Nina Bluszko og Tomasz Nierzwicki forteller at de altfor ofte møter klienter som har fått sine grunnleggende rettigheter krenket.
Nina Bluszko og Tomasz Nierzwicki forteller at de altfor ofte møter klienter som har fått sine grunnleggende rettigheter krenket.

- Vi hører stadig klienter som sier de føler seg forskjellsbehandlet og ansett som «bare en polakk»

- Polske borgeres rettigheter i Norge forsøkes ofte å begrenses maksimalt, mener Nina Bluszko og Tomasz Nierzwicki. I dette intervjuet snakker de også om kritikken mot utnevnelser av dommere i Polen. - Også norske domstoler kan bli utsatt for maktmisbruk, sier de.

Publisert Sist oppdatert

Advokatfirma Nierzwicki & Bluszko ble stiftet i 2012 og er lokalisert i Holbergs gate i Oslo. I dag består firmaet av tre advokater og to advokatfullmektiger. Samtlige medarbeidere i firmaet snakker polsk, og over nitti prosent av klientene er polske.

- Målgruppen til Advokatfirma Nierzwicki & Bluszko er polske borgere i Norge. Denne minoritetsgruppen har et stort behov for rettslig bistand, og vi er et av få advokatfirmaer i landet som kan gi denne gruppen helhetlig rettslig assistanse, sier daglig leder Tomasz Nierzwicki.

Klientene til Nierzwicki har et stort behov for rettslig bistand, forteller han.
Klientene til Nierzwicki har et stort behov for rettslig bistand, forteller han.

Klientene opplever dårlig rettssikkerhet

Det er mange av de samme problemstillingene som går igjen, og partnerne i firmaet opplever at polske borgere blir behandlet dårligere enn nordmenn på flere områder.

- Våre klienter kommer til oss med mange av de samme problemstillingene, og det er flere av de samme behovene som går igjen. Hos oss drives det derfor mye med arbeidsrett, kontraktsrett, samt familie- og arverett. Vi har også veldig mange personskadesaker fra byggebransjen, forteller partner Nina Bluszko.

- I Grunnloven er det kodifisert flere rettssikkerhetsprinsipper. I vårt arbeid kommer vi oftest borti legalitetsprinsippet og hensynet i likebehandling. Her ser vi stadig at det fattes svært mistenkelige avgjørelser av den offentlig forvaltning mot polske borgere. Særlig i NAV-saker virker det som om det oppsettes forhøyede beviskrav.

- Vi opplever at deres rettigheter forsøkes begrenses maksimalt, og at det til tider handles utenfor lovens rammer. Dette særlig i saker hvor det skal foretas skjønnsvurderinger. Til dette vil vi bemerke at polske borgere i Norge, som alle andre, har krav på en rettferdig behandling, sier Nierzwicki.

Har selv kjent det på kroppen

De opplever ofte at klienter har fått sine grunnleggende rettigheter krenket, forteller de.

- Mange klienter kommer til oss fordi de opplever å ha blitt forskjellsbehandlet og ansett som «bare en polakk». Det er helt utrolig at dette er en utfordring den dag i dag. Alle på kontoret vårt har innvandrerbakgrunn og vi kjenner godt til problemene. Vår misjon er å bekjempe denne holdningen og følelsen av urettferdighet. Det er vår største suksess når vi lykkes med dette, sier Bluszko.

Svært mange polske borgere i Norge klarer seg bra, understreker de.

Mange polske borgere i Norge klarer seg svært godt, forteller partnerne.
Mange polske borgere i Norge klarer seg svært godt, forteller partnerne.

- Mange med polsk bakgrunn trives og lykkes i Norge. De driver firmaer, kjøper seg biler, hus og hytter, og klatrer «den sosiale stigen». Følgelig kommer derfor flere klienter i stadig mer komplekse problemstillinger, og vi forsøker å hjelpe dem også med dette, sier Nierzwicki.

Satser på teknologi

Som et advokatfirma med relativt få ansatte, er det viktig for Nierzwicki & Bluszko å få mest mulig ut av den tiden de har til rådighet. De har i den senere tid derfor begynt å satse på utvikling av ulike teknologiske løsninger som kan automatisere behandlingsprosessen av ulike saker.

- Per i dag har vi blant annet utviklet en elektronisk egenerklæring om fri rettshjelp, et nettskjema for elektroniske fullmakter, samt ulike tjenester for bestilling av konsultasjonstimer over internett. Her gis det forklaringer underveis, både på norsk og polsk. Tidligere har vi brukt svært mye tid på dette arbeidet, og utviklingen av de teknologiske tjenestene har vært en stor avlastning for oss, forteller Nierzwicki.

- Om kort tid skal vi dessuten starte opp en nettbutikk. Her skal ulike dokumenter og skjemaer selges. For eksempel vil du kunne kjøpe formriktige oppsigelser og påkrav. Vi tenker at ulike arbeidsgivere vil kunne dra nytte av dette, uten å gå veien om advokat, sier Nierzwicki.

Han forstår ikke hvorfor ikke flere advokatfirmaer satser på teknologi.

