Njål Høstmælingen og Frode Elgesem har skrevet bok om næringsliv og menneskerettigheter. Her med redaktør Neslihan Cin.
Njål Høstmælingen og Frode Elgesem har skrevet bok om næringsliv og menneskerettigheter. Her med redaktør Neslihan Cin.

- MR-reglene gjør verden litt bedre

En norsk investering i Afrika førte til at seksuell trakassering av syv tusen kvinnelige ansatte ble satt på dagsorden, kom det frem i en debatt om næringsliv og menneskerettigheter i Oslo i forrige uke.

Publisert   Sist oppdatert

Under lanseringen av boken Næringsliv og Menneskerettigheter, skrevet av tidligere advokat Frode Elgesem og jurist Njål Høstmælingen, ble det debatt om hvordan næringslivet håndterer menneskerettighetene i praksis.

– I boken tilgjengeliggjør forfatterne kravene som stilles til norske aktører i lavkostland på en så ryddig måte at det må være nesten umulig for aktørene ikke å innarbeide menneskerettighetene i sitt arbeid, sa bokens redaktør, Neslihan Cin, da hun ønsket velkommen til lansering og paneldebatt i Universitetsforlaget.

Enormt mye har skjedd på området siden FNs bærende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, gjerne forkortet UNGP, ble implementert i 2011, fortalte Elgesem.

Boken er på 336 sider, og koster 699 kroner.
Boken er på 336 sider, og koster 699 kroner.

Mulighet for søksmål

– Prinsippene har blitt den globale standarden og har slått godt an, og det finnes massevis av stoff der ute. Poenget med boken er å samle og oppsummere dette så det blir nyttig og forståelig, sa Elgesem.

Han er nå dommer i Borgarting, men ledet tidligere MR-utvalget i Advokatforeningen, samt ad hoc-gruppen som laget foreningens veiledning for advokater og advokatfirmaer om næringsliv og menneskerettigheter.

Njål Høstmælingen, jurist og forsker, sa at et mål var å få frem alle delene av UNGP.

– Den som leser boken, får en god dose om det folkerettslige ansvaret som statene har, om mulighetene for sivilt og strafferettslig å saksøke store selskaper, og ikke minst om behovet for rettsmidler, som er den forsømte pilaren i UNGP, sa Høstmælingen.

– Boken skal åpne dører for teoriene som svever der ute, og skal kunne brukes operativt, og være forståelig og nyttig, fortsatte han.

Tellef Thorleifsson, Johan H. Andresen og Heidi Furustøl diskuterte menneskerettigheter i praksis.
Tellef Thorleifsson, Johan H. Andresen og Heidi Furustøl diskuterte menneskerettigheter i praksis.

Trakasserte 7000 kvinner

På lanseringen ble det deretter debatt mellom finansmannen Johan H. Andresen i Etikkrådet i Oljefondet, Heidi Furustøl, daglig leder i Etisk handel og direktør Tellef Thorleifsson i Norfund om hvordan UNGP virker i praksis.

Johan H. Andresen fortalte at Etikkrådet, hvis oppgave er å gi råd om observasjon eller utelukkelse av selskaper fra Statens pensjonsfond utland, for eksempel hadde kommet med en tilrådning overfor et selskap i Lesotho, et kongedømme i Sør-Afrika, om at selskapet måtte slutte å trakassere seksuelt syv tusen kvinner som jobbet hos dem.

– Effekten av at Etikkrådet går inn og etterspør tiltak, lager studier og rapporter som gir innsikt og setter selskaper under press, kan føre verden litt fremover, fremholdt han.

Opplever ofte MR-brudd

Norfund, et selskap opprettet av Stortinget i 1997 for å bidra til økonomisk vekst og kompetanseløft i fattige land, opplever at UNGP ikke er så praktisk anvendbar, sa direktør Tellef Thorleifsson.

