Henrik Bull, Ketil Bøe Moen, Håvard Ormberg, Morten Kinander, og Katinka Mahieu satt i panelet som diskuterte EFTA-domstolen
Henrik Bull, Ketil Bøe Moen, Håvard Ormberg, Morten Kinander, og Katinka Mahieu satt i panelet som diskuterte EFTA-domstolen

Dette må du huske på før du avgjør å forelegge en sak for EFTA-domstolen

Ifølge et ekspertpanel er det særlig én feil mange advokater gjør når de prosederer i Luxembourg.

Publisert Sist oppdatert

EFTA-domstolen

  • EFTA-domstolen er EFTA (Det europeiske frihandelsforbundet) sin domstol.
  • Består av tre dommere, én fra hvert EFTA-land som pt. er Norge, Island og Liechtenstein.
  • Hensikten med å opprette EFTA-domstolen var å sikre mest mulig ensartet tolkning av EU-rett i EU og EØS-området uten å gjøre norske domstoler direkte underlagt EU-domstolen.
  • EFTA-domstolen spiller en viktig rolle for å sikre en ensartet tolkning av EØS-regler og en effektiv beskyttelse av EØS-rettigheter i EFTA-statenes domstoler.

Kilde: Wikipedia

Mandag ettermiddag inviterte advokatfirmaet Thommessen til et førjulsseminar om hvordan advokater bør bruke muligheten til foreleggelse for EFTA-domstolen i Luxembourg.

For når bør du egentlig forelegge en sak for EFTA-domstolen, og når bør du la være?

Spørsmålet har vært aktuelt i de såkalte Fosen I og II-sakene, hvor Frostating lagmannsrett og Høyesterett stilte spørsmål til EFTA-domstolen om tolkningen av de samme reglene.

I Trygderettens kjennelser i NAV-sakene, hvor NAV har lagt en annen tolkning av EØS-retten til grunn enn Trygderetten, ble spørsmålet derimot ikke stilt.

- Advokaten må forklare

Ketil Bøe Moen er advokat hos Regjeringsadvokaten, og har prosedert en rekke saker for EFTA-domstolen.

– Det aller første som er viktig å nevne er at det er lett å undervurdere EØS-rettens rolle i norsk jus. Veldig mye av vår særlovgivning dreier seg om EØS-rett. Den går mye bredere enn man ofte tror, og alt det den angår kan det spørres om – også trygdelovningen, sa Moen.

Han tilla at dersom man som advokat ønsker en foreleggelse for EFTA-domstolen, også bør ha en kvalifisert mening om dette dreier seg om tolkningsspørsmål som reiser en viss tvil - ikke bare komme med anførselen.

- Da er det advokatenes primæroppgave å forklare hvorfor EØS-retten kommer til anvendelse. EØS-retten være relevant for løsningen, sa Moen.

- Må spisse problemstillingen

Katinka Mahieu er dommer i Oslo tingrett, tidligere utreder i EFTA-domstolen, og har vært partner i Advokatfirmaet Selmer.

Hun pekte på fire sentrale spørsmål som må avklares før en sak kan forelegges for EFTA-domstolen.

Tingrettssdommer Katinka Mahieu gav advokatene tips om hvilke spørsmål som må avklares før man forelegger en sak for EFTA-domstolen.
Tingrettssdommer Katinka Mahieu gav advokatene tips om hvilke spørsmål som må avklares før man forelegger en sak for EFTA-domstolen.

1. Hva går den EØS-rettslige problemstillingen i saken ut på?
- Det er ikke alltid så lett å forklare. Jeg tror det kan være lett å undervurdere hvor vanskelig det er å spisse spørsmålet tilstrekkelig.
2. Er EØS-retten avklart eller ikke?
- Hvis det ikke er tvil om tolkningen, er det ikke noe poeng å forelegge saken. Som advokat bør du forklare hva tvilen går ut på, hvor stor tvilen er, og hva som er de sentrale kildene.
3. Vil retten måtte ta stilling til de EØS-rettslige tolkningsspørsmålet for å avgjøre saken?
- Det kan hende at spørsmålet bare oppstår bare om den ene parts anførsler legges til grunn. I så fall må det fremgå.
4. Er det hensiktsmessig å forelegge tolkningsspørsmålet for EFTA-domstolen eller ikke?
- Om partene er enige om foreleggelse, vil dommeren sjelden si at det er uhensiktsmessig. I praksis vil det også ha en viss betydning hvor stor forsinkelsen av saken vil bli, og hvilke kostnader det vil medføre. I tillegg vil proporsjonalitetsprinsippet ha betydning, altså at kostnaden må stå i rimelighet til sakens betydning.

- Ikke kast bort tiden

Håvard Ormberg er utreder i kabinettet til den norske dommeren Per Christiansen i EFTA-domstolen. Han mener mange advokater burde bruke tiden bedre.

- Det skriftlige innlegget er hovedinnlegget i saken. I den muntlige høringen er det mange som kaster bort tiden sin på å gjenta det skriftlige innlegget, påpekte Ormberg.

I forbindelse med NAV-saken har noen hevdet at EFTA er fremmed rett, og at det kan være noe av årsaken til at feilene kunne skje. Ormberg mener det beror på en misforståelse.

- All den tid EØS-avtalen er inntatt som norsk lov, er det en fascinerende påstand. Da er det iallfall ikke fremmed rett. At den er komplisert har aldri vært en unnskyldning for ikke å anvende norsk rett, argumenterte Ormberg.

«NAV-engstelse»

Også tingrettsdommer Mahieu kom inn på NAV-skandalen.

– Flere av oss i tingretten har nok kjent på det en kollega nylig kalte for «NAV-engstelse», altså frykten for å overse at saken har en EØS-rettslig dimensjon. Jeg har spurt meg selv om jeg som dommer kunne ha gjort en NAV-feil. Det er et veldig ubehagelig spørsmål, og jeg har ikke fått et godt svar. Men jeg tror «NAV-engstelse» kan være bra for rettsikkerheten, i den forstand at vi dommere og dere advokater spør oss selv litt oftere om en sak kan reise EØS-rettslige spørsmål, oppfordret Mahieu.

Wikborg Rein-partner og leder av Advokatforeningens lovutvalg for forvaltningsrett, Kaare Shetelig, var en av dem som tok ordet etter innleggene. Han presiserte at advokatene først og fremst har en interesse av å ivareta klientens interesse - ikke nødvendigvis opplyse om rettstilstanden.

Wikborg Rein-partner Kaare Shetelig var blant advokatene som tok ordet i debatten.
Wikborg Rein-partner Kaare Shetelig var blant advokatene som tok ordet i debatten.

Taktiske anførsler?

Med henvisning til NAV-sakene henvendte han seg til tingrettsdommer Mahieu.

- Det kan være dere nå vil få en flom av EØS-anførsler. Hvordan håndterer dere konflikter der den ene parten ser seg tjent med å forelegge saken for EFTA-domstolen, mens den andre parten mener dette vil være kostnadsdrivende og en faktum-sak?, undret Shetelig.

Dommer Mahieu svarte slik;

- Det er helt legitimt å ha interesser. Svaret er aktiv saksforberedelse. Vi som dommere må ikke la det skli ut, men sette av tid der vi får gjort det - og tvinge advokatene til å avklare det som er nødvendig. Advokatene trenger ikke synliggjøre taktikken sin i møtet. Dere kan også unnlate å klargjøre enkelte spørsmål - men det er likevel vår jobb å bore nok i dette til at vi ikke ender opp med å kaste bort tiden til advokatene, og pengene til klientene deres, fastslo Mahieu.