- De fleste i advokatbransjen har ressurser til å utvikle gode teknologiske løsninger. Teknologi er til for å brukes, og da burde det også gjøres. Vi ser for eksempel at det er svært populært med bestilling av konsultasjonstimer i andre bransjer, men ikke i advokatbransjen. Vi forstår ikke helt dette, sier han.

«Systematiske mangler» ved det polske rettsvesenet

Etter at Lov og rettferdighetspartiet (PiS) vant valgene i Polen i 2015, har det blitt gjennomført flere ulike reformer av landets rettsvesen. Disse reformene har svekket domstolenes uavhengighet fra den utøvende og lovgivende makt, og målsetningen og virkningen har vært å sikre makt og kontroll over rettsvesenet. De mange reformene er utførlig dokumentert, blant annet av organer som springer ut av Europarådet.

EU og en rekke enkeltland og organisasjoner, deriblant den norske Dommerforeningen, har i lengre tid rettet kritikk mot presset mot den polske rettsstaten.

Høyesterett her i Norge konkluderte tidligere i år med at det var «betydelige systematiske og generelle mangler» ved landets rettsvesen, og særlig utnevnelsesprosessene av dommere i landet har høstet kritikk fra flere hold.

Blant annet ble det i desember 2017 ble det foretatt en reformasjon av det nasjonale domstolrådet, noe som innebar at myndigheten til å velge medlemmer av rådet ikke lenger skulle ligge hos landets dommere, men overføres til nasjonalforsamlingen. Konsekvensen var at eksisterende medlemmer ble kastet ut, og det ble valgt inn nye regjeringsvennlige medlemmer.

I sak Grzęda v. Poland fastslo EMD i år at klageren – en av de utkastede medlemmene - var fratatt retten til en rettferdig rettergang.

Samme måned ble det også vedtatt en ny lov som endret på den polske høyesteretts organisering. Det ble innført to nye kamre som fikk større myndighet enn de ordinære kamrene i landets høyesterett. Medlemmene av disse to kamrene blir nå bestemt av nasjonalforsamlingen og landets president etter forslag fra domstolrådet.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har i en rekke dommer konkludert med at dommere som er utnevnt i Polen etter 2017 er ulovlig utnevnt.

Lavere pensjonsalder og brede fullmakter

Samme år, i 2017, satte landet ned pensjonsalderen fra 67 til 65 år for menn og til 60 år for kvinner, noe som medførte at om lag en tredjedel av dommerne i landet ble pensjonert. Polen ble igjen dømt i EMD.

Lederne av domstolene har dessuten fått brede fullmakter. De har myndighet til å frata og tildele dommere enkeltsaker, opprette undersøkelsessaker mot dommere, samt å utnevne og avskjedige dommere i sin domstol.

- Ligner den norske

Tomasz Nierzwicki og Nina Bluszko savner en saklig og konstruktiv dialog om domstolen i det polske parlamentet og den polske regjering. Men de mener at utnevnelsesprosessen av dommere i Polen i prinsippet ikke avviker i stor grad fra prosessen i Norge.

- I Norge innstiller Innstillingsrådet tre søkere i rekkefølge, og Kongen i statsråd kan velge mellom disse. Kongen kan i særlige tilfeller vurdere å utnevne en søker som ikke er innstilt. Selv om Kongen i statsråd sjeldent benytter sine muligheter til å utnevne dommere som ikke Innstillingsrådet nominerer, er det ingen formelle hindringer for å gjøre det. Domstollovens § 55 c krever kun at Innstillingsrådet skal høres, sier Bluszko.

Bluszko mener at utnevnelsesprosessen av dommere i Polen i prinsippet ikke er så ulik den vi har i Norge.
Bluszko mener at utnevnelsesprosessen av dommere i Polen i prinsippet ikke er så ulik den vi har i Norge.

- Normalt har også dommere stillingsvern etter Grunnlovens § 22, men det har ikke dommerfullmektiger. Disse utgjør mellom 25 og 50 prosent av årsverkene i de forskjellige domstolene. Denne ordningen har blitt kritisert av Europarådets overvåkningsorgan for korrupsjon. Vi vil her bemerke at regjeringen i Norge har demonstrert sin makt til å omorganisere domstoler i sin domstolsreform slik at flere domstolledere ble «til overs», uten at Grunnlovens § 22 beskyttet dem fra stillingsendringer, sier Bluszko.

Nierzwicki slutter seg til det Bluszko sier, og påpeker at også norske domstoler kan bli gjenstand for maktmisbruk.

- Vi ser altså at utnevnelsesprosessen av dommere i Polen ikke avviker i så stor grad fra prosessen i Norge. Likevel har de store reaksjonene fra Europa mot det norske domstolssystemet uteblitt, selv om veien er åpen for at en moralsk fleksibel regjering kan «kuppe» også norske domstoler. Dette antakelig fordi norske politikere holder seg i skinnet, samtidig som Norge er et lite land som er vennlig mot de fleste av EUs forordninger og rettspraksis, sier Nierzwicki.

Powered by Labrador CMS