meklinger

– Hvis motparten er dyrisk, vær dyrisk tilbake

Trumps bølleatferd kan få ringvirkninger for mekling og forhandlinger i resten av samfunnet, tror statsviter Iver B. Neumann.

Iver B. Neumann er statsviter, sosialantropolog og forsker, og ga i august ut boken Hva skjer med verden? Norge mellom stormaktene.
Publisert

Temaet for den årlige meklingskonferanse var «Triks, press og hersketeknikker – hvordan møte bøllen i meklingsrommet?», hvor både direktør ved Fridtjof Nansens Institutet, Iver B. Neumann, og advokat og partner i Wikborg Rein, Ola Ø. Nisja, deltok.

Konferansen arrangeres av  Norsk Meklingssenter, UiO, Meklingsforeningen og JUS.

En ny trend er tydelig i håndtering av konflikter internasjonalt, med høye og rigide krav, samt bruk av triks, press og hersketeknikker, ifølge arrangørene, som stilte spørsmål om «bølletaktikk» fører frem – og hvordan den bør møtes i mekling, men også i forhandlinger og annen konflikthåndtering.

- Mange amerikanere liker bøller

Iver B. Neumann, direktør for Fridtjof Nansens Institutt, snakket innledningsvis om Donald Trumps forhandlingsteknikk, denne teknikkens konsekvenser og hvordan du kontrer den.

Slik identifiserer du en bølle

  • Hen ser på det å la seg binde av avtaler som et nederlag.
  • Hen ser alle forhandlingssituasjoner som en enkeltstående kamp som skal vinnes, uten tanke på å skape et godt forhandlingsmiljø for fremtiden.
  • Ingen seire er store nok, og hen vil alltid kreve større innrømmelser.
  • Hen anerkjenner ikke at motparten også har legitime interesser
  • Kilde: Iver B. Neumann

Trumps bølleatferd kan få ringvirkninger i resten av samfunnet, tror Neumann.

– En leder må være i takt med sin befolkning for å kunne lede. Det at man har valgt en leder som Trump betyr at det finnes mange amerikanere som liker bøller. Når bøllen får bestemme, vet vi at det blir mer fritt frem for «bølleri» også på andre områder.

Sett hardt mot hardt

Donald Trump og hans like spenner ben på seg selv, mener han.

– På en arena som internasjonal politikk er det ganske få aktører. Hvis du da først prøver å lure en aktør så har du ødelagt en god del tillit. Her er det litt poetisk justis: Det er vanskelig å institusjonalisere bølleri, fordi du ender opp med å sabotere for deg selv på sikt.

Hvis du ikke har tid til å vente på at bøllen imploderer av seg selv, har Neumann ett tips: Sett hardt mot hardt. Han henter inspirasjon fra den amerikanske statsviteren og nobelprisvinneren Thomas Schelling:

– Schelling viste at «tit for tat» er måten å forhandle på. Hvis noen gjør noe dyrisk, gjør noe dyrisk tilbake. Det er den langsiktige måten å vinne på, og det gjelder spesielt for bøller.

– Tull at Norge ligger bakpå

Meklingsentusiast Ola Ø. Nisja mener at Norge ligger langt fremme når det gjelder mekling.

Wikborg Rein-partneren holdt et innlegg om tilstanden for mekling i Norge og veien videre.

Partner Ola Ø. Nisja leder Wikborg Reins tvisteavdeling.

– Det er tull at mange jurisdiksjoner ligger årevis foran oss, sa Nisja.

En svensk undersøkelse viser at 22 prosent av sakene til store norske firmaer løses utenfor domstol og voldgift, og at domstolene har økt mengden rettsmekling og forlik med omkring ti prosent fra 2023 til 2024.

– Høyt meklingsvolum og engasjement fra næringslivet har vært viktige for suksessen. Domstolenes bidrag er faktor nummer én. De har skapt positivitet rundt mekling, og vært gode på å utdanne meklere, sa han.

Flere meklingsklausuler

Nisja har også tanker om hvor man kan sette inn støtet.

– Vi bør ha mer utenomrettslig mekling. Det er veldig mange fagområder som er godt egnet for det.

Han mener også det bør bli flere meklingsklausuler i avtaler, mer forskning på meklingsfeltet, og man må utvide utvalget av utenomrettslige meklere med operativ erfaring.

Smakebiter fra programmet

  • Advokat Anett Ravndal: Utenrettslig mekling i store prosjekter innen landbasert bygge- og anleggsvirksomhet.
  • Advokat Vebjørn Hurum: Implementering av mekling i norsk arbeidsliv.
  • Advokat Harald Alfsen: Eksempel på personkonflikt i en mekling.
  • Arrangører: Norsk Meklingssenter, UiO, Meklingsforeningen og JUS.

Powered by Labrador CMS