MÅNEDENS JURIST

– Omgivelsene vil nok raskt erfare at jeg ikke er Tor-Aksel Busch

Under pressens blitzregn på 2000-tallet ble Jørn Sigurd Maurud landskjent som aktor i Orderud-saken. Nå har han igjen kapret alles oppmerksomhet som Norges nye riksadvokat.

Publisert

Allerede under studietiden tenkte Jørn Sigurd Maurud at det var påtalesporet han ville følge, men før han kom så langt «surret han seg bort i en del annet», slik han selv beskriver det. Dette «surret» vil blant annet si at han har vært juridisk saksbehandler i Utenriksdepartementet, dommerfullmektig i Nord-Hedmark sorenskriverembete og advokat i Wikborg Rein. Takket være tidligere riksadvokat Georg Fredrik Rieber-Mohn ble han førstestatsadvokat nærmest over natten så snart muligheten bød seg i 1995, og etter hvert også leder for Oslo statsadvokatembeter.

Allerede på starten av 90-tallet aktorerte Maurud det som da var den største straffesaken av sitt slag, nemlig den velkjente Oslo S-saken. Allmennheten kjenner han nok likevel best som aktor i Orderud-saken sammen med Olav H. Thue tidlig på 2000-tallet, og nå fra 1. november er han altså Norges nye riksadvokat.

JØRN SIGURD MAURUD

TITTEL: Riksadvokat OPPRINNELIG FRA: Grefsen i Oslo BOSTED: Frogner i Oslo SIVILSTATUS: Samboer med likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm, og tre voksne barn; en datter og to sønner.

Hvordan oppleves det?

– Jeg synes det er vanskelig å beskrive hvordan det oppleves å bli utnevnt til riksadvokat, men det er ingen tvil om at jeg har fått store sko å fylle. Det skal bli spennende både for meg og omgivelsene å se hvordan det går, men jeg hadde ikke søkt stillingen om jeg ikke hadde følt meg trygg på at jeg kan mestre den.

Hva blir dine viktigste oppgaver i tiden framover som riksadvokat?

– På kort sikt vil det så klart bli viktig for meg å skaffe oversikt over forventninger, oppgaver og gjøremål jeg hittil har sluppet å bekymre meg særlig for. På litt lenger sikt vil det bli viktig for meg å påse at vi makter å opprettholde de gode resultatene og måloppnåelsen som Den høyere påtalemyndighet allerede kan vise til. Det blir også en viktig oppgave å sørge for at etaten videreutvikles, og at den evner å møte nye forventninger og utfordringer.

Og hva blir de største utfordringene?

– Hvilke utfordringer jeg etter hvert vil komme til å karakterisere som «de største», er jeg foreløpig lykkelig uvitende om. Men av store utfordringer som allerede ligger der, kan jeg i hvert fall nevne politiets- og påtalemyndighetens kapasitetsutfordringer når det gjelder tilstrekkelig god håndtering av flere kategorier, særlig alvorlige lovbrudd. Skal vi gjøre oss fortjent til den høye tillit vi fortsatt nyter i samfunnet, må vi på en rekke områder innfri bedre enn vi gjør i dag.

Har du noen tanker om hva du vil gjøre annerledes enn Tor-Aksel Busch?

– Omgivelsene vil nok raskt erfare at jeg ikke er Tor-Aksel Busch, men før jeg avgir programerklæringer om hva jeg eventuelt vil gjøre annerledes enn ham, vil jeg gi mine medarbeidere anledning til å diskutere dem med meg først.

Busch går sjeldent rundt grøten når han har noe på hjertet. Tar du mål av deg til å bli like frittalende som din forgjenger?

– Jeg har egentlig ikke noe ønske om karakteristikken «frittalende», men i den utstrekning jeg finner det nødvendig, kommer jeg helt sikkert til å uttrykke min tydelige mening jeg også.

Du har en innholdsrik karrière bak deg. Hva gjorde at du havnet i påtalesporet?

