Kartla hvor ofte tingrettene ilegger konkurskarantene, og fant store forskjeller

For ti år siden satte Advokatbladet opp statistikk over hvor ofte de forskjellige tingrettene ila konkurskarantene. Tallene spriket fra Eiker, Modum og Sigdal, som ga en karantene i én av tre konkurser, til Ofoten, som bare ga karantene i én av 196 saker.

Ti år etter er lite forandret, viser nye tall innhentet av Jane B. Rabbersvik i Kristiansand-firmaet Konkreta.

– Det har ikke blitt bedre. Jeg har henvendt meg til alle de 23 tingrettene, og 21 av dem har svart, forteller hun. Se tabell lenger ned på siden!

– Skjønnsbestemmelsene blir brukt veldig ulikt. Om du ilegges konkurskarantene eller ikke, skal ikke være avhengig av hvor du bor eller hvilken rettskrets du tilfeldigvis tilhører, mener hun.

Rabbersvik har tidligere vært registrator for tingretten, og rykket ut når det ble åpnet konkurs for å treffe styreleder og skaffe oversikt over eiendelene i boet. Hun har også mange år bak seg med å hjelpe bostyrere og banker med å rydde opp i fordringene. Firmaet Konkreta overtar fordringer og saksbehandler dem.

Fra 6 til 141

De fleste tingrettene gir konkurskarantene i et sted mellom hver tiende og hver trettiende konkurs. To tingretter – Kongsberg og Eiker og Trøndelag – ilegger karantene i hver sjette sak. I den andre enden av skalaen: Telemark tingrett ved hver 141. konkurs og Salten og Lofoten tingrett ved hver 96.

Som det fremgår av tabellen har noen tingretter oppgitt tall fra 2019, noen for 2020, og noen har gitt totaltallet for en treårsperiode.

– Men tendensen er tydelig, og forskjellene for store til at det går an å forklare dem med hvilken periode de er hentet fra, mener Rabbersvik.

Under radaren

Konkurskriminalitet er et samfunnsproblem, understreker hun.

– Det rammer leverandørene, koster samfunnet store summer, og er med på å svekke tilliten til næringslivet. Det er kreditorene som må ta tapene. Jeg tror det er veldig mye som går under radaren i konkurser, sier Rabbersvik.

Tingrettsdommere og bostyrere som hun har snakket med, bekrefter dette, forteller hun.

– De svarer forskjellig på hvorfor de ikke ilegger karantene i saker der de kunne ha gjort det. Blant annet at det er begrenset med midler i boet. Noen svarer at det skal være veldig grove brudd for å ilegge karantene, fordi tiltaket er inngripende og ikke skal gis bare fordi det er gjort noen tabber. En erfaren bostyrer ved en av tingrettene med færrest konkurskarantener, forteller at de ikke innstiller på karantene fordi det er for lett å omgå den. I stedet anmelder bostyreren lovbruddene, forteller Rabbersvik.

Stråmenn

Hun forteller også om bostyrere som sier at det er arbeidskrevende å jobbe frem grunnlaget som skal til for å ilegge en karantene. Dessuten peker noen på at karantenen kan omgås med å bruke stråmenn. Erfaringene som hun selv har gjort seg, peker på det samme.

Rabbersvik anbefaler flere kreditorer å kreve erstatning fra styret.

– Når de ikke får igjen pengene fordi kunden har gått konkurs, så tror de gjerne at pengene er tapt. Men hvis en kreditor blir påført et tap fordi ledelsen har brutt aksjeloven, går det an å kreve erstatning av vedkommende. Det burde flere gjøre. Det trenger ikke å være så vanskelig som de tror. De får veldig mye gratis i revisors beretning og bostyrers beretning, sier hun.

Sorenskriver: – Bør brukes oftere

– Konkurskarantene bør brukes oftere enn det som gjøres i dag, mener sorenskriver Liv Synnøve Taraldsrud i Buskerud.

For ti år siden var hun sorenskriver i Eiker, Modum og Sigdal, som var den tingretten i landet som brukte konkurskarantene oftest.

– Vi mener det er viktig å etterleve konkursloven og ta lovens ord alvorlig, sa hun til Advokatbladet den gangen.

Frem til tingrettene i Buskerud ble slått sammen, hadde Taraldsrud samme stilling i Kongsberg og Eiker. Nå roser hun flinke bostyrere som gjør en veldig grundig og skikkelig jobb.

– Jeg mener at vi bruker konkurskarantene på den måten den er ment å brukes. Det er veldig store samfunnsmessige tap knyttet til folk som ikke driver næringsvirksomhet på en god måte, sier Liv Synnøve Taraldsrud.

Seksjonsleder Anne Kristin Persson i Telemark tingrett kan ikke si noe sikkert om hvorfor telemarkingene ligger i den andre enden av skalaen.

– Retten kan ilegge konkurskarantene hvis vilkårene i konkurslovens §142 er til stede. Hvorfor det er færre som blir ilagt konkurskarantene ved denne domstolen enn ved andre, er uvisst, sier hun.

Knut Ro: – Viktigere å anmelde

Konkursrådets leder Knut Ro mener det er viktigere å anmelde straffbare forhold enn å ilegge konkurskarantene.

– Det er nok litt forskjellige holdninger blant bostyrere og dommere til hvor nyttig en konkurskarantene er. Det er ikke vanskelig å få stiftet et nytt aksjeselskap. Karantenen gjør at du ikke kan stå som stifter. Men det kan du få en ektefelle til å gjøre, eller du kan kjøpe et hylleselskap, peker Ro på.

Dermed kan den som har konkurskarantene, ha prokura, være ansatt og ha fullmakt til å opptre på vegne av et selskap.

Knut Ro vil likevel ikke være med på at konkurskarantene er så lett å omgå at den ikke har særlig verdi.

– Så langt vil jeg ikke gå, sier Ro.