Jenny Klinge (Sp) mener en oversikt over bruken av strafferabatt ville tegnet et nyttig bilde av politiets saksbehandlingstid i ulike saker. Monica Mæland (H) er ikke enig.

Etterlyser oversikt over bruken av strafferabatt

Justiskomiteens Jenny Klinge (Sp) vil vite hvor mye strafferabatt som blir gitt av norske domstoler som følge av lang saksbehandlingstid hos politiet, men dette går det ikke an å svare på, ifølge justisminister Monica Mæland (H).

Publisert

Denne våren har Romsdals Budstikke laget en oversikt over bruken av strafferabatt i distriktet til Romsdal tingrett i årene 2016 til 2019. Den viser blant annet at mer enn hver fjerde straffedømt får strafferabatt fordi politiet bruker for lang tid (lenke krever innlogging), samt at fire av fem tiltalt for vold mot barn får rabatt på straffen av samme grunn (lenke krever innlogging).

Oversikten vekket nysgjerrigheten til Justiskomiteens førstenestleder, Jenny Klinge (Sp). Hun har sendt et skriftlig spørsmål til Justis- og beredskapsminister Monica Mæland (H) hvor hun etterlyser enn bredere kartlegging av bruken av nettopp strafferabatt.

«Kan justisministeren gi ei oversikt over bruken av strafferabatt dei siste åra i alle delar av landet, og viss ikkje, er dette ein type oversikt ho meiner bør kunne lagast framover», spør Klinge.

Et for ressurskrevende arbeid

I sitt svar skriver statsråden at det ikke finnes en landsdekkende strafferabatt-oversikt, og at det vil kreve store ressurser å lage en.

«Straffutmålingsnormene er sammensatte og å gjennomføre presise analyser av utmålingspraksis er derfor krevende», skriver Mæland, og legger samtidig til at domstolenes saksbehandlingssystem Lovisa i dag ikke har funksjoner som tillater å hente ut tall over bruken av strafferabatt.

Mæland opplyser også om at det nå planlegges bedre strukturering av rettsavgjørelsene, men at dette er et ressurskrevende arbeid.

«I satsningsforslaget for 2021 i ESAS-prosjektet planlegges oppstart av et arbeid med strukturering av avgjørelser. For å kunne fortsette dette arbeidet med mål om at flere og flere avgjørelsestyper og opplysninger etter hvert blir avgitt i strukturert form, vil det være behov for ytterligere bevilgninger i årene framover. Etter hvert vil man kunne se en utvikling der man ved hjelp av robotisering og kunstig intelligens vil kunne hente ut opplysninger også fra ikke- strukturert informasjon. Et slikt mulig prosjekt vil imidlertid ligge lenger frem i tid.»

Vil heller undersøke kapasiteten i ulike sakstyper

I begrunnelsen for spørsmålet skriver Klinge at «det kan vera nyttig å vite kor mykje strafferabatt som blir gitt på grunn av manglande kapasitet i etterforsking og påtale, for igjen å kunne få eit betre grunnlag for å vite hva grep ein må ta for å få unna sakene», og at lang liggetid «er til ulempe for alle partar i ei straffesak, og særleg for offeret».

Skal man kartlegge politiets saksbehandlingstid i ulike saker, er ikke en oversikt over strafferabatter veien å gå, ifølge Mæland.

«Jeg mener derfor at det er langt mer hensiktsmessig å undersøke kapasiteten og saksbehandlingstiden i ulike sakstyper direkte.»

Powered by Labrador CMS