Den 79-år gamle mannen ble i Trøndelag tingrett rett før jul i fjor dømt til betinget fengsel i seksti dager med en prøvetid på to år.S
Han anket saken til lagmannsretten, som i en fersk dom (22-026121AST-FROS) frifant ham for de alvorligste forholdene.
Privat forskning
Lagmannsretten fremstiller saken slik:
«Tiltalte studerte rovfugl på Universitetet i Oslo på 70-tallet og har siden den gang drevet et privat forskningsprosjekt på rovfugl. I den forbindelse har han over flere år drevet med ringmerking av fugler.
Ringmerking innebærer at det festes en metallring på fuglens fot, som inneholder informasjon som er egnet til å identifisere fuglen. I forbindelse med ringmerkingen har tiltalte også drevet med innsamling av fjær, røteegg og døde byttedyr ved fuglenes reir.
Tiltalte fikk i flere år økonomisk støtte til prosjektet sitt fra myndighetene. Han hadde også lenge lisens til å drive med ringmerking. Det er uomtvistet at han siden 2009 ikke har hatt lisens til å ringmerke.»
I 2020 ble mannen politianmeldt at Miljødirektoratet for ringmerking. Ved ransaking av hans bopel, beslagla politi en frossen lappugle og tretti tomme eggeskall.
Eggene var såkalte røteegg (døde egg) som tiltalte hadde sendt til en forsker ved Veterinærinstituttet, som tømte dem og sendte dem tomme tilbake til ham.
- Ikke påført skade eller lidelse
Frostating poengterer i dommen at det ikke er «ført bevis for, og heller ikke anført av påtalemyndigheten, at fuglene omhandlet i disse tiltalepostene faktisk er påført skade eller lidelse på grunn av XXs handlinger».
Men retten fant det ikke tvilsomt at mannens handlinger medførte fare for unødig skade eller lidelse hos fuglene, ved at hans handlinger kan ha medført unødvendig forstyrrelse for de hekkende fuglene og ungene.
«Spørsmålet for lagmannsretten er derfor om handlingene som medførte fare for skade eller lidelse innebærer at bestemmelsen objektivt sett er overtrådt.»
Mannens prosessfullmektig, advokat Tore Angen ved Advokathuset Trondheim, anførte at «ordlyden i naturmangfoldloven § 15 ikke er utformet på en slik måte at også fare for unødig skade eller lidelse omfattes, og at tingrettens utvidende tolkning av bestemmelsen er i strid med kravet til klarhet på strafferettens område og legalitetsprinsippet, jf. Grunnloven § 96 og EMK artikkel 7 nr. 1.»
Straffebud kan ikke være for upresist formulert
I dommen drøfter retten kravet til klarhet på strafferettens område, og viser, i tillegg til Grunnloven og EMK, at straffeloven § 14 innebærer at straffebud ikke kan være for upresist formulert.
Den viser også til uttalelser fra Høyesterett i Rt. 2009-780 avsnitt 21 om lovkravet, der det blant annet heter at «etter EMDs praksis inneholder artikkel 7 ikke bare et forbud mot tilbakevirkende straffelovgivning, men bestemmelsen stiller også krav om at lovbrudd må være klart definert ved rettsregler som er tilgjengelige for allmennheten».
Retten viser også til tre høyesterettsdommer som innstramming av kravet til presis beskrivelse av det objektive gjerningsinnholdet i straffebestemmelsen; HR-2014-497-A avsnitt 15, HR-2016-1458-A og HR-2016-2228-A avsnitt 30.
Frostating lagmannsrett konkluderer med at det ikke fremgår klart av ordlyden i § 15 første ledd andre punktum at fare for unødig skade eller lidelse omfattes.
Faredelikt
Og videre:
«Etter ordlyden skal enhver unødig skade og lidelse på vilt unngås. Begrepet «unødig» må, lest i sammenheng med fredningsprinsippet fastslått i bestemmelsens første ledd første punktum, forstås som et forbehold om at ikke all skade og lidelse på viltet er forbudt, bare dersom den er unødig. Spørsmålet er om det det med støtte i øvrige rettskilder kan innfortolkes i ordlyden også et såkalt faredelikt.»
Retten viser også til forarbeidene til naturmangfoldloven § 15 første ledd sier at begrepet «unødig» er tatt med for å vise at ikke enhver skade omfattes av bestemmelsen.
«Selv om forarbeidene angir at bestemmelsene i den kommende dyrevelferdsloven vil gi overordnede prinsipper for behandling av dyr, verken omtales eller klargjøres i merknadene til bestemmelsen at den straffesanksjonerte bestemmelsen også omfatter fare for unødig skade eller lidelse på viltet», heter det i dommen.
Ikke oppfylt straffbarhetsvilkår
Det objektive straffbarhetsvilkåret for å domfelle er ikke oppfylt, mener retten, som frifant 79-åringen for å ha forstyrret hekkende fugler og fugleunger da han ringmerket dem i perioden juni 2017 til august 2020 i Røros-traktene, og for å ha samlet inn døde byttedyr, røteegg og fjær.
Han ble derimot dømt for å ha ringmerket fuglene uten tillatelse fra Direktoratet for naturforvaltning, og for å ha oppbevart en nedfrosset lappugle samt cirka tretti eggeskall fra kongeørn og hubro uten tillatelse.
Årsaken til at ugla havnet i fryseren hos mannen, er at han ble tilkalt for å hjelpe den, da den fortsatt var levende.
Mannen ga ugla mat og pleie i et forsøk på å gjøre den frisk, men lyktes ikke. Han tok den med til en veterinær, som avlivet den. Ifølge mannens forklaring, la han ugla i fryseren i påvente av at den kunne hentes av rette myndigheter. Han søkte om å få beholde ugla for å stoppe den ut, men fikk avslag.
Retten delte seg i et flertall og et mindretall. Flertallet mente at mannen handlet uaktsomt ved ikke å levere ugla til en forsker, slik han ble pålagt.
De tretti eggene sendte 79-åringen til en forsker som tømte dem for innhold. Eggene ble deretter returnert til 79-åringen. Forskeren vitnet i retten om at han hadde hatt nytte av eggene. Men den tiltalte mannen hadde ikke tillatelse til å oppbevare egg fra kongeørn og hubro.
Mindretall ville frifinne
Mindretallet, én meddommer, mente at mannen måtte frifinnes også for oppbevaring av ugla og eggene, og viste til at myndighetene i mange år kjente til oppbevaringen, og at eggene ble sendt til Veterinærinstituttet som benyttet dem til forskning.
Mannen ble også dømt for å ha ringmerket flere fugleunger uten å ha lisens for ringmerking fra Miljøverndirektoratet.
Den alminnelige strafferammen etter viltloven § 56 første ledd er bøter eller fengsel i ett år, skriver retten, som mener det må gis en følbar reaksjon.
Det er tale om ulovlig oppbevaring av en truet fugleart og et relativt stort antall egg fra truede fuglearter. Det anses likevel tilstrekkelig med en bøtestraff.
Mannen ble dømt til en bot på femten tusen kroner, subsidært fengsel i tjue dager. Sakskostnader ble ikke idømt.
