Undersøkelsen skal bli fulgt opp av kartlegginger med et bredere mangfoldsperspektiv, ifølge advokatene. Atle J. Skaldebø-Rød (f.v), Ulrikke Størseth, Bodil Kristine Høstmælingen og Ola Nisja.
Undersøkelsen skal bli fulgt opp av kartlegginger med et bredere mangfoldsperspektiv, ifølge advokatene. Atle J. Skaldebø-Rød (f.v), Ulrikke Størseth, Bodil Kristine Høstmælingen og Ola Nisja.

MANGFOLD

Ola Ø. Nisja: – Norsk voldgift henger etter

En ny undersøkelse av mangfold i voldgift viser at det bare er blitt brukt kvinnelige voldgiftsdommere i snaue 17 prosent av sakene de siste to årene.

Publisert Sist oppdatert

Undersøkelsen er et samarbeidsprosjekt mellom Wikborg Rein og BAHR, og ble sendt ut til et utvalg sentrale voldgiftsaktører i Norge. I snitt hadde respondentene hatt 4,56 voldgiftssaker de siste to årene.

Resultatene ble presentert av initiativtakerne Bodil Kristine Høstmælingen, assosiert partner i CLP, Wikborg Rein-partner Ola Nisja, BAHR-partner Atle J. Skaldebø-Rød og Wikborg Rein-advokat Ulrikke Størseth under et seminar hos BAHR.

I knapt 16,9 prosent av sakene de siste to årene hadde respondentene møtt én kvinnelig voldgiftsdommer. I 2,8 prosent av sakene hadde de møtt flere enn en.

I 33 prosent av sakene hadde kjønn vært et tema i dommeroppnevnelsen. Til sammenlikning svarte 42,3 prosent at alder hadde vært et tema. Både kjønn og alder var primært blitt satt på dagsorden av de eksterne advokatene.

– At det er eksterne advokater som i hovedsak har vært opptatt av kjønns- og aldersmangfold i voldgift, er at av de overraskende funnene. Jeg ville trodd at det var drevet av klientene og internadvokatene, fordi det er de som i enda større grad har et uttalt fokus på nettopp mangfold, sa Skaldebø-Rød til Advokatbladet etter presentasjonen.

Studien ble sendt ut som en spørreundersøkelse. 93,8 prosent av respondentene var menn, og 63,5 prosent var i alderen 45-65 år.

– Ingen hemmelighet

Undersøkelsen ba også respondentene rangere hvilke kriterier som er viktigst i valg av voldgiftsdommere.

Størst prioritet har kompetanse innenfor sakskomplekset. Omdømme og erfaring som voldgiftsdommer var nesten vel så viktig. Alder og kjønn havnet nederst.

– Når man selv skal bistå klienter og få oppnevnt en voldgiftsrett, er man jo opptatt av å få den beste mulige voldgiftsretten for saken. Da er det lett at både kjønn og alder blir nedprioritert, kommenterte Skaldebø-Rød.

Norsk voldgift henger etter, konstaterte Ola Nisja.

– Det er ingen hemmelighet. Bortsett fra når det gjelder fellesoppnevnelser av dommere. Her ligger Norge frempå.

Rangerte kriterier for valg av voldgiftsdommer.
Rangerte kriterier for valg av voldgiftsdommer.

– Sikrer legitimitet

Voldgiftsrettens sammensetning bør representere brukeren, sa Ulrikke Størseth.

– Med økt mangfold får man flere dommere med bredere perspektiver og ulike erfaringer som kan føre til mer informerte beslutninger. Mangfold kan forbedre voldgiftsprosessen og utfallet av saker, sa hun.

Ifølge Nisja er mangfold viktig for å sikre legitimitet.

– Det er viktig at normene og standardene som gjelder ellers i samfunnet blir reflektert. Mer mangfold i et relativt begrenset miljø er bra, og det er med på å gjøre det mer moderne og mer attraktivt.

Fra ensartethet til mangfold

Hva slags mangfold bør man etterstrebe i voldgift, finnes det underliggende mekanismer som motarbeider diversitet, og hvordan bør man gå frem i rekrutteringen?

Det var spørsmålene da UiO-professor Giuditta Cordero-Moss, Wikborg Rein-partner Marie Nesvik, independent arbitrator i Helsinki Gisela Knuts, UiO-professor Amund B. Tørum og Jacob Møller Dirksen, Accura-partner i København, møttes til debatt.

Gisela Knuts, Amund B. Tørum, Giuditta Cordero-Moss, Jacob Møller Dirksen og Marie Nesvik.
Gisela Knuts, Amund B. Tørum, Giuditta Cordero-Moss, Jacob Møller Dirksen og Marie Nesvik.

- Inntil nylig snakket man ikke om mangfold i voldgift. Man snakket om ensartethet, og man verdsatte det høyt. Voldgift var en arena hvor man visste at man ville få en dommer som liknet på en selv, og at alle dommerne delte omtrent samme mentalitet. Man satset på at ensartetheten ville føre til forutsigbare resultater. Det var retorikken, men slik er det ikke lenger, innledet Cordero-Moss.

Det har stor verdi når voldgiftsretten fylles med ulike erfaringer, kjønn, kulturelle preferanser og så videre, sa Gisela Knuts.

- Mangfoldsperspektivene avhenger av hvem man spør, og det finnes hensyn å ta på samfunnsnivå, det finnes alltid et individperspektiv og så har man behovene til det juridiske miljøet. Generelt i samfunnet er det en sterk drivkraft for mangfold og inkludering. Fra individperspektivet, er det alltid noen som vinner på at det er et lite og ensartet miljø, og det finnes dem som vinner på at det blir mer mangfoldig, utdypet hun.

- I det juridiske miljøet er det et sterkt ønske om å etterstrebe mangfold i voldgift. Ikke minst fordi det er viktig at voldgiftsaktørene avspeiler det juridiske miljøet, samt samfunnet for øvrig. De ulike perspektivene må man være bevisst på.

Mangfold i voldgift = bedre maknisme for tvisteløsning

På mange måter kan man si at mangfold i voldgift er lik komplementær og skreddersydd kompetanse, sa Amund B. Tørum.

- Det som kjennetegner er en god voldgiftsprosess er egentlig tre ting; forutsigbarhet, forutsigbarhet og forutsigbarhet. Man vil ikke ha store overraskelser. Da jeg var advokat praktiserte jeg en tommelfingerregel om at voldgiftens leder bør ha erfaring med voldgift, særlig fordi det nettopp er nødvendig å sikre en forutsigbar voldgiftsprosess. Uten en viss erfaring vil det være vanskelig for lederen å opptre med nødvendig pondus og å drive nødvendig saksstyring, mente han.

Jeg tror advokater som profesjon, og kanskje særlig eldre mannlige advokater, muligens er mindre forandringsvillige enn samfunnet som sådan.

Jacob Møller Dirksen

Det ligger da i sakens natur at erfarne voldgiftsdommere scorer veldig høyt, ifølge Tørum.

- Det er også ønsket at vedkommende besitter kompetanse innenfor det saken handler om, samt at man har stamina til å stå i en lang voldgiftsprosess. Mangfold i alder og kompetanse bidrar til å gjøre voldgiften til en enda bedre mekanisme for tvisteløsning. Ved å få inn flere unge og dyktige aktører i panelet, vil man få en mer robust «pool» å ta av.

- Motvirker økt diversitet

- Jeg tror det er noen mekanismer som motarbeider økt mangfold i voldgiftsmiljøet, bevisst eller ubevisst, sa Jacob Møller Dirksen.

- Samtidig tror jeg at de som nå er godt voksne og som sitter i kjernen av det nordiske miljøet, kanskje har vanskelig for å forstå hvilken kompetanse som besittes av den yngre generasjonen.

Dirksen, som selv er 46, har mer eller mindre kun arbeidet med voldgift de siste tjue årene.

- Ser man på de eldste i voldgiftmiljøet nå, startet ikke de med voldgift før ganske godt opp i karrieren. Yngre voldgiftsaktører har dermed ofte langt mer erfaring enn de eldre til tross for alderen. Jeg tror advokater som profesjon, og kanskje særlig eldre mannlige advokater, muligens er mindre forandringsvillige enn samfunnet som sådan. Det tror jeg motvirker økt diversitet.

- Miljøet er blitt opplevd som en liten eksklusiv klubb

For å høste anerkjennelse i voldgiftsmiljøet, må man ha erfaring. Man får ikke voldgiftsoppdrag før man har fått erfaring, og man får ikke erfaring uten å bli oppnevnt den aller første gangen. Det blir en ond sirkel, sa Marie Nesvik.

- Det mest hensiktsmessige er nok å bli oppnevnt som en del av et godt etablert panel. Samtidig vil man jo selv, som uerfaren, bidra til en mer mangfoldig sammensetning. Jeg tror også at voldgiftsmiljøet vil tjene på denne løsningen fordi den vil sikre en trygg opplæring av fremtidens voldgiftsdommere.

Nesvik påpekte samtidig viktigheten av gode forbilder.

- Jeg har aldri vært med i en voldgiftssak hvor det har sittet en kvinne i panelet. Jeg har heller aldri prosedert mot en kvinne i voldgift. Jeg tror man må bli flinkere til å gi ferske en sjanse. Jeg tror også man kan åpne opp miljøet enda mer. Det har tradisjonelt blitt opplevd som en liten eksklusiv klubb. I tillegg må man gjøre voldgift mer kjent, mente hun.

Ifølge Amund B. Tørum ligger det et stort mangfoldspotensial i den særnorske tradisjonen for fellesoppnevnelser av voldgiftsdommere. Særlig fordi det meste av norsk voldgift skjer ad hoc.

- Mitt enkle budskap er at man systematisk må påse at hvert eneste panel får med en person som er ung og lovende. Da vil vi sakte, men sikkert ha «utdannet» en rekke nye voldgiftsdommere. En egen voldgiftsutdannelse hadde også vært et godt utgangspunkt. Løsningen er foreløpig å utnytte modellen for fellesoppnevnelse.

Hele voldgiftsundersøkelsen kan du se her!

Powered by Labrador CMS