Advokatlønningene stuper - nå er snittlønnen under 900.000 kroner

Mens et hundretalls partnere i de aller største advokatfirmaene i Oslo kan vise til tosifrede millioninntekter, er situasjonen en helt annen for advokater flest: Snittlønnen for advokater i fjor var rett i underkant av 900.000 kroner, og gruppens reelle kjøpekraft falt med tre prosent.

Publisert

Dette kommer frem i Advokatforeningens lønnsundersøkelse, som er gjennomført av analysefirmaet Kantar TNS.

– Den faktiske kjøpekraften for ansattadvokatene har blitt svekket med nesten fem prosent i perioden fra 2011 til 2017, forteller Harald Djupvik, som er ansvarlig for undersøkelsen i Kantar TNS.

Røde tall

Særlig to grupper advokater har røde tall: Ansatte advokater og bedriftsadvokater. Mens ansatte advokaters fall i reallønnen er på tre prosent, noe som i snitt tilsvarer en nedgang på 30.000 kroner, faller bedriftsadvokatene med fire prosent, og hele 47.000 kroner i reallønnsnedgang fra 2016 til 2017.

Organisasjonsadvokatene, derimot, holder tritt med inflasjonen og ender opp med null-vekst, mens offentlige ansatte advokater har en reallønnsøkning på 1 prosent, tilsvarende 10.000 kroner.

Kvinner på lavtlønnsfelt

Harald Djupvik har i flere år hatt ansvar for Advokatforeningens lønnsundersøkelse.
Harald Djupvik har i flere år hatt ansvar for Advokatforeningens lønnsundersøkelse.

Harald Djupvik i Kantar TNS vet ikke hvorfor lønningene faller blant flere advokatgrupper.

– Vi har tall tilbake fra 2011, og tendensen er helt tydelig: Kjøpekraften er tapt i størrelsesorden fem prosent totalt fra 2011 til 2017, mens bedriftsadvokatene har mistet cirka syv prosent kjøpekraft. I samme periode har kvinneandelen økt med nesten ti prosent. Vi vet at kvinnelige advokater av ulike årsaker har lavere lønn enn mannlige, dette handler ikke om lønn i seg selv, men om hvilken type oppdrag de påtar seg. Dette kan være en indirekte årsak til at lønnene i snitt faller, sier Djupvik.

9 av 10 på resultatavhengig lønn

Nesten ni av ti advokater ansatt i advokatfirma har resultatavhengig lønn, men andelen utgjør bare mellom åtte og fjorten prosent av totalen – et tall som varierer fra by til by, der Stavanger er på bunn med åtte prosent, og Trondheim er på topp med fjorten.

Bedriftsadvokater på topp

Bedriftsadvokater er den gruppen som har høyest snittinntekt, men er også den gruppen som har falt mest: Gruppens snittlønn falt fra 1,24 til 1,19 millioner kroner fra 2016 til 2017, et fall på hele fire prosent.

Også ansatte advokaters inntekter falt; fra drøye 930.000 i 2016 til 898.000 i fjor, et fall på tre prosent.

Offentlige ansatte advokater og organisasjonsadvokater har hatt små økninger i perioden.

Gull-tiåret fra 1980

Tallene er også fordelt på eksamensår. For ansatte advokater er det gruppen som ble uteksaminert mellom 1990 og 1999 som har høyest snittinntekt (1,1 mill.kr), mens blant de øvrige gruppene er det dem som tok eksamen tiåret før – fra 1980 til 1989 – som ligger øverst på lønnsskalaen: Bedriftsadvokater med 1,55 millioner kroner i inntekt, mens tilsvarende tall for organisasjonsadvokater er 1,34 millioner kroner og 1,12 millioner kroner blant offentlig ansatte advokater.

Fullmektiger i firmaer tjener minst

Fordelt på bosted, tjener advokatfullmektiger best i Oslo (609.545 kroner i snitt) og dårligst utenfor de store byene.

Men den gruppen advokatfullmektiger som i snitt tjener aller best, er advokatfullmektiger i organisasjoner. Disse har en snittlønn på 669.367 kroner, noe som tilsvarer 66 prosent av snittlønnen til organisasjonsadvokatene.

Mens det er i det offentlige skillet mellom fullmektigenes og advokatenes lønn er minst. Fullmektigene har en snittlønn på 667.915 kroner, noe som utgjør hele 77 prosent av snittlønnen til offentlig ansatte advokater.

Lønn fordelt pr. gruppe etter eksamensår
Lønn fordelt pr. gruppe etter eksamensår

[caption id="attachment_12568" align="alignright" width="750"] Lønn fordelt pr. gruppe etter eksamensår[/caption]

 

 

 

 

Statistikken

Tallene er hentet fra Advokatforeningens lønnsundersøkelse for 2017, utført i samarbeid med analyseinstituttet Kantar TNS. Det kom inn totalt 2308 svar, hvilket gir en svarprosent på 43.

I kolonner der det ikke står oppført tall, er datagrunnlaget for lite til å gi en indikasjon om lønnsnivået.