Fem år i Kina:
– Norske næringslivsledere kan være utålmodige og direkte, men det kan tjene mot sin hensikt

Over seks år har gått siden Therese Trulsen spontant søkte på en stilling i Shanghai for Wikborg Rein som hun egentlig ikke var kvalifisert for. Hun hadde ikke advokatbevilling, og hadde knapt arbeidet med klientrekruttering, men overbeviste med bachelor i kinesisk og tre års erfaring med transaksjonsarbeid i BAHR. Dermed ble stillingen hennes.

I 2017 satt hun seg på flyet til Shanghai. Sammen med hunden Mayo, i en leilighet i 29. etasje med utsikt over byens skyline, ble hun boende helt frem til våren 2022.

– Det har vært utrolig gøy og variert. At man som norsk advokat kan arbeide i Kina og jobbe tett med store og små aktører i norsk næringsliv, Innovasjon Norge og Utenriksdepartementet, er fascinerende. Det ga muligheter på mange arenaer, slik som å holde foredrag og delta på delegasjoner. Det har vært veldig givende og spennende, forteller Trulsen.

Shanghai omtales som Østens Paris. Man har gjerne hørt at «New York never sleeps», men «Shanghai never sits». Alltid noe å gjøre, nye muligheter, spontanitet og reising oppsummerer Trulsens opplevelse av livet i Kinas største by.

– Mens jeg bodde der, besøkte jeg 28 provinser. Jeg fikk også et innblikk i det indre Kina og i hvordan forholdene faktisk er på fabrikkene som driftes av norske selskaper.

Kina-strategi i skuffen

Da det ble kjent at den fengslede dissidenten Liu Xiaobo skulle få Nobels fredspris i 2010, brøt Kina den politiske kontakten med Norge i seks år. Normaliseringsavtalen mellom de to nasjonene ble signert samme dag som Therese Trulsen søkte på stillingen i Wikborg Rein.

– Det ble eufori i norsk næringsliv. Like etter at jeg flyttet til Kina, kom en stor norsk delegasjon dit, med statsministeren, flere ministre og over tre hundre næringslivsledere. Det var mye positivitet og tydelig at mange selskaper hadde hatt en Kina-strategi i skuffen i påvente av normaliseringen som måtte komme, minnes Trulsen.

– Timingen var veldig heldig for egen del, og jeg har bistått flere norske selskaper med etablering og oppkjøp i landet. Å se norske selskaper og produkter gjøre suksess der, har vært veldig spennende.

Eneste nordiske advokatfirmaet

Før hun ble advokat, studerte Trulsen mandarin ved Universitetet i Oslo og Universitetet i Beijing, juss i Oslo, Hong Kong og Southampton, samt jobbet ved voldgiftssenteret i Hong Kong og konsulatet i Shanghai. Hun har alltid hatt interesse for kultur og historie, og Kina var i den sammenheng et yndet studieobjekt.

– Valgene har vært formet av interesser. Her jeg sitter nå, ser det ut som at det var en planlagt og gjennomtenkt avgjørelse å studere kinesisk, men det var det ikke.

Wikborg Rein er det eneste nordiske advokatfirmaet med kontor i Kina. Siden etableringen i 2002, har kontorets bistand til næringslivet primært handlet om shipping og offshore, men det siste tiåret har dette endret seg.

Nå består kontoret av 16 ansatte og er delt i to med en maritim og en corporate del.

Omtrent halvparten av klientbasen er kinesisk, hvor advokatfirmaet bistår med prosjekter ut av Kina. Resten består av nord-europeiske klienter med prosjekter og oppkjøp i landet.

– Vi har ikke som målsetning å konkurrere med de kinesiske advokatfirmaene. Det er det internasjonale aspektet vi selger, sier Trulsen.

– Mine arbeidsoppgaver var i hovedsak knyttet til klientrekruttering og å være bindeleddet mot det nordiske næringslivet, samtidig som jeg jobbet mest med transaksjoner og kontrakter, men også hadde fokus på rådgivning innenfor selskapsrett, personvern, tvist, sanksjoner, granskninger og nedleggelse eller flytting av produksjon. Ofte jobbet jeg i team med mine kinesiske kolleger, slik at vi kunne gi helhetlig rådgivning til klientene.

Kulturelle overganger

Trulsen legger ikke skjul på at det er noen kulturelle forskjeller i møte med det kinesiske næringslivet.

– Mye kulturforståelse ligger i språk, og jeg hadde en stor fordel ved at jeg kunne kinesisk, selv om det ikke var noe krav for å få jobben. Eksempelvis finnes det ikke noe som heter «ja» eller «nei» på mandarin. Det er et nyttig bakteppe å ha med seg inn i forhandlinger. I tillegg er det andre kulturforskjeller, som hvor en skal sitte i møterommet, hvordan takke, eller utveksle businesskort. Det er små gester som er viktig i relasjonsbyggingen.

– Mitt inntrykk er likevel at kineserne har blitt mer bevisste på at ikke-kinesere, som kan være ukjente med dette, ikke ønsker å fornærme. Samtidig har kinesiske næringslivsledere blitt flinkere i engelsk og kulturforskjellene kan virke mindre av den grunn.