– Vi investerer i svært krevende markeder, så prinsippene er høyaktuelle. Men UNGP er for tjukk, og ikke så lett å praktisk anvende i den enkelte bedrift, sa han.

Norfund forholder seg i stedet på standarder utviklet av IFC, den internasjonale finansorganisasjonen, men jobber for å få standardene harmonisert.

– I enkelte tilfeller går vi vesentlig lenger enn standardene krever, for eksempel ved utbygging av vannkraft i land hvor det er risiko for at folkegrupper blir forflyttet, eller bedrifter der det er mistanke om barnearbeid, slaveri eller andre, helt uholdbare forhold. Vi kommer stadig i kontakt med slike ting, og sier rett som det er nei fordi prosjektet har så høy MR-risiko at vi heller holder oss unna.

- Men i enkelte prosjekter velger vi likevel å gå inn som medinvestorer fordi vi mener at vi kan bidra til å løfte prosjektet i riktig retning. Alternativt kan vi overlate det til kinesiske investorer eller andre som har et mer avslappet forhold til menneskerettighetene, sa Thorleifsson.

Hvit flekk

Menneskerettighetsbrudd som foregår i rekrutteringen av arbeidskraft er et tema som oversees «big time», mente Johan H. Andresen.

– Vi begynner å få orden på tradisjonelle menneskerettighetsbrudd knyttet til slavearbeid, kvinners rettigheter og barnearbeid. Men en hvit flekk på kartet, også rettslig, er for eksempel verdikjeden knyttet til teknologi – som kan brukes til både bra og dårlige ting; så som å finne kreftsvulster, eller til sosial profilering – som man kan blir gjort ansvarlig for, sa Andresen.

Etisk handel Norge er en medlemsorganisasjon med 170 medlemmer som totalt omsetter for nesten tre hundre milliarder kroner årlig, fortalte daglig leder Heidi Furustøl. Organisasjonen har utviklet at aktsomhetshjul som gir praktisk veiledning til medlemsbedriftene om menneskerettigheter.

– Noen menneskerettsbrudd er lettere å få øye på enn andre, når bedriftene gjør sine risikovurderinger, fortalte hun.

– Lang arbeidstid, mangel på kontrakter og minimumslønn fanges opp, mens det som ikke kommer frem er for eksempel trakassering, moderne slaveri, rekrutteringsavgifter, hva slags påvirkning virksomheten har på lokalbefolkningen og bruken av naturressurser, sa Furustøl.

Fagorganisering viktigst

Hun mente at den aller viktigste menneskerettigheten for hennes medlemsbedrifter, er retten til fri fagorganisering.

– Dersom virksomheten har en velfungerende fagforening og dialog mellom arbeidstakere og arbeidsgiver, så vil de øvrige rettighetene komme frem. Da har man skapt en mekanisme der rettigheter belyses og forhåpentligvis styrkes.

– I Kina finnes det bare en fagorganisasjon, og den er offisiell, hva gjør dere da, spurte debattleder og jusprofessor Ola Mestad.

– Så mye som sytti prosent av våre medlemmer handler med Kina. Selv om det bare finnes én fagforening der, er det likevel mulig å jobbe for demokratisk valgt arbeiderrepresentasjon. Det viktige er at arbeiderne selv får velge hvem som skal representere dem, og at dette ikke er en person utpekt av ledelsen, sa Furustøl.

Ikke statens ansvar alene lenger

Mye har skjedd de siste årene, avrundet Frode Elgesem, og viste til at det denne debatten ikke ville ha skjedd for ti-femten år siden.

– Da ville alle bare pekt på staten, og sagt at menneskerettigheter er noe staten steller med og beskytter. I dag stilles ikke det spørsmålet lenger. Nå stilles det spørsmål om hvordan næringslivet best kan håndtere risikoene for å bryte menneskerettene. Ennå ikke et steg rettslig, men det er i dag normen, og det er det denne boken handler om, sa Elgesem.