Høyesterett har satt endelig rettslig punktum i Valdres-saken. Foto: Henrik Evertsson
Høyesterett har satt endelig rettslig punktum i Valdres-saken. Foto: Henrik Evertsson

Høyesterett skjerpet straffen for mor som unnlot å hjelpe anoreksi-syk datter (13)

Tre års ubetinget fengsel er riktig straff for moren, mener Høyesterett, og påpeker at det er en sentral del av foreldreansvaret at foreldre ikke skal akseptere skadelige valg barnet gjør.

Publisert   Sist oppdatert

Høyesterett har i enstemmig dom 3. september 2019 – HR-2019-1675-A – vesentlig skjerpet straffen for moren i den såkalte Valdres-saken. Høyesterett kom til at morens unnlatelse å skaffe nødvendig, og etter hvert livsnødvendig, helsehjelp for datteren på 13 år rammes av straffebudet mot mishandling i nære relasjoner, jf. straffeloven § 282.

Per Racin Fosmark

Per Racin Fosmark er lagdommer i Borgarting lagmannsrett.

Han har over 25 års erfaring som advokat og møterett for Høyesterett.

Han er også leder av Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester, og er redaktør av Lovdatas sivile flaggsaker.

Fosmark er redaktør for Advokatbladets fagsider Ju§nytt.

Mishandlingen var grov fordi den hadde til følge at datteren døde, jf. § 283.

Døde av avmagring

Den 13 år gamle jenta døde på en hytte på Beitostølen «som følge av avmagring, eventuelt i kombinasjon med nedkjøling, og hadde en BMI på 8,8 da hun døde på hytta den 31.desember 2015», heter det i tiltalebeslutningen.

Straffutmålingen behandles i avsnittene 44-73. I Eidsivating lagmannsrett ble moren dømt til betinget fengsel i åtte måneder, mens Høyesterett kom til at hun skulle dømmes til ubetinget fengsel i tre år.

Høyesterett la vesentlig vekt på de sterke allmennpreventive hensynene som er knyttet til å sikre barns rettsvern, og straffebudet mot mishandling i nære relasjoner er en integrert del av barns rettsbeskyttelse, jf. HR-2017-2415-A avsnitt 18 (avsnitt 66).

Formildende omstendigheter kom i bakgrunnen

Både barneloven § 30, og at det er en sentral del av foreldreansvaret at foreldrene ikke skal akseptere skadelige valg barnet gjør, tilsier at det måtte utmåles en streng straff, mener Høyesterett.

At foreldre ikke skal akseptere sitt barns skadelige valg, gjelder «ikke minst når man, som i dette tilfellet, står overfor valg gjort av et barn som var 13 år på dødstidspunktet, og som dessuten skyldtes barnets sykdom», skriver førstevoterende i saken, høyesterettsdommer Arne Ringnes.

«Etter mitt syn må det på denne bakgrunn utmåles en streng straff», skriver Ringnes.

De formildende forholdene kom derfor i bakgrunnen.

Ingen tidligere rettspraksis

Det klare utgangspunktet ved overtredelse av straffeloven § 282 er ubetinget fengselsstraff. Paragraf 283 har en øvre strafferamme på fengsel inntil 15 år. Høyesterett viste blant annet til HR-2017-2282-A avsnitt 34, hvor en mor ikke skaffet legehjelp til sin fire uker gamle datter, som var blitt skadet ved filleristing.

Straffen for dette forholdet ble ansett å være omtrent to års fengsel. Da de straffbare forholdene i Valdres-saken gikk over lengre tid, og det fremgår av forarbeidene til § 283, Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) side 199, at straffenivået «generelt bør ligge noe over straffenivået for sammenlignbare voldslovbrudd», fant Høyesterett at straffen passende kunne settes til fengsel i tre år. Det var ikke grunnlag for å gjøre noen del av straffen betinget.

Dette er den første dommen fra Høyesterett som gjelder spørsmålet om unnlatelse av å skaffe nødvendig helsehjelp kan rammes av straffebudet mot mishandling i nære relasjoner, og om straffutmålingen i slike saker.

Jentas far ble tilkjent oppreisningserstatning på 125.000 kroner i henhold til skadeserstatningsloven § 3-5 tredje ledd. Det var naturlig å anvende det normerte erstatningsbeløpet for uaktsomt drap som er på samme beløp.

Dommere i saken var Arne Ringnes, Magnus Matningsdal, Knut H. Kallerud, Per Erik Bergsjø og Kine Steinsvik.