- Hjelper ikke at et styre med bare etnisk norske bestemmer hva minoritetene trenger

Jusstudent Kimiya Sajjadi ved Universitetet i Oslo gjestet nylig Bull & Co-podkasten «Null Bullshit» der temaet var mangfold i advokatbransjen.

I podkasten pratet Sajjadi og programleder og senioradvokat i Bull & Co, Elisabeth Hoffmann, om hvordan unge kvinnelige jurister kan stå overfor andre utfordringer enn de mannlige.

Kimiya Sajjadi

· Jusstudent ved UiO.

· Startet selskapet Big Enough Global, som blant annet bistår advokatfirmaer med å øke mangfoldet. Selskapet har et konsulentprogram der målet er å lære selskaper og offentlige institusjoner å appellere, bevare og løfte flerkulturelle unge.

· Samfunnsdebattant, har skrevet debattinnlegg om mangfold blant annet i Aftenposten, Advokatbladet og Utrop.

· Har tidligere konkurrert i sjakk og vært sjakktrener.

– I mange minoritetsmiljøer har jenter det mye strengere enn gutter, og dermed mindre frihet – det er bare sånn kulturen er. At arbeidsplasser ikke pusher deg til å gjøre noe som ikke er greit, er veldig viktig. Der en etnisk norsk kvinne kan tenke på «seg og sitt liv» må minoriteter ofte ta hensyn til hva mannen, familien, eller slekten mener om valgene de gjør. Det blir veldig belastende om man blir tvunget til å gjøre ting man ikke er komfortabel med gang etter gang, sa Sajjadi.

På spørsmål fra programleder om å eksemplifisere, svarte hun slik:

– Det kan dreie seg om å være på steder sent, å være på steder med veldig mye alkohol involvert, eller å bo med mannlige kollegaer. Advokatfirmaene bør tenke over organisering av eventer og turer, svarte Sajjadi.

– Dette gjelder ikke for alle minoriteter, men mangfoldledelse handler om å tilpasse seg de få det gjelder.

– Spør dem det gjelder

Til Advokatbladet sier Sajjadi at advokatfirmaene bør bruke mer tid på å forstå hva flerkulturelle, og særlig jenter, trenger.

– Mangelen på kompetanse gjør at ledelsene blir redde for å gjøre feil. Kanskje de vil lage en inkluderende arbeidsplass for alle. Men det hjelper ikke at et styre med bare etnisk norske bestemmer seg for hva minoritetene trenger. Mitt beste råd er å spørre dem det faktisk gjelder, sier jusstudenten.

Sajjadi tok i fjor til orde for en kulturendring i advokatbransjen for å gjøre firmaene mer attraktive for minoriteter.

Hun mener advokatfirmaene fremfor å avvise diskriminering og fordommer som et problem hos dem, heller bør anerkjenne dette som en utfordring og konkretisere hvordan de arbeider med dette.

– Ofte kan man høre at «hos oss diskriminerer vi ikke». Men det er ikke sant – alle har noen fordommer! Å vise til og anerkjenne at man jobber med dette kan være attraktivt for mange minoriteter. Da vet man at man har et bevisst forhold til problemstillingen, sier Sajjadi.

– Drikkepress

Hun er opptatt av hva firmaene gjør for å forsikre seg om at også minoriteter blir akseptert.

– Som minoritet er det viktig for meg at hele meg blir akseptert. Ikke bare Bærums-delen av meg, men også Iran-delen.

Hun forteller at hun ofte har følt på et drikkepress når hun har besøkt advokatfirmaer i forbindelse med manduksjoner med åpen bar. Selv er hun ikke avholds, men blir ukomfortabel i settinger med mye alkohol.

– Bærum-delen av meg elsker ski, julaften, og å poppe en champagne på 17.mai. Da kan det være lett å putte meg i en bås og forvente at jeg også skal elske alt det andre typisk norske. Men Iran-delen av meg liker ikke steder med mye alkohol, hard festing eller at det blir sent. Den delen trives mye bedre med å samles rundt te, frukt, og god mat. Å akseptere hele meg innebærer at det må være like greit. Her har minoritetene også selv et ansvar for å være komfortable med å stå for sine grenser og preferanser, presiserer Sajjadi.

– Grunnen til at jeg bruker alkohol som et eksempel, er at alkoholkulturen i advokatbransjen er så «in the face» og åpenbart ikke er tilpasset alle kulturer. Men dette gjelder jo for mange som er opptatt av trening og helse også.

Les også

Mangfold – bedre beslutninger, og mer fornøyde ansatte

På manduksjon for å vorse

For henne er nettopp alkoholkulturen det mest innlysende eksempelet på hvorfor advokatbransjen har en lang vei å gå.

– Det er helt fint å ta et glass vin eller en øl til maten, og at fokuset er på en annen aktivitet. Men blant jusstudenter er det vanlig å si at man skal gå på en manduksjon for å vorse.

– Du sier i podkasten at bedrifter må passe på å ta hensyn til at jenter kan ha det strengere enn gutter. Bør ikke disse jentene ta ansvar for å forsøke å få den samme friheten som gutter?

– Hvis realiteten er at man ikke får lov å dra på den hytteturen eller jobbfesten, og i stedet må sitte hjemme for å forklare hva dette er for noe, blir ikke jobben et fristed. Likestilling mellom kjønn er et strukturelt og komplekst problem. Det er bare å se på Norges historie. Tenk på Nora i et dukkehjem av Ibsen. Med dagens vestlige øyne er det lett å si hun bare skulle tatt et oppgjør med alt. Men vi vet også at det ikke var mulig på grunn av hvordan samfunnet var på den tiden.

– Vi må ha respekt og forståelse for disse jentene, og for at det ikke er så lett. Særlig siden familie står så sterkt i mange minoritetsmiljøer, kan det være enda vanskeligere å ta et slikt oppgjør. Men selvsagt må også minoritetsmiljøene utvikle seg og forsøke å bli mer likestilt, sier Sajjadi.