Temaet for den årlige meklingskonferanse var «Triks,
press og hersketeknikker – hvordan møte bøllen i meklingsrommet?», hvor både direktør ved Fridtjof Nansens Institutet, Iver B. Neumann, og advokat og partner i Wikborg Rein, Ola Ø. Nisja, deltok.
Konferansen arrangeres av Norsk Meklingssenter, UiO, Meklingsforeningen og JUS.
Annonse
En ny trend er tydelig i håndtering av konflikter
internasjonalt, med høye og rigide krav, samt bruk av triks, press og
hersketeknikker, ifølge arrangørene, som stilte spørsmål om «bølletaktikk»
fører frem – og hvordan den bør møtes i mekling, men også i forhandlinger og
annen konflikthåndtering.
- Mange amerikanere liker bøller
Iver B. Neumann, direktør for Fridtjof Nansens Institutt,
snakket innledningsvis om Donald Trumps forhandlingsteknikk, denne teknikkens
konsekvenser og hvordan du kontrer den.
Slik identifiserer du en bølle
Hen ser på det å la seg binde av avtaler som et
nederlag.
Hen ser alle forhandlingssituasjoner som en
enkeltstående kamp som skal vinnes, uten tanke på å skape et godt
forhandlingsmiljø for fremtiden.
Ingen seire er store nok, og hen vil alltid
kreve større innrømmelser.
Hen anerkjenner ikke at motparten også har
legitime interesser
Kilde: Iver B. Neumann
Trumps bølleatferd kan få ringvirkninger i resten av
samfunnet, tror Neumann.
– En leder må være i takt med sin befolkning for å kunne
lede. Det at man har valgt en leder som Trump betyr at det finnes mange
amerikanere som liker bøller. Når bøllen får bestemme, vet vi at det blir mer
fritt frem for «bølleri» også på andre områder.
Sett hardt mot hardt
Donald Trump og hans like spenner ben på seg selv, mener
han.
– På en arena som internasjonal politikk er det ganske få
aktører. Hvis du da først prøver å lure en aktør så har du ødelagt en god del
tillit. Her er det litt poetisk justis: Det er vanskelig å institusjonalisere
bølleri, fordi du ender opp med å sabotere for deg selv på sikt.
Hvis du ikke har tid til å vente på at bøllen imploderer av
seg selv, har Neumann ett tips: Sett hardt mot hardt. Han henter inspirasjon
fra den amerikanske statsviteren og nobelprisvinneren Thomas Schelling:
– Schelling viste at «tit for tat» er måten å forhandle på.
Hvis noen gjør noe dyrisk, gjør noe dyrisk tilbake. Det er den langsiktige
måten å vinne på, og det gjelder spesielt for bøller.
– Tull at
Norge ligger bakpå
Meklingsentusiast Ola Ø. Nisja mener at Norge ligger
langt fremme når det gjelder mekling.
Wikborg Rein-partneren holdt et innlegg om tilstanden for
mekling i Norge og veien videre.
Partner Ola Ø. Nisja leder Wikborg Reins tvisteavdeling.Foto: Viktor Kasa
– Det er tull at mange jurisdiksjoner ligger årevis foran
oss, sa Nisja.
En svensk undersøkelse viser at 22 prosent av sakene til
store norske firmaer løses utenfor domstol og voldgift, og at domstolene har
økt mengden rettsmekling og forlik med omkring ti prosent fra 2023 til 2024.
– Høyt meklingsvolum og engasjement fra næringslivet har
vært viktige for suksessen. Domstolenes bidrag er faktor nummer én. De har
skapt positivitet rundt mekling, og vært gode på å utdanne meklere, sa han.
Flere meklingsklausuler
Nisja har også tanker om hvor man kan sette inn støtet.
– Vi bør ha mer utenomrettslig mekling. Det er veldig mange
fagområder som er godt egnet for det.
Han mener også det bør bli flere meklingsklausuler i
avtaler, mer forskning på meklingsfeltet, og man må utvide utvalget av
utenomrettslige meklere med operativ erfaring.
Smakebiter fra programmet
Advokat Anett Ravndal: Utenrettslig mekling i
store prosjekter innen landbasert bygge- og anleggsvirksomhet.
Advokat Vebjørn Hurum: Implementering av mekling
i norsk arbeidsliv.
Advokat Harald Alfsen: Eksempel på
personkonflikt i en mekling.
Arrangører: Norsk Meklingssenter, UiO, Meklingsforeningen
og JUS.