advokatrett
Justisministeren sier nei til advokatbevilling på papir
Stortingsrepresentant Anna Molberg (H) ba Astri Aas-Hansen om å få den fysiske advokatbevillingen tilbake. Nå har statsråden svart.
Astri Aas-Hansen.
Foto: Nina Schmidt
Tidligere i september skrev Advokatbladet om hvordan stortingsrepresentant Anna Molberg (H) ønsker seg advokatbevilling tilbake i fysisk format.
Da advokatloven trådte i kraft ved årsskiftet, sluttet Advokattilsynet nemlig å utstede advokatbevilling på papir til nye advokater.
I et skriftlig spørsmål til justis- og beredskapsministeren spurte Molberg om regjeringen vil gjøre endringer i lovverket for å reversere dette. Nå har statsråden svart.
«På nåværende tidspunkt er det (...) ikke aktuelt å vurdere endringer i advokatloven eller advokatforskriften for å sørge for at nye advokater mottar et fysisk bevillingsdokument ved oppnådd advokatbevilling», skriver Astri Aas-Hansen.
- Betydelig risiko
Advokatreglene stiller ingen krav til at nye advokater skal få et fysisk bevis på oppnådd bevilling. Derimot er Advokattilsynet pliktig til å føre et offentlig søkbart register over alle advokater.
Her kan publikum finne informasjon om advokatenes navn, arbeidssted og tidspunkt for bevilling, samt eventuell informasjon om bortfall, tilbakekall og suspensjon av bevilling.
«(...) det rettssøkende publikums rettssikkerhet er styrket ved at de kan forholde seg til advokatregisteret i stedet for til fysiske dokumenter. Det er en betydelig risiko knyttet til fysiske bevillingsdokumenter», skriver Aas-Hansen.
- Kan svekke tilliten til bransjen
Den gamle ordningen med bevilling på papir skapte kaos, ifølge ministeren. Blant annet var det flere advokater - uten rett til å drive advokatvirksomhet - som var i besittelse av en bevilling.
Det var en utfordring å få alle bevillinger tilbakesendt til Advokattilsynet ved tilbakekall.
«Et krav om et fysisk bevillingsdokument vil derfor kunne svekke tilliten til advokatbransjen», konstaterer statsråden.
- Vil medføre mer byråkrati
Parallelt med at advokatlov ble iverksatt, falt også mulighet til å ha såkalt passiv advokatbevilling bort. En grunn var å fjerne risikoen for at enkelte fremdeles benyttet seg av advokattittelen til tross for å mangle retten til å praktisere som advokat.
Med passiv bevilling var man heller ikke underlagt kontroll av tilsyns- og disiplinærorganene.
«Disse forholdene var egnet til å svekke tilliten til advokatbransjen», kommenterer Aas-Hansen.
«Den nye ordningen innebærer at advokatbevillingen vil opphøre oftere enn før. Dette gjelder for eksempel ved permisjoner i forbindelse med midlertidige dommerstillinger. Dersom en person vil tilbake til advokatyrket, må denne personen søke om en ny bevilling. Å innføre et krav om et fysisk bevillingsdokument vil medføre mer byråkrati og høyere administrative kostnader enn tidligere.»
