Lønnsforskjellen mellom kvinnelige og mannlige jurister øker – gapet oppstår når de får barn

Det sier Farah Ali, leder for Juristforbundets kvinneutvalg, i en pressemelding onsdag.

Uttalelsen er basert på en undersøkelse gjennomført på vegne av kvinneutvalget i Juristforbundet, som blant annet viser at lønnsforskjellen mellom kjønnene i juristyrket har økt med 12 prosent siden 2007.

– Gapet skyldes barn

Resultatene etter undersøkelsen viser også at lønnsforskjellene øker for hvert barn man får.

I dag tjener tobarnsmødrene 77 prosent av tobarnsfedrenes lønn, sammenlignet med 80 prosent i 2007. For trebarnsforeldre er forskjellen enda større: Her har lønnsforskjellen mellom kvinnelige og mannlige jurister økt med 29 prosent i samme tidsrom.

Ali beskriver forskjellene som urovekkende, og særlig i lys av at nyutdannede jurister lønnsmessig starter nokså likt. Fjernes alle jurister med barn fra utregningene, har kvinnenes lønnsnivå økt fra 88 til 98 prosent i forhold til mennene.

– Det er svært uheldig at det å få barn skal gå utover kvinnelige juristers lønn. Når det samme ikke gjelder for menn, tenker jeg – hvorfor er det slik? Her tror jeg dessverre det er en del strukturelle årsaker til lønnsforskjellene, sier Ali i pressemeldingen.

– Større forskjeller i privat sektor

Undersøkelsen viser i tillegg store forskjeller på lønnsgapet i privat og offentlig sektor.

I privat sektor tjener juristmødrene i dag 65 prosent av menn, mens andelen lå på 85 prosent i 2007. I offentlig sektor er andelen vesentlig mindre, samtidig som man faktisk har hatt en økning i kvinnenes andel, i følge statistikken.

– Jeg tror at noen arbeidsgivere har et lønnssystem som ikke er heldig sett i et likestillingsperspektiv, påpeker Ali i meldingen.

Det fremheves at forskjellene i stor grad har sammenheng med at kvinner og menn har ulike stillingsnivå etter at de får barn, og at menn oftere jobber i privat sektor og i ledende og særlig uavhengige stillinger.

Selv om kvinnelige og mannlige jurister har samme karrierepreferanser, trekkes den lange arbeidstiden frem som en betingelse som utfordrer likestillingsidealet mellom karriere og familieliv.