Hallvard Øren.
Hallvard Øren.

MANGFOLD

Ny undersøkelse: 30 prosent av juristene har opplevd diskriminering i arbeidslivet

Men kun 21 prosent av disse valgte å melde fra til arbeidsgiver, viser fersk kartlegging fra Juristforbundet.

Publisert Sist oppdatert

Da Juristforbundet gjennomførte en undersøkelse om diskriminering blant jurister i 2020, var det 23 prosent av respondentene som hadde opplevd det i arbeidslivet. Hallvard Øren, leder av Juristforbundets inkluderings- og mangfoldsutvalg, hadde håpet på en nedgang i år, men slik ble det ikke. Snarere tvert imot.

I årets undersøkelse er det 30 prosent som har opplevd diskriminering i arbeidslivet. Ni prosent har blitt utsatt for diskriminering gjennom det siste året.

– Det er en overraskende økning, sier Øren til Advokatbladet.

Undersøkelsen bekrefter at diskriminering fremdeles er en reell utfordring i juristbransjen, mener han. De sentrale diskrimineringsgrunnlagene, er kjønn, alder og etnisitet.

– Undersøkelsen viser at mange jurister blir diskriminert. Vi har en tese om at jurister i større grad enn andre er gode på objektive vurderinger og på regelverk, også ved arbeidsforhold. Når jurister da blir diskriminert, er det sannsynlig at andre yrkesgrupper også opplever dette, fortsetter Øren.

– Det fremstår som at det for jurister er like vanskelig som for andre å kreve sin egen rett ivaretatt, og at jurister også blir sårbare når diskriminering skjer. Det betyr at vi samlet sett må arbeide for bedre regelverk og for at det blir brukt korrekt. Kun på den måten kan vi unngå diskriminering.

Undersøkelsen ble gjennomført i perioden 27. september til 16. oktober 2022. Den ble sendt ut til samtlige av Juristforbundets 17484 aktive medlemmer. 4231, altså 24 prosent, svarte.

Bekymret for konsekvensene av varsling

Den ferske undersøkelsen forteller at det er svært få av dem som mener seg utsatt for diskriminering som faktisk varsler arbeidsgiver. 21 prosent av respondentene har meldt fra, men kun 36 prosent av disse igjen mener at varselet har blitt fulgt opp.

«Kvinner rapporterer i større grad enn menn om diskriminering, særlig om lønns- og arbeidsvilkår», heter det rapporten. Ifølge den er bekymring for negative konsekvenser et varsel kan få på fremtidige karrieremuligheter hovedårsaken til at diskriminering ikke blir varslet.

– Dette var et problem i tidligere undersøkelser også, og det sier noe om mulighetene man har til å snakke om hvordan man opplever sin egen situasjon. Dersom man skal kunne gjøre noe med diskrimineringsutfordringer, må man kunne snakke om det også, mener Øren.

Stat og privat håndterer mangfold forskjellig

Totalt svarte 55 prosent av respondentene at de opplever at arbeidsplassen er opptatt av mangfold.

Studien viser samtidig at sju av ti ledere mener egen arbeidsplass er opptatt av mangfold i rekrutteringen av nye medarbeidere, særlig hva gjelder kjønn, bakgrunn, erfaring og alder. Likevel er det lav kjennskap blant de ansatte til akkurat hva virksomhetene gjør for å sikre mangfold og inkludering, og for å forebygge diskriminering, ifølge rapporten.

«(…) det mest vanlige tiltaket som medlemmene kjenner til er bevissthet ved utforming av stillingsutlysninger. I privat sektor oppgir flere enn i offentlig sektor at det skjer ved beslutning om ny rolle eller tildeling av ansvar, samt i den daglige arbeidssituasjonen.»

Både i statlig og privat sektor oppgis utforming av stillingsannonser som det mest brukte tiltaket, men det er likevel et sprik. Mens 58 prosent av respondentene i statlig sektor svarer at stillingsutlysninger er det vanligste tiltaket, svarer kun 31 prosent i privat sektor det samme.

Ulike mangfoldsprioriteringer

Undersøkelsen viser også at mens 21 prosent av respondentene av respondentene i privat sektor svarer at evaluering av mangfoldsarbeid er et sentralt tiltak, svarer kun ni prosent i statlig sektor det samme.

Når det gjelder hvilke typer mangfold arbeidsgiver er opptatt av å ivareta, er det også sprik mellom statlig og privat sektor, særlig når det kommer til funksjonsevne. Mens 59 prosent av lederne i statlig sektor svarer at de er opptatt av dette, svarer kun 25 prosent av lederne i privat sektor det samme.

Det er vanskelig å spekulere i hva forskjellene skyldes, ifølge Øren.

– Det blir interessant å undersøke dette videre, og å sammenlikne med tall fra 2020. Det virker til å være stor variasjon i hvor mye fokus som rettes mot mangfold og inkludering i arbeidslivet. Det viser også undersøkelsen, sier han.

Skal følges opp

Mens den forrige undersøkelsen ble drevet av ja/nei-spørsmål og i større grad åpnet for individuell tolkning av hva som er diskriminering, har utvalget laget klarere rammer og situasjonsbeskrivelser i 2022-kartleggingen.

– Detaljrikdommen er større i år og vi tror vi klarer å kartlegge mangfoldet på en bedre måte, sier utvalgslederen.

I neste undersøkelse håper Øren at de vil få inn enda flere svar fra privat sektor.

– Underdekningen er særlig der, noe som kan være med på å forklare forskjellene mellom privat og offentlig.

På nyåret skal kartleggingen følges opp.

– Da blir det et eget arrangement om innholdet i undersøkelsen, og vi vil plukke ut noen av hovedfunnene og jobbe videre med dem. Vi vil ta opp funnene med ulike deler av Juristforbundet, og vi ønsker også dette inn i kursingen av tillitsvalgte, sier Øren.

– Vi har blitt kontaktet av arbeidsgivere som er interessert i undersøkelsen og som gjerne vil se nærmere på resultatene. Vi håper enda flere vil gjøre nettopp dette.

Juristforbundets rapport kan du lese her!

Powered by Labrador CMS