Trulsen forklarer videre at kineserne er mer opptatt av relasjoner og å bygge tillit over tid enn hva som er vanlig i Norge – også i forretningslivet.

– Norske næringslivsledere kan være utålmodige og direkte, men det kan tjene mot sin hensikt overfor store statseide kinesiske selskaper. Det er ikke sånn det fungerer der. Som norsk advokat har vi også gjerne lyst til å regulere alt partene er enige om inn i kontrakten, men for noen kinesere utgjør kontrakten bare utgangspunktet for samarbeidet. Med to så forskjellige tilnærminger, må alle partene være fleksible og advokatene pragmatiske, forklarer hun.

– Mange lange kvelder gikk til å dobbeltsjekke at vi ikke gikk i noen fallgruver i store transaksjoner med tospråklige dokumenter og krevende regulatoriske krav. Kinesisk er et mer upresist språk enn engelsk. Noe så enkelt som at tallsystemet i Kina er veldig forskjellig medfører en risiko for at selv dyktige advokater kan trå feil. Mye tid har derfor gått med til å sørge for at alt blir riktig. Advokater har jo aversjon mot risiko.

Trussel vs. gunstig næringsliv

De siste årene har Kinas innflytelse i Europa økt. Flere tusen milliarder kroner er investert, og stadig flere selskaper får nye, kinesiske eiere. Bare mellom Norge og Kina ble det samhandlet for 138 milliarder kroner i 2021, ifølge regjeringen.no.

Det er ingen hemmelighet at landet ønsker økt innflytelse globalt. Samtidig som det norske næringslivet mot Kina på mange måter blomstrer etter normaliseringen for sju år siden, møtes landet med skepsis og sterk kritikk.

På NHOs årskonferanse i januar advarte NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg norsk næringsliv mot å gjøre seg avhengig av handel med «et autoritært regime i Beijing».

Selv om Kina er definert som Norges tredje viktigste handelspartner etter USA og EU, er frihandelsavtalen nå satt på pause som følge av landets foreløpig manglende fordømmelse av den russiske invasjonen i Ukraina.

– Vi forholder oss til det Norge mener om relasjonen til Kina, og UD og Nærings- og fiskeridepartementet beskriver Kina som et satsingsområde. Kina er et av landene med størst antall norske utenriksstasjoner. Kina er også Norges største handelspartner i Asia, sier Trulsen.

– Mange store norske selskaper har fotfeste i Kina, slik som Hydro, YARA og Elkem. Vi oppfatter at norsk næringsliv er veldig bevisste på hvordan de forholder seg til landet, eksempelvis når det kommer til kontrakter, hvor mange sørger for å ha en mulighet til å trekke seg ut. Som rådgiver er det forståelig. Kina er et risikoland, men det er også tiltak som kan implementeres for å dempe risikoen. Mens noen norske selskaper tar et aktivt standpunkt om at de ikke skal ha tilstedeværelse i Kina i det hele tatt. Disse motsetningene gjør det til et interessant miljø å jobbe i.

– Var det noen sider ved å leve i Kina som utfordret ditt demokratiske sinnelag?

– Jeg opplevde ikke at min arbeidshverdag ble påvirket av å leve i et land med et annet styresett enn i Norge, men i samtaler med kinesere var det nok sjeldnere at vi snakket om politikk og myndighetspåvirkning enn det som er mer typisk her hjemme.

Mener flere burde reise ut

– Hva er den største overgangen mellom å være advokat i Kina og advokat i Norge?

– Det tenkte jeg mye på før jeg skulle flytte tilbake. Det gjelder spesielt for prosjektstyring på større transaksjoner. På kontoret i Norge er vi mange advokater sammenliknet med kontoret i Kina. Her har vi alltid nisjekunnskap i nærheten, og det er en trygghet. Det å ha det tilgjengelig hver dag, slik at en kan sette sammen team og diskutere med eksperter, setter jeg pris på. Det har vært en overgang å bli flink til å dra nytte av den kunnskapen, svarer Trulsen.

Etter at hun kom hjem, har hun fått tittelen «specialist counsel» og arbeider primært med transaksjoner.

Trulsen mener årene i «Midtens rike» har utviklet henne. Den siste tiden hun var der, var hun såkalt chief representative eller kontorleder, så vel som styreleder for det norske handelskammeret i Kina og styremedlem i det svenske handelskammerets avdeling i Shanghai.

– Så langt har det vært den avgjørende delen av karrieren min, og jeg føler meg veldig privilegert som har fått muligheten til å jobbe med så mye ansvar. Det å være med å forme retningen kontoret skal ta og hvilke saksområder det skal satses på, har jeg satt stor pris på, sier hun og legger til at hun anbefaler flere advokater å teste arbeidslivet i utlandet.

– Hva er det viktigste for å lykkes som advokat i Kina?

– Å tørre å satse. Det kan være enkelt å begrense seg selv, men hvis en virkelig satser, er det mange muligheter som advokat der. Da må en være åpen og ønske å gripe dem.