- Domstoladministrasjonen må være betydelig strengere i hvilke begrensninger som stilles til KI-bruken

I 2025 ble det klart at Domstoladministrasjonen (DA) hadde gjennomgått en aldri så liten digital transformasjon. Domstolene ville nødig henge etter i et av «verdens mest digitaliserte land». Problemet med denne utviklingen er at dommergjerningen er underlagt helt særlige prinsipper i sin dømmende virksomhet.

Domstolene i Norge er mer enn bare «munnen som uttaler lovens ord» slik Montesquieu formulerte det. Domstolene driver blant annet med domstolsprøving, domstolskontroll og retts- og samfunnsutvikling.

Når kunstig intelligens (KI) nå har funnet veien inn på dommerkontoret oppstår en myriade av problemer.

Risikerer en prosess i strid med rettsstatlige prinsipper 

Når KI blir en del av domskrivingen, er det stor fare for undergraving av rettsstatens prinsipper. DA har i sitt forslag til veileder om KI-bruk vært tydelig på at bruken i domstolene skal begrenses som støtteverktøy til språk, struktur og klarhet. Problemet er bare at KI analyserer språk, ikke juss.

I en opphevet avgjørelse fra Hardanger og Voss tingrett var den oppdagede KI-bruken benyttet i arbeidet med gjengivelse av partenes anførsler. I utgangspunktet kan gjengivelse av anførsler fremstå som en oppgave for språkvask og struktur. Realiteten er imidlertid en helt annen.

Dommernes gjengivelse av partenes anførsler skal sikre hensynet til notoritet og at partenes rett til kontradiksjon er ivaretatt. Det er et grunnleggende rettssikkerhetsbrudd at KI er brukt i dette arbeidet. Det fatale resultatet i verst tenkelig scenario kan bli at KI gjengir anførslene feil for dommeren, og at dommeren dermed bygger begrunnelsen sin på feil faktisk grunnlag.

Resultatet blir en prosess, som riktignok er effektiv og i tråd med målsettingen «verdens mest digitaliserte land», men som både er feil og ikke i tråd med rettsstatens prinsipper.

KI skaper et digital klasseskille

KI byr ofte på problemer for rettsanvendere. For Jussformidlingen er KI en stor del av utfordringene vi møter på i hverdagen. Vi opplever stadig at klienter og motparter bruker KI for å fremlegge sin argumentasjon eller for å opprette uekte dokumentasjon. Det gjør det vanskelig å finne kjernen av hva klient eller motpart ønsker i argumentasjonen. Selvsagt er det vanskelig. Argumentene kommer jo ikke fra dem selv.

Bistand fra språkmodeller høres i utgangspunktet ut som en strålende idé. Den som har vanskeligheter med å formulere seg kan få lagt frem argumentene sine på en forståelig måte. Problemet er bare at når KI mangler avgjørende informasjon, fyller den hullene selv.

KI har dessuten sakte, men sikkert skapt et digitalt klasseskille i samfunnet. Selvprosederende parter har «druknet» motparten i KI-generete dokumentfloder, og har som resultat fått enorme sakskostnader i hundretusenklassen. KI har skapt skråsikre konklusjoner fylt med løgn og hallusinasjon. Hovmod står for fall, men det er ikke KI som betaler prisen. Det er vi. Menneskene.

Juristenes ansvar å være festbrems

Jussformidlingen mener Domstoladministrasjonen må være betydelig strengere i hvilke begrensninger som stilles til KI-bruken. For hvor skal dette ende når vi later til å være på vei mot at tvistens parter er ChatGPT på den ene siden mot Claude på den andre siden? Dommeren er for øvrig CoPilot.

Effektivisering og digitalisering skjer nå på bekostning av rettssikkerhet. Feil er imidlertid ikke effektivt, og samfunnet betaler prisen i dyre dommer.

I dagens raske digitale utvikling er det juristenes ansvar å være festbrems. Slik som KI-verktøy fungerer i dag blir ikke rettsstaten sikret tilstrekkelig ved bruk av KI i domsskrivingen. Heller ikke ved bruk av KI-genererte sammendrag av faktum.

At det skal være opptil hver enkelt dommer å vurdere hva som er forsvarlig bruk er også uheldig. Det er få jurister som kan si med sikkerhet at de kjenner grensen av sin egen digitale kompetanse. Hvorfor skal noe annet gjelde for dommerne?