– Allerede da jeg studerte strafferett og straffeprosess på universitetet, tenkte jeg at det var dette jeg egentlig ønsket å arbeide med. Særlig ble jeg – i likhet med et stappfullt auditorium studenter – veldig motivert og begeistret over den da unge statsadvokat Tor-Aksel Busch som holdt manuduksjoner for studentene i straffeprosess. Han hadde den samme utestemmen den gang som nå, og gjorde et mektig inntrykk på meg, og kanskje enda mer på de to første radene av tilhørere. Disse bestod nesten bare av kvinnelige studenter, og flere av dem hadde hørt Tor-Aksels manuduksjoner flere ganger før.

– Av ulike årsaker surret jeg meg borti en del annet i starten av min yrkeskarriere, men da muligheten omsider bød seg, søkte jeg et ledig embete som statsadvokat ved det som den gang het Eidsivating statsadvokatembeter. Til embetsleder Lasse Qvigstads bekymring innstilte daværende riksadvokat Rieber-Mohn på å tilsette meg i fast embete med én gang. I ettertid har jeg forstått hvilken risikosport tilsettinger i embetsmannsstillinger kan være, og jeg har selv aldri tatt en tilsvarende sjanse som Rieber-Mohn gjorde der. Men i mitt tilfelle gikk det jo ikke så verst, og jeg har aldri senere seriøst vurdert andre arbeidsplasser enn påtalemyndigheten.

TRE KJAPPE:

1) Hvem er Norges beste på ditt felt?
– Jeg tror ikke man kan utpeke noen «Norges beste» på alle de områder som omfattes av mitt felt. Mer generelt vil jeg likevel påstå at Norges fremste teoretikere innen strafferett og – prosess i dag befinner seg ved riksadvokatembetet, og at du vil finne mange av de aller dyktigste og erfarne prosedyreadvokatene innenfor statsadvokatkorpset.

2) Har du et faglig forbilde, og i tilfelle hvem?
– Jeg har antageligvis blitt for gammel til å ha faglige forbilder, men jeg kan ikke legge skjul på at jeg så veldig opp til både Lasse Qvigstad og Tor-Aksel Busch da jeg var en atskillig yngre mann.


3)
Hva brenner du for, rent faglig?
– Jeg er veldig stolt av og glad i etaten min, påtalemyndigheten, og i den grad jeg brenner for noe, er det at hvert fall vi skal holde våre idealer som kvalitet, objektivitet og rettssikkerhet høyt i alt vi foretar oss.

Du ble for alvor kjent for offentligheten som aktor i Orderud-saken sammen med Olav H. Thue. Hvordan var det å aktorere en sak som dette?

– Når jeg tenker tilbake på det aktoratet, var det så klart veldig mye arbeid og sene kvelder for Olav og meg. Men det var innmari spennende og lærerikt, og vi hadde mye moro i løpet av den tiden også. Vi hadde et stort støtteapparat rundt oss, og hadde det i det store og hele veldig bra. Medietrykket var i starten veldig overveldende og uvant for oss, men etter hvert synes jeg at vi ble flinke til å koble det ut slik at vi først og fremst kunne konsentrere oss om jobben vår.

Hva engasjerer deg mest i rettspolitikken?

– Jeg startet mitt studieløp med grunnfag kriminologi, og leste mye av datidens store – og enkelte små – rettsfilosofer med stor interesse. Mye av dette har jeg fortrengt og glemt, men enkelte store klassiske rettspolitiske spørsmål som knytter seg til hva vi som samfunn egentlig ønsker å sanksjonere med straff, hva vi angir som straffens formål, hvor langt vi er villige til å gå for å oppnå formålet og hvordan vi begrunner det, synes jeg stadig er veldig spennende. Vi inviteres ofte til å inngi høringsuttalelser til nye lovforslag, og jeg synes det er påfallende ofte disse spørsmålene fortsatt fremstår som høyst relevante.

Mange advokater er bekymret for utviklingen av den offentlige salærsatsen, og frykter det skal bli mindre attraktivt for flinke advokater å ta saker under fri rettshjelp. Hva mener du?

– «Equality of Arms» er et av grunnprinsippene i vår straffeprosess, og dersom lave salærsatser på sikt skulle medføre at politiet og påtalemyndighetens aktorer og etterforskningsledere – som gjennomgående er svært dyktige – ikke møter tilstrekkelig jevnbyrdighet fra siktedes forsvarer, står vi i fare for å utvikle et rettssikkerhetsproblem. Det er det ingen som ønsker, i hvert fall ikke jeg.

Stortinget har vedtatt å fjerne ubetinget ankerett i seksårssaker. Forsvarergruppen i Advokatforeningen er sterkt kritisk, og mener det er i strid med norske rettsstatsprinsipper. Dommerforeningen er på sin side positive. Hvor står du i denne saken?

– I dette spørsmålet er jeg faktisk helt enig med Dommerforeningen, og i motsetning til Forsvarergruppen opplever jeg ikke silingsadgangen som stridende mot våre rettsstatsprinsipper.

Lang saksbehandlingstid både hos politiet og i domstolene er nærmest å anse som et evig onde. Strafferabatter en utfordring. Hva skal til for å snu dette, slik du ser det?

– Her er det ingen enkle svar. Noen hevder, mer eller mindre på autopilot, at den eneste løsningen er tilførsel av ytterligere ressurser. Så enkelt er det nok ikke. For politiets- og påtalemyndighetens del handler dette også om evnen til å prioritere riktig, om planlegging og målrettet etterforskning, tydelig ledelse og oppfølging av ressursbruk og fremdrift. På dette området er det mye som skjer nå, og jeg både håper og tror at vi vil se en bedring i tiden fremover.

Hva er det viktigste valget du har tatt i din karrière som har ført deg dit du er i dag?

– Det opplagte svaret på dette er kanskje at jeg i sin tid søkte en ledig stilling som statsadvokat, men ellers kan jeg egentlig ikke peke på noen tydelig valg jeg synes jeg har vært nødt til å foreta. Livet er fullt av tilfeldigheter, men jeg har sjelden eller aldri takket nei til yrkesmessige utfordringer. Det er jo et slags valg, det også. Det kan av og til gå utover ferie og fritid, men når man først erfarer å ha taklet nye utfordringer, vil det som regel alltid være en god investering i egen utvikling.

Hvis du skal gi et råd til unge jurister på starten av sin karriere, hva vil det være?

– La deg engasjere og bli dyktig i det du arbeider med. Da gjør du en bedre jobb og arbeidet blir enda morsommere. Du skal ikke la deg utnytte, men hvis noen har tro på at du kan løse oppgaver utenom eller i tillegg til det du vanligvis gjør, så vær positiv og si ja, selv om det kanskje betyr at du må jobbe litt mer. I det lange løp får du garantert betalt for det.

Hva inspirerer deg?

– Jeg lar meg lett inspirere når jeg opplever ekte engasjement, nesten samme hva det gjelder. Likegyldighet er energitappende og kjedelig.

Hva liker du aller best å gjøre på fritiden?

– Jeg liker jo aller best å være sammen med kjæresten min, familien og vennene mine, men det får jeg slett ikke til så ofte som jeg ønsker. Når det gjelder mer typiske fritidsaktiviteter er jeg veldig glad i å gå turer, i å fiske og i å pusle med praktiske gjøremål.

Hvor aktiv er du i sosiale medier?

– Jeg er ikke aktiv, men det hender jeg sender bilder på Snapchat og skriver bursdagshilsner på Facebook.

Hvilke TV-serier følger du med på?

– Jeg liker krim-, drama- og spenningsserier, og tror jeg får med meg det meste av hva NRK tilbyr av kvalitet, særlig etter at det ble mulig å se det meste via streaming. Le Bureau var veldig bra! Jeg har også tilgang til Netflix og HBO, og har med stor interesse fulgt serier som Narcos, Sopranos, A handmaid's Tale og The Deuce.