Ane Sofie Tømmerås er sertifisert mekler og har også to perioder bak seg som stortingsrepresentant.
Ane Sofie Tømmerås er sertifisert mekler og har også to perioder bak seg som stortingsrepresentant.

Mekling

– Meklerne er der, men de får ikke oppdrag

– Nå er vi over hundre sertifiserte meklere som sier «her er jeg, og jeg tar gjerne saker». Dessverre får de ikke veldig mange oppdrag. Noen får ingen.

Publisert

Det sa Ane Sofie Tømmerås under Meklingskonferansen som ble arrangert av JUS og UiO ved det juridiske fakultet i Oslo i august.

I tillegg til å være advokat er Tømmerås også sertifisert mekler, og medlem i domstolenes eksterne meklingsutvalg. Hun er også leder av foreningen for sertifiserte meklere, Meklingsforeningen.

Søker drahjelp

– I pilotprosjektet som forsikringsselskapet Help hadde med Meklingssenteret i 2020, ble 139 saker sendt til mekling. En grundig evaluering av resultatene viste at over nitti prosent av sakene fant sin løsning, noe som er høyere enn hva domstolene har. Ingen av partene var misfornøyde, sier Tømmerås.

Hun mener at mye av problemet handler om at folk ikke er bevisste over at muligheten er der. Nå etterlyser hun en hjelpende hånd fra flere hold.

– Vi meklere har en jobb å gjøre for å få budskapet ut. Men vi trenger hjelp fra profesjonelle parter som bruker mekling aktivt og har gode erfaringer. Videre trenger vi drahjelp fra politikerne, domstolene, og ikke minst fra alle rettshjelperene; advokatene og forsikringsselskapene med rettshjelpsordninger.

– Over hundre meklere står klare. De er advokater, jurister og andre profesjoner som har gjennomgått Meklingsakademiet til JUS og blitt sertifisert av Advokatforeningen, sa Tømmerås.

På blokka til regjeringen

Til stede på meklingskonferansen var også statssekretær i Justisdepartementet, Astrid Bergmål (Ap). Hun ser flere positive sider ved mekling.

Meklingskonferansen

Verter var professor Sverre Blandhol ved UiO og Morten Tveten, leder i Mekling.no. Foredragsholdere var blant andre Ola Ø. Nisja i Wikborg Rein, Cathrine Murstad i Nye Veier, Ove Berg i Bane NOR, Geir Frøholm i Consto, Heidi Dommarsnes Stubberud og Tina Berg i HELP Forsikring, Siri Horn i Mekle.no, jordskiftedommer Solfrid Mykland Fjell og tingrettsdommer Ragnar Lindefjeld.

– Mekling er en god måte å finne skreddersydde løsninger på som imøtekommer partenes interesser og behov. Det kan være mindre belastende, fordi man ofte tar tak i konflikten på et tidligere tidspunkt, istedenfor å la den eskalere. Videre er mekling kostnadsbesparende i forhold til tvisteløsning i domstolene.

Bergmål fortalte at Regjeringen ønsker å øke bruken av mekling, og at den før sommeren hadde et møte med den digitale meklingstjenesten Mekle.no, som ble startet opp av en gruppe advokater på nyåret i 2021.

– Regjeringen er positiv til utviklingen, og har uttrykkelig nevnt i Hurdalsplattformen at vi ønsker å øke bruken av mekling ytterligere. Vi har planlagt møte med Meklingsforeningen i september. Målet med disse møtene er å gjøre utenrettslig mekling som tvisteløsningsmetode bedre, sa Bergmål.

Stort potensial i Norge

Hele veien fra California kom professor i jus ved Pepperdine University, Thomas J. Stipanowich. Han er kjent som en ledende forsker og foredragsholder innen konfliktløsning, og har lang erfaring som voldgiftsdommer og mekler.

Thomas J. Stipanowich holdt et foredrag om «The mediation dream».
Thomas J. Stipanowich holdt et foredrag om «The mediation dream».

– Jeg var med på reisen med å effektivisere justissektoren innen konfliktløsning i USA på 70-tallet. Vi ønsket å sette klientene i førersetet, og fokusere på samarbeid, interesser og rettigheter. Det fantes et stort forbedringspotensial ved å redusere formalitetene og øke fleksibiliteten innen tvisteløsning.

Han har stor tro på at Norge kan utvikle bruken av mekling.

– I et land som Norge er det et stort potensial, mener Stipanowich, og rådet norske meklere til å samle inn data fra meklingen som blir utført, og dokumentere resultatene.

– Da vil det bli synlig at mekling fungerer, og det vil danne grunnlag for utvikling, sa han.

Må være bevisste

Leder av Advokatforeningen, Jon Wessel-Aas, mener advokatene må bli mer bevisste på muligheten for utenrettslig mekling.

– Litt av problemet er at det ligger ikke fremst i pannebrasken. Rettsmekling blir man møtt med en gang man har anlagt et søksmål. De andre løsningene er ikke godt nok kjent, advokatene har ikke bygd dette inn i tankegangen sin.

Fra v. jusprofessor Anna Nylund, faglig leder Angela Askjer i Mekle.no og leder for Advokatforeningen, Jon Wessel-Aas
Fra v. jusprofessor Anna Nylund, faglig leder Angela Askjer i Mekle.no og leder for Advokatforeningen, Jon Wessel-Aas

Videre mener han advokatene i større grad må vurdere hva konflikten virkelig går ut på.

– Er det egentlig den rettsliggjorte konflikten som er den reelle konflikten? Mekling er en veldig fin løsning for å finne ut hvor skoen egentlig trykker, og det er kanskje ikke på det rettslige. På den måten kan mekling ivareta interesser som den juridiske verden ikke tar hensyn til, sa han.

Ønsker lovendringer

Rett bruk av mekling krever lovendringer, sa jusprofessor og meklingsekspert Anna Nylund. Hun etterlyser et tydeligere regelverk.

– Vi må lære oss å lage gode meklings- og tvisteløsningsavtaler, men vi trenger lovendringer. Først og fremst er det på tide å endre tvistelovens kapittel 7, som er fra tiden før EUs meklingsdirektiv, og Singapore-konvensjonen om meklingsavtaler.

– Mekling er mange prosesser. Dersom vi ønsker å opprettholde forutsigbarhet og kvalitet, så bør vi ha ulike regler for ulike typer prosesser, sa Nylund.

Jon Wessel-Aas støtter synet om at det må gjøres endringer i tvisteloven.

– Lovgiver må på banen med flere grep. Blant annet bør det være slik at en sertifisert meklingsprosess gjør at foreldelsesfrister ikke løper videre, sa han.

Powered by Labrador CMS