Etterlyser mer utenrettslig mekling

Ellen Ulriksen er advokat i Trondheim og spesialisert innen familierett. Hun er særlig opptatt av nytten av mekling i barnefordeling- og skiftesaker.

I høst ble hun autorisert mekler etter å ha deltatt på Advokatforeningens meklingsakademi.

- Kurset var veldig inspirerende og gjorde meg ytterligere bevisst på forskjellen mellom det å være advokat og mekler. Det gav også nyttig faglig påfyll om meklerens rolle, samt metodikken og verktøyene man kan bruke, sier Ulriksen til Advokatbladet.

Må betale selv

Hun mener domstolene i langt større grad enn i dag bør henvise partene til eksterne meklere.

- Skal dette i større grad kunne bli en realitet må bevilgende myndigheter legge bedre til rette for dette. I dag må partene betale det selv hvis de ønsker å benytte slik mekling, påpeker Ulriksen.

Til tross for at alle domstoler er pålagt å ha en ekstern meklerliste, er hennes erfaring at listene i liten grad benyttes.

- På mine tjue år som advokat har jeg fremdeles til gode å oppleve at en dommer tar initiativ til at vi skal bruke en ekstern mekler. Om man i større grad legger opp til bruk av ekstern mekler vil det også frigjøre kapasitet til domstolens dømmende virksomhet. Eksterne meklere har kort ventetid, påpeker Ulriksen, og fremhever viktigheten av rask igangsetting av prosesser i familiesaker hvor det er viktig å kunne bevare en god relasjon også etter saken.

- Om mekling generelt fremhever Ulriksen at partene selv får kontroll og eierskap til saken, og mulighet til å komme frem til andre løsning enn de kan få ved en dom.

Hun håper i enda større grad å kunne benytte sin kunnskap som mekler.

- Som mekler har man en nøytral rolle, og skal tilrettelegge for at partene selv kommer frem til en løsning de kan leve med. Som advokat ser man saken mer fra en parts side. Det er viktig å være bevisst de ulike rollene, og hvor ulike de egentlig er, sier Ulriksen.

- Partene beholder eierskapet

Også Hjort-partner Harald Fosse deltok på Meklingsakademiet i Moss, og ble sertifisert mekler. Han er spesialist innen entreprise- og kontraktsrett, samt anskaffelsesrett, og har vært advokat på fagfeltet siden starten av 90-tallet.

- At bransjen trenger et velfungerende alternativ til domstolene er helt klart. Det er nå i ferd med å vokse frem et godt miljø av meklere. En av hovedfordelene er at man ved mekling kan få avklart en sak relativt raskt, og at partene beholder eierskapet til resultatet. Partene vil da ha større fokus på løsninger enn på de årsakene som har foranlediget tvisten. En tvist for domstolene kan være svært kostbar og fra tid til annen også forbundet med stor usikkerhet knyttet til resultatet, sier Fosse.

Fra tid til annen er nok situasjonen slik at en part ønsker å få en dom som avgjør saken.

- Saken har kanskje spørsmål av prinsipiell betydning, eller det er andre viktige grunner til å få en avgjørelse i form av en dom, selv om det skulle ende med tap. Da kan parten gå tilbake til styret sitt å si: «Her er dommen, og dessverre - vi tok feil». Dette aspektet forløses selvsagt ikke i en mekling der man inngår og aksepterer en avtale. Men en slik innstilling har nok ofte med kultur og forventninger å gjøre, men er det sikkert at det alltid er til det beste for klienten? spør Fosse.

Han mener advokater i vurderingen av klientens beste, også må ta med utenrettslig mekling som et alternativ.

DA: - Positive til mer mekling

Kommunikasjonssjef Yngve Brox i Domstoladministrasjonen sier til Advokatbladet at DA er positiv til økt bruk av mekling, både innenfor domstolene og ved bruk av ekstern mekler i saker som står for domstolene.

- Det er viktig at alle tilgjengelige virkemiddel tas i bruk for å løse saker så effektivt som mulig. Bruken av ekstern meklere i den enkelte sak er det domstolene og partene som styrer, påpeker Brox.