- At lengre straffer alene skal gi mindre kriminalitet, er et luftslott

Fremskrittspartiet fremmet under valgkampen 2025, en tiltakspakke for å «ta tryggheten tilbake». Der ønsket partiet blant annet å øke maksstraffen for de mest alvorlige kriminelle forbrytelsene til femti års fengsel.  

Dette er mer enn en fordobling av dagens maksstraff på 21 år. FrP uttalte at en slik oppjustering vil fungere «mer preventivt» enn dagens strafferamme.

JURK (Juridisk rådgivning for kvinner) møter jevnlig innsatte i norske kvinnefengsler, og vi får dermed et unikt innblikk i hvordan livet bak murene ser ut i praksis.

Vi mener at FrPs påstand om at femti års fengsel vil virke preventivt på kriminalitet, overhodet ikke har forankring i virkeligheten, og ønsker å advare mot at en grunnløs retorikk får fotfeste hos opposisjonen inn i en ny stortingsperiode.

- Prevensjon oppnås ved rehabilitering

Begrunnelsen i norsk rett for at man anvender fengselsstraff på visse kriminelle handlinger, er straffens preventive virkning: det å hindre fremtidige uønskede handlinger, ifølge forarbeidene til straffeloven.

Individualprevensjon handler om å forhindre gjentakelse av kriminelle handlinger hos den som allerede har brutt loven, og allmennprevensjon handler om å «avskrekke» den generelle borgeren fra å begå kriminalitet. JURK mener at det ikke finnes grunnlag for å si at noen av disse hensynene ivaretas bedre med en økt maksstraff.

Individualprevensjon oppnås først og fremst gjennom rehabilitering av den kriminelle. FrPs tiltaksplan kunne ikke gi noen svar på hvordan et fengselsopphold isolert fra omverdenen kan anses som rehabilitering.

- Lange fengselsstraffer kan gi ny kriminalitet

Forskning viser at lange fengselsstraffer kan øke faren for at den innsatte vil begå ny kriminalitet på utsiden. Jo lenger en innsatt soner uten fokus på rehabilitering, desto vanskeligere kan det bli å returnere til et vanlig, og ikke minst lovlydig, liv.

Fikk du med deg denne?

Her er partienes justispolitiske hjertesaker

JURK erfarer at mange av de innsatte vi snakker med, blir syke av soningen. Vi ser at mange av de innsatte sliter med alvorlig psykisk sykdom som forverres, ikke bare under soning, men på grunn av soningen. 

Manglende plasser i psykiatrien fører til at det sitter innsatte i fengsel, som i realiteten burde vært på psykiatrisk institusjon. Noen av problemene er manglende tilgang på psykolog, og svært begrenset kontakt med venner og familie. Under slike forutsetninger blir ikke innsatte rustet for et lovlydig liv i frihet.

- Nevner ikke ressursmangelen

Kriminalomsorgen, Sivilombudet og fagmiljøet har gjentatte ganger ropt varsko fordi kriminalomsorgssektoren er kronisk underfinansiert og underprioritert.

Paradoksalt nok ble ikke denne kritiske ressursmangelen nevnt noe sted i tiltakspakken til FrP. Det ble pekt på forskning som viser at «fengsel kan ha positiv effekt», imens det helt sentrale elementet i denne forskningen - at de innsatte gis tilstrekkelig rehabiliteringstilbud under soningen –ble utelatt.

I tråd med FrPs ønske om mindre offentlig sløsing er JURKs forslag til det nye stortinget heller å bruke midler på de tiltakene som virker - nemlig verdige soningsforhold hvor de innsatte får muligheten til å komme ut i samfunnet som bedre samfunnsborgere.

- Ikke straffens intensitet som avskrekker mest

Når det gjelder den allmennpreventive effekten av fengselsstraff, viser forskning for det første at det er vissheten om straff, ikke straffens intensitet, som avskrekker mest.

Utover dette er det vanskelig å trekke klare konklusjoner om årsakssammenheng mellom strafferammene, og den preventive effekten, ifølge statistikk fra SSB.

For det andre har vi allerede forvaringsstraffen. Forvaring idømmes når en ordinær fengselsstraff ikke er tilstrekkelig for å verne samfunnets behov for sikkerhet. Straffen er tidsubestemt og har et klart rehabiliteringsfokus.

Forvaring kan bli livstidsdom

For de farligste lovbryterne i Norge kan forvaringsstraff i realiteten bli en livstidsdom. Det eksisterer altså allerede et system som ivaretar samfunnets behov for å skjermes fra farlige lovbrytere.

FrP sitt utspill i valgkampen kan vanskelig sies å fremme annet enn et hevnperspektiv. Formålet med lange forvaringsstraffer er å verne samfunnet, ikke å ilegge den straffedømte en ekstra hard straff.

Å straffe, utelukkende ut ifra et hevnperspektiv, vil være et steg tilbake for rettstaten Norge. De siste tiårene har det norske samfunnet blitt mer polarisert, og høyresiden har gått i retning av mer radikalisering.

- USA fengsler flest

Når man ser til andre land som opererer med høye maksstraffer for alvorlige forbrytelser, er USA et tydelig eksempel. USA er et av landene i verden som fengsler størst prosentandel av sine borgere. Forskning viser allikevel at dette har hatt svært liten effekt på kriminalitetsnivået i landet.

FrPs retorikk bidrar til en fordumming av den offentlige debatten, og trekker oss i en retning der enkle løsninger foretrekkes foran forskningsbaserte tiltak. At lengre straffer alene skal gjøre at det begås mindre kriminalitet, er ikke annet enn et luftslott.