Helsepersonellet kunne rettmessig motsette seg utleveringspålegget, ifølge Borgarting lagmannsrett.

Helsepersonellets taushetsplikt er til hinder for utleveringspålegg

Tingrettens beslutning om at politiets begjæring om utleveringspålegg ikke skulle tas til følge, var riktig, ifølge Borgarting lagmannsrett.

Publisert

Borgarting lagmannsrett avsa 21. juli kjennelse i sak som gjaldt begjæring om utlevering av taushetsbelagte personopplysninger.

Oslo politidistrikt begjærte tidligere i juli om at retten skulle pålegge Oslo skadelegevakt å utlevere til politiet navn, fødselsnummer, adresse, telefonnummer, med videre, tilhørende en pasient med skuddskade.

Sykehuset motsatte seg utleveringen

Sakens parter

Oslo politidistrikt (Nikolai Alexander Norgaard Ruen) mot Oslo Universitetssykehus Hf (advokat Hanne Elise Eeg-Henriksen

Oslo tingrett tok utleveringsbegjæringen til følge med det samme, men Oslo universitetssykehus, som legevakten er en del av, motsatte seg utleveringen. Det ble anket over beslutningen om utleveringspålegg, og Oslo tingrett avsa ny beslutning om at begjæringen av utleveringspålegget likevel ikke skulle tas til følge.

Denne beslutningen ble anket av påtalemyndigheten under henvisning til tidligere inngitte merknader i begjæring og anketilsvar.

Personopplysninger av bevismessig betydning

Spørsmålet for lagmannsretten var om helsepersonellets taushetsplikt var til hinder for utleveringspålegget.

Ved sin vurdering ble det tatt utgangspunkt i at retten kan pålegge besitteren å utlevere ting som antas å ha betydning som bevis. Da det ikke var omtvistet at personopplysningene kunne ha slik betydning, måtte det vurderes hvorvidt taushetsplikten til helsepersonellet kunne avskjære utleveringspålegget.

Intet unntak fra taushetsplikten

Det ble videre sett til helsepersonelloven § 31, der det heter at helsepersonell er pliktig å varsle politi og brannvesen dersom dette er «nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eiendom». Lagmannsretten uttalte at bestemmelsen først og fremst er en presisering av reglene om nødrett som et unntak fra taushetsplikten, og at nødvendighetskravet oppstiller en høy terskel for at varslingsplikt skal inntre. Da det ikke var noen «konkrete holdepunkter for at det [forelå] en slik akutt situasjon», ga ikke bestemmelsen hjemmel for utleveringspålegget.

Heller ikke helsepersonelloven § 23 nr. 4, der det heter at taushetsplikt ikke er til hinder for at opplysninger gis videre når «tungtveiende private eller offentlige interesser gjør det rettmessig», kunne begrunne et unntak fra taushetsplikten i sakens tilfelle.

Dette fordi bestemmelsen hjemler en opplysningsrett, ikke en opplysningsplikt. Dette innebærer, ifølge lagmannsretten, at det «er opp til helsepersonellet selv å avgjøre om det er grunnlag for å gi taushetsbelagte opplysninger videre». Når helsepersonellet hadde kommet til at slik grunnlag ikke forelå, kunne ikke personellets vurderinger overprøves av retten i forbindelse med utleveringspålegget.

Anken forkastet

Dermed ga hverken helsepersonelloven § 23 eller § 31 grunnlag for utleveringspålegget mot helseforetaket. Anken over tingrettens beslutning om ikke å ta til følge politiets begjæring om utlevering av taushetsbelagte personopplysninger, ble dermed forkastet. Kjennelsen var enstemmig.

Les kjennelsen i sin helhet her

Powered by Labrador CMS