Peter C. Frølich er Høyres justispolitiske talsmann, og annen nestleder i Stortingets justiskomité.
Peter C. Frølich er Høyres justispolitiske talsmann, og annen nestleder i Stortingets justiskomité.

Høyre går inn for lavere minstestraffer

- Jeg har snakket med to lekdommere som frifant i voldtektssaker fordi straffen var for høy, sier justispolitisk talsmann Peter C. Frølich.

Publisert Sist oppdatert

- Jeg vil utvide strafferammene i begge ender. Jeg er tilhenger av høye straffer der det er fortjent, og lavere straffer der det er hensiktsmessig. Jeg er glad for at et enstemmig Høyre har gått inn for dette, sier Peter C. Frølich, justispolitisk talsmann i Høyre til Advokatbladet.

Høyre har sitt landsmøte i helgen, og har vedtatt flere nye punkter innenfor justispolitikken.

Ett punkt lyder slik: «Gi dommerne større tillitt og handlingsrom i straffeutmålingen ved å både redusere minstestraffer og øke maksstraffene.»

- Minstestraffer binder dommerne i for stor grad. Norske dommere er kloke og ansvarlige. De bør gis større tillit og rom til å kunne fastsette en straff som passer den enkelte situasjon, sier Frølich.

Intensjonen med å gi dommerne økt rom for bruk av skjønn, er å få flere dømt, understreker han.

- Jeg har snakket med to lekdommere som frifant fordi de mente minstestraffen var for høy. Jeg har også snakket med et voldtektsoffer som lot være å anmelde voldtekten fordi hun kjente overgriperen. Hun mente at han fortjente straff, men ikke så streng straff. Dette er nok ikke enkelttilfeller. Her har minstestraffen virket mot sin hensikt. Slik bør det ikke være, sier Frølich videre.

Minstestraffen for voldtekt er tre års fengsel, mens normalstraffen er fire år.

- Høye straffer gir frifinnelser

Bistandsadvokatutvalget i Advokatforeningen har i flere år arbeidet for å få redusert minstestraffen, og mener også at et for høyt straffenivå både fører til at en del saker ikke blir anmeldt, og at mange blir frifunnet.

Kristin Fagerheim Hammervik, leder i utvalget, har overfor Advokatbladet tidligere uttalt at et høyt straffenivå i voldtektssaker i praksis gir frifinnelser.

– Jeg har mange ganger erfart at beviskravet i praksis er blitt strengere. Det kan være en 19-åring som sitter og gråter i retten fordi livet hans er i ferd med å bli ødelagt. At det påvirker bevisvurderingen, er jeg helt overbevist om. Det skjer nok at vi får frifinnelser fordi straffen er for høy, sa Hammervik.

– Og vi har mer enn en gang registrert at jenter er redde for å anmelde, fordi de er redde for at straffen skal bli for høy, sa hun.

- Mest betente spørsmål

Stortingsrepresentant Peter Frølich har lenge arbeidet for å få redusert minstestraffen i voldtektssaker. I 2018 tok han til orde for dette i et intervju i Klassekampen, og i en debatt i regi av Advokatforeningen og Riksadvokaten.

Han omtalte saken «som det mest betente spørsmålet en justispolitiker kan begi seg ut på».

– Fordi det er så lett å gi et feil inntrykk. Intensjonen er å dømme flere, sa Frølich til Klassekampen.

– Norske dommere er noen av de klokeste i landet vårt. Den største testen var 22.juli-saken, og den ble bestått med glans. De fortjener å få utvidet dommerskjønnet. Jeg tror vi står overfor et paradigmeskifte, sa Frølich i debatten.

50 års maksstraff

Høyre har også vedtatt å utvide strafferammen for særlig grove forbrytelser, som eksempelvis terror, til femti år, samt å øke maksstraffen for flere straffbare handlinger begått samtidig.

- Dette forslaget tenker jeg ikke mye pent om, sa styremedlem i Forsvarergruppen og hovedstyremedlem i Advokatforeningen, Cecilie Nakstad, da forslaget fra Høyres programkomité ble kjent i fjor høst.

- Strafferammene vi har er vide nok og straffene er lange nok som de er. Jeg tror ikke høyere strafferamme er avgjørende for om en terrorist begår en terrorhandling. Det er nok helt andre ting som motiverer eller demotiverer framfor akkurat strafferammene, sa hun.

Regjeringen foreslo i 2016, da Anders Anundsen (Frp) var justisminister, å heve maksstraffen til 40 år i spesielt alvorlige saker. Forslaget møtte kraftig motbør i høringsrunden fra flere tunge instanser.

«Med utgangspunkt i et nytteperspektiv er det imidlertid bred enighet om at straffens tilsiktede virkninger, ikke minst prevensjonseffekt, avtar med straffens lengde. I alle fall når man nærmer seg dagens maksimumsstraff er det få, om noen, som vil regne med en ytterligere prevensjonseffekt av straffskjerpelse», skrev daværende riksadvokat Tor-Aksel Busch.

Mindre isolasjon

Høyre har også vedtatt å fastsette en minstenorm for sosialt samvær for innsatte i fengsel for å forhindre isolasjon, og et punkt om at det må unngås at straffedømte løslates rett fra høysikkerhetsfengsel. Målet er at de skal tilbys en bedre tilbakeføring til samfunnet gjennom lavsikkerhetsopphold og overgangsbolig, heter det i programmet.

Høyre vil også etablere en egen lov for barnehusene som tydeliggjør barnehusenes mandat.

Partiet vil også skjerpe vilkårene for prøveløslatelse, samt fjerne foreldelsesfristen for vold og flere typer seksuallovbrudd mot barn under 16 år.

Høyre vil også oppheve forbudet mot kjøp av seksuelle tjenester.

Powered by Labrador CMS