Ny samboerlov