Tror åpenhet blir en sentral kamp fremover

– Fremover vil nok reguleringsarbeidet dreie seg om å tvinge frem åpenhet. En begrensning vil da kanskje bli at det kun er selskapene som er åpne om algoritmene og om hvilke data de har brukt i opptreningen av systemet, som får lov til å levere tjenestene sine. Mer åpenhet blir en av de viktigste og mest sentrale kampene fremover, tror jeg, sier Oddbjørnsen.

Han ble nylig kåret til landets mest lovende talent innenfor teknologi og digitalisering i advokatundersøkelsen, og skriver spalten IT-juss i Computerworld sammen med kollega Torstein Arendt.

Oddbjørnsen forteller at advokatene ofte møter frustrasjon fra klienter som følge av et utydelig regelbilde.

– Samtidig er det kanskje noen som vil benytte det handlingsrommet som uklare reguleringer gir, til å teste nye, innovative løsninger, og da er det ikke gitt at manglende regulering er så negativt likevel, sier han.

– Blir utdatert

Siden utviklingen går så fort, er det nemlig ikke gitt at det er ønskelig å regulere all ny teknologi med en gang den kommer, mener de to.

Regulering vil kunne bli svært utfordrende for lovgiver i praksis, og man risikerer at regelverket blir utdatert med en gang, ifølge Oddbjørnsen og Strandengen.

LES OGSÅ:

Vil ha åpen kildekode:
- Heller ikke vi som tilsyn, forstår ChatGPT

– Min opplevelse er at man følger med på utviklingen en stund for å se om det er behov for nye regler. Når det gjelder opphavsretten, har man på EU-nivå nedsatt ekspertgrupper som foreløpig har konkludert med at det kanskje ikke er behov for nytt særregelverk, og at man heller vil forsøke å bruke gjeldende regler slik de er, selv på AI, som i utgangspunktet ikke er omfattet av loven, sier Silje Strandengen.

– Vi har eksempelvis ingen regler som omfatter bruken av generativ AI innenfor den norske eller europeiske opphavsretten overhodet, kun retningslinjer som ikke er rettslig bindene. Dermed ender man med å vente på avklaringer i rettspraksis.

Black box

Samtidig er det en fallgruve at teknologien utvikles på bekostning av ulike rettigheter og rettighetshavere, uten at man rekker å rydde opp før det er for sent.

– I en ideell verden ville dette vært løst ved at utviklingen av lovverk og teknologi gikk hånd i hånd, der også utviklingen av teknologien kunne vært foretatt på en mer forsvarlig måte, sier Strandengen.

– Men da må man på et tidlig tidspunkt ha rettslig bindende regler som er praktisk anvendbare slik at man kan håndheve dem, noe som viser seg å være utfordrende innenfor kunstig intelligens. For eksempel er det vanskelig å spore om ett konkret verk har blitt brukt i opptreningen av et kunstig intelligent system.

LES OGSÅ:

Kunstig intelligens: Vil ha krav til risikoanalyser og åpenhet