Da Juristforbundet gjennomførte en undersøkelse om
diskriminering blant jurister i 2020, var det 23 prosent av respondentene som
hadde opplevd det i arbeidslivet. Hallvard Øren, leder av Juristforbundets
inkluderings- og mangfoldsutvalg, hadde håpet på en nedgang i år, men slik ble
det ikke. Snarere tvert imot.
I årets undersøkelse er det 30 prosent som har opplevd
diskriminering i arbeidslivet. Ni prosent har blitt utsatt for diskriminering
gjennom det siste året.
– Det er en overraskende økning, sier Øren til
Advokatbladet.
Undersøkelsen bekrefter at diskriminering fremdeles er en
reell utfordring i juristbransjen, mener han. De sentrale
diskrimineringsgrunnlagene, er kjønn, alder og etnisitet.
– Undersøkelsen viser at mange jurister blir diskriminert.
Vi har en tese om at jurister i større grad enn andre er gode på objektive
vurderinger og på regelverk, også ved arbeidsforhold. Når jurister da blir
diskriminert, er det sannsynlig at andre yrkesgrupper også opplever dette,
fortsetter Øren.
– Det fremstår som at det for jurister er like vanskelig som
for andre å kreve sin egen rett ivaretatt, og at jurister også blir sårbare når
diskriminering skjer. Det betyr at vi samlet sett må arbeide for bedre
regelverk og for at det blir brukt korrekt. Kun på den måten kan vi unngå
diskriminering.
Bekymret for konsekvensene av varsling
Den ferske undersøkelsen forteller at det er svært få av dem
som mener seg utsatt for diskriminering som faktisk varsler arbeidsgiver. 21
prosent av respondentene har meldt fra, men kun 36 prosent av disse igjen mener
at varselet har blitt fulgt opp.
«Kvinner rapporterer i større grad enn menn om diskriminering,
særlig om lønns- og arbeidsvilkår», heter det rapporten. Ifølge den er
bekymring for negative konsekvenser et varsel kan få på fremtidige
karrieremuligheter hovedårsaken til at diskriminering ikke blir varslet.
– Dette var et problem i tidligere undersøkelser også, og
det sier noe om mulighetene man har til å snakke om hvordan man opplever sin
egen situasjon. Dersom man skal kunne gjøre noe med
diskrimineringsutfordringer, må man kunne snakke om det også, mener Øren.
Stat og privat håndterer mangfold forskjellig
Totalt svarte 55 prosent av respondentene at de opplever at arbeidsplassen
er opptatt av mangfold.
Studien viser samtidig at sju av ti
ledere mener egen arbeidsplass er opptatt av mangfold i rekrutteringen av nye
medarbeidere, særlig hva gjelder kjønn, bakgrunn, erfaring og alder. Likevel er
det lav kjennskap blant de ansatte til akkurat hva virksomhetene gjør for å sikre
mangfold og inkludering, og for å forebygge diskriminering, ifølge rapporten.
«(…) det mest vanlige tiltaket som medlemmene kjenner til er
bevissthet ved utforming av stillingsutlysninger. I privat sektor oppgir flere
enn i offentlig sektor at det skjer ved beslutning om ny rolle eller tildeling
av ansvar, samt i den daglige arbeidssituasjonen.»
Både i statlig og privat sektor oppgis utforming av
stillingsannonser som det mest brukte tiltaket, men det er likevel et sprik.
Mens 58 prosent av respondentene i statlig sektor svarer at
stillingsutlysninger er det vanligste tiltaket, svarer kun 31 prosent i privat
sektor det samme.
Ulike mangfoldsprioriteringer
Undersøkelsen viser også at mens 21 prosent av respondentene
av respondentene i privat sektor svarer at evaluering av mangfoldsarbeid er et
sentralt tiltak, svarer kun ni prosent i statlig sektor det samme.
Når det gjelder hvilke typer mangfold arbeidsgiver er
opptatt av å ivareta, er det også sprik mellom statlig og privat sektor, særlig
når det kommer til funksjonsevne. Mens 59 prosent av lederne i statlig sektor
svarer at de er opptatt av dette, svarer kun 25 prosent av lederne i privat
sektor det samme.
Det er vanskelig å spekulere i hva forskjellene skyldes,
ifølge Øren.
– Det blir interessant å undersøke dette videre, og å
sammenlikne med tall fra 2020. Det virker til å være stor variasjon i hvor mye
fokus som rettes mot mangfold og inkludering i arbeidslivet. Det viser også
undersøkelsen, sier han.
Skal følges opp
Mens den forrige undersøkelsen ble drevet av ja/nei-spørsmål
og i større grad åpnet for individuell tolkning av hva som er diskriminering,
har utvalget laget klarere rammer og situasjonsbeskrivelser i
2022-kartleggingen.
– Detaljrikdommen er større i år og vi tror vi klarer å
kartlegge mangfoldet på en bedre måte, sier utvalgslederen.
I neste undersøkelse håper Øren at de vil få inn enda flere
svar fra privat sektor.
– Underdekningen er særlig der, noe som kan være med på å
forklare forskjellene mellom privat og offentlig.
På nyåret skal kartleggingen følges opp.
– Da blir det et eget arrangement om innholdet i
undersøkelsen, og vi vil plukke ut noen av hovedfunnene og jobbe videre med
dem. Vi vil ta opp funnene med ulike deler av Juristforbundet, og vi ønsker
også dette inn i kursingen av tillitsvalgte, sier Øren.
– Vi har blitt kontaktet av arbeidsgivere som er interessert
i undersøkelsen og som gjerne vil se nærmere på resultatene. Vi håper enda
flere vil gjøre nettopp dette.
Juristforbundets rapport kan du lese her!
