Lurer du på hvor det er blitt av spørsmålet om juryordningen? Her er svaret.
Regjeringspartiene er uenige. Justisministerens parti mener det motsatte av stortingsflertallet. For Anders Anundsen ser saken så vanskelig ut at Advokatbladet ikke engang får lov til å spørre ham om hva som skjer. Nå har spørsmålet om juryordningen ligget så lenge i en skuff i departementet at også dagsavisene har begynt å etterlyse den.
Utålmodige politikere
Ett av de uventede resultatene av en intervjurunde om juryordningen, er at politikerne er mer utålmodige enn advokatene. Et annet er at det ligger an til at juryordningen blir del av en samlet gjennomgang av hele straffeprosessloven.
På den måten blir det litt enklere å komme frem til politiske kompromisser. Hvis spørsmålet som Stortinget skal behandle, bare dreier seg om juryordningen, så kan resultatet vanskelig bli annet enn ja eller nei. Dermed vil enten justisministeren og partiet hans tape, eller så vil stortingsflertallet tape.
Hvis juryspørsmålet er en del av en større sak, derimot, så er det mulig å få til politiske kompromisser. Da går det an å gi seg i jurysaken for å få gjennomslag for noe annet.
Nå planlegges det å ta opp hele straffeprosessloven til revidering, og la juryspørsmålet være en del av den behandlingen.
Regjeringserklæringen tar for øvrig opp juryordningen uten å si noe om hva regjeringen ønsker. I erklæringen står det rett og slett: «Regjeringen vil øke rettssikkerheten ved å endre juryordningen.» Men ikke i hvilken retning den skal endres.
«Til vurdering»
Juryutvalget leverte utredningen sin sommeren 2011, og saken var på høring til 1. mars 2012. Siden har ingenting skjedd. Justisdepartementet vil heller ikke si noe om hva som kommer til å skje.
Når Advokatbladet etterlyser jurysaken, kommer svaret skriftlig, uten utdyping eller begrunnelse, og lyder «Utredningen er til vurdering i Justis- og beredskapsdepartementet.» Alle forsøk på å få Anders Anundsen i tale ad offisiell vei, møtes med «Politisk ledelse kan ikke gi ytterligere kommentarer nå.»
Heller ikke Knut Storberget, som var justisminister da juryutvalget leverte utredningen sin, vil si noe om saksbehandlingen. I stedet forklarer justiskomitéleder Hadia Tajik, på de forrige regjeringspartienes vegne, saksbehandlingstiden med angrepet på Utøya og regjeringskvartalet i 2011.
– Naturlig
Det blir Advokatforeningens leder Erik Keiserud som sier det som Advokatbladet vet, men som departementet ikke vil kommentere:
– Det er jo kommet frem forslag nå fra ulike hold om en større gjennomgang av straffeprosessloven. Hvis det blir noe tema for departementet, så vil det være naturlig å ta opp juryordningen i den forbindelse, sier Keiserud.
Han ser ikke noen grunn til å etterlyse saken to år etter at høringsfristen er ute:
– Prosesser tar ofte noen år. Departementet har utredninger liggende fra 2003 som ikke har ført til noe, sier han, og konstaterer at saken tydeligvis ikke er enkel.
På selve juryordningen ga Keiserud uttrykk for synet sitt allerede for over 20 år siden: I 1992 ledet han to-instansutvalget, der flertallet ville gå bort fra ordningen.
– Mer fornøyd
Heller ikke Forsvarergruppen reagerer på at saken har tatt lang tid:
– Det er jo noen ting som det kunne være greit å endre på. Men i utgangspunktet er Forsvarergruppens oppfatning at juryordningen bør bestå. Dermed er vi mer fornøyd med at man ikke gjør noe enn at man fjerner den, sier leder Frode Sulland.
– Men det som vel er kommentaren min seriøst sett er at det er vel kjent at dette er et veldig sammensatt og komplekst spørsmål, hvor også den delte utvalgsinnstillingen illustrerer det. Derfor tror vi det er fornuftig at man tar seg god tid på de vurderingene som må gjøres, sier Sulland.
Han er ikke overrasket i det hele tatt over at behandlingen har tatt tid, og synes heller ikke juryspørsmålet er det mest sentrale å ta tak i for en ny regjering.
– God idé
I justiskomitéen er Senterpartiets Jenny Klinge blant politikerne som har arbeidet med juryspørsmålet siden før juryutvalget ble nedsatt. – Jeg synes absolutt det kan være en god idé å se hele straffeprosessloven i sammenheng, sier hun.
Klinge peker på at det er splittelse internt også i de partiene som vil avskaffe juryordningen, og at det bidrar til at saken tar tid.
– Det er behov for å se på strafferettspleien under ett, og hvordan vi organiserer den, sier hun. Da tenker hun blant annet på om systemet for siling og behandling av anker er mest mulig hensiktsmessig. – Jeg har merket meg dommerforeningens synspunkter også hva gjelder andre forhold enn juryordningen, sier Jenny Klinge.
– Ikke nødvendig
Komitéleder Hadia Tajik, derimot, vil ha juryspørsmålet behandlet raskt og alene: – Jeg mener juryordningen er overmoden for reform. Jeg håper saken kommer til Stortinget til behandling i løpet av denne stortingsperioden, sier hun.
– Det er ikke nødvendig at juryordningen blir behandlet i en større gjennomgang av hele straffeprosessloven. Jeg er opptatt av at vi får gjort noe med dagens juryordning. Den har klare svakheter. En er juryens manglende begrunnelse for avgjørelsene, en annen er at urovekkende mange som er dømt i tingretten frifinnes av juryen i voldtektssaker.
– Bredt flertall
Regjeringspartienes justispolitiske talsmenn innrømmer at saken er vanskelig når de ikke er enige.
– Høyres utgangspunkt er at vi må se på muligheter for å etablere et bredt flertall, og jeg må si at vi langt på vei er enige med Høyesterett her, sier Anders B. Werp.
– Jeg ser for meg at en naturlig prosess vil være at Justisdepartementet kommer med en stortingsmelding som går i en retning, men som inviterer til en prinsippdiskusjon, sir han, og understreker at Høyre ønsker at prosessen skal komme videre.
– Vi kan ikke operere med en midlertidig løsning, med dommere som etter beste evne må begrunne juryens kjennelse, i lang tid, sier Werp.
Fremskrittspartiets Ulf Leirstein mener det er forståelig at jurysaken ikke har førsteprioritet: Det er lettere å få gjennom det man er enige om enn det man ikke er enige om, og det er andre presserende ting å se på i justissektoren.
Leirstein har tvilt seg frem til at han tror det er best å beholde dagens ordning. Han har vært meddommer selv, og mener at det at juryen bare kan konkludere uten å si hvorfor, ikke er ideelt for rettssikkerheten. Men også Leirstein er positiv til å sette saken i en større sammenheng:
– Det er ikke unaturlig at man ser større på spørsmålet om rettssikkerhet, sier han.
