Justisdepartementet ønsker å innføre en midlertidig lovhjemmel som gir adgang til tvangstesting av utlendinger som skal sendes ut av Norge.
Justisdepartementet ønsker å innføre en midlertidig lovhjemmel som gir adgang til tvangstesting av utlendinger som skal sendes ut av Norge.

Advokatforeningen sier nei til tvangstesting

Vil være svært inngripende å teste for covid-19 ved å bruke tvang, og en krenkelse av den enkeltes rettigheter etter både Grunnloven og EMK, mener foreningen.

Publisert

I begynnelsen av februar sendte Justis- og beredskapsdepartementet et forslag til midlertidig hjemmel for pålegg om undersøkelse og tvangstesting for covid-19 ut på høring, med en høringsfrist på bare tre uker.

Politiets utlendingsenhet opplever at flere som skal sendes ut av landet, ikke er villige til å la seg teste før utreise, heter det i høringsnotatet fra departementet.

Og videre:

«Domstolen har i saker om internering lagt til grunn at motvilje mot å la seg teste innebærer at utlendingen selv blir ansvarlig for at uttransportering ikke kan gjennomføres, og at vedkommende derfor fortsatt kan holdes internert. Dette har igjen som følge at enkelte kan bli sittende svært lenge på Trandum.»

Lovutvalget for asyl- og utlendingsrett

Det er Advokatforeningens lovutvalg for asyl- og utlendingsrett som i hovedsak har skrevet foreningens uttalelse.

Utvalget består av Olga Halvorsen (leder), Félix Olivier Helle, Maral Houshmand, Kjetil Sørensen, Elisabeth Poverud Løland, Daniel Riibe-Stokland og Kumrije Rusiti.

Nekter å opplyse om test-status

Det har også skjedd at ettersøkte som skal utleveres, har nektet politiet å opplyse om testresultatet til flyselskapet før ombordstigning og dermed hindret utreise, ifølge departementet, som mener at dette kan få konsekvenser for internasjonalt, rettslig samarbeid.

Testnekt kan også føre til at siktede blir løslatt fra varetekt og unndrar seg soning i det landet som har begjært personen utlevert, eller til at personen blir sittende varetektsfengslet over en lengre periode i Norge.

Departementet ønsker derfor å innføre en midlertidig lovhjemmel i utlendingsloven som påbyr utlendinger som skal sendes ut av landet en plikt til å la seg teste for covid-19. Og om utlendingen ikke vil la seg teste frivillig, skal politiet få tillatelse til å tvangsteste personen.

Ifølge Justis- og beredskapsdepartementet er testmetodene svært enkle og lite inngripende, og nødvendig av smittevernhensyn.

Må holdes fast

Å teste ved hjelp av tvang vil være svært inngripende, skriver Advokatforeningen i sin høringsuttalelse:

«Dersom en utlending ikke vil etterkomme pålegget, og det blir anvendt tvang, vil det i realiteten innebære at utlendingen må holdes fast i en slik grad at testpinnen vil la seg føre inn i nese og munn mot utlendingens vilje. En slik maktbruk vil etter Advokatforeningens syn stille meget strenge krav til begrunnelsen for inngrepet, og det må være helt tvingende nødvendig for å ivareta de legitime formål jf. høringsbrevet, jfr. EMK artikkel 8 nr. 2.»

Advokatforeningen er ikke enig i at lovhjemmelen er nødvendig, og mener det ligger andre hensyn bak forslaget.

«Advokatforeningen har merket seg at departementet begrunner tiltaket i flere formål. Vi sitter imidlertid igjen med den oppfatning at det overordnet er effektueringshensyn som gjør seg gjeldende, herunder iverksettelse av uttransport der utlendingens manglende vilje til å avgi test står i veien for det.»

- Ikke presserende behov

Det finnes allerede tvangsmidler i utlendingsloven som ivaretar de ønskede hensynene, mener foreningen, og viser til at utlendingsloven § 106 b tredje ledd gir myndighetene mulighet til å fengsle utover 12 uker ved manglende samarbeid.

«Departementet tilkjennegir at erfaringen så langt er at flere av dem som først har nektet å la seg teste, senere har medvirket til testing. Det fremstår derfor som at behovet for en midlertidig lovhjemmel dermed ikke er presserende.»

Tvangstesting fremstår som et unødvendig inngrep og en krenkelse av den enkeltes rettigheter etter Grunnloven § 102 og EMK art. 8 nr. 1, mener Advokatforeningen.

Foreningen reagerer også på den korte høringsfristen, og mener at «forslag til slike inngripende lovhjemler krever grundigere utredning samt at problemstillingene behandles med ordinære høringsfrister».

Flere planlagte uttransporteringer avbrutt

Kriminalomsorgsdirektoratet skriver i sin høringsuttalelse at det er flere eksempler på at utlendinger nekter å la seg teste for å forhindre å bli overført til hjemlandet for å sone der. Direktoratet synes forslaget om pålegg om undersøkelse og tvangstesting kan være hensiktsmessig og fornuftig, «for så vidt et slikt inngrep ikke kommer i strid med EMK».

I et normalår sendes i snitt mellom førti og seksti utenlandske domfelte ut av Norge til videre soning i hjemlandet.

Leger tviler på forholdsmessigheten

Også Allmennlegeforeningen er imot å innføre en lovhjemmel for tvangstesting.

«Vi stiller oss spørrende til om tiltaket med tvangstesting er forholdsmessig gitt sykdommens nå begrensede alvorlighet og også muligheten for karantenering før utsendelse ved manglende samtykke til testing. Vi mener også at det ikke er tilstrekkelig belyst hvilke negative følger tvangstesting utført av behandlende helsepersonell kan ha for tilliten til helsetjenesten», skriver foreningen.

Powered by Labrador CMS