NAV som ikke har fanget opp uenigheter om praktiseringen av regelverket.
Advokatforeningen mener det er vanskelig å ha tillit verken til at NAV selv vil være i stand til å identifisere de sakene som bør vurderes på nytt - eller komme til korrekt resultat i alle sakene. Feilpraktiseringen kan ha pågått helt tilbake til 1994, påpekes det i NAV-rapporten.
Den viser til at granskningsrapporten har konstatert at effektivisering av NAV har ført til at NAV «synes å mangle faglige og ressursmessige forutsetninger for å ivareta det fagansvaret det er tillagt på en god måte».
«En synes å stå overfor omfattende og gjennomgripende organisatoriske problemer, som må ryddes opp i for å unngå at tilsvarende feil skjer igjen.»
- Må få fritt rettsråd eller fri rettshjelp
Advokatforeningen påpeker også at det store flertallet av brukere som kan ha rettskrav mot NAV, faller utenfor dagens rettshjelpsordning.
Retten til fritt rettsråd eller fri rettshjelp bør derfor gjøres uavhengig av behovsprøving i disse sakene, mener foreningen.
«Dette vil, slik Advokatforeningen ser det, være et viktig bidrag for å sikre enkeltindividene den rettsikkerheten de har krav på, og samtidig bidra til å lette arbeidsbyrden for NAV ved sin identifisering og gjennomgang av saker med potensielle rettstap».
Høringsfristen for rapporten var 21. september. Høringssvarene kan du lese i sin helhet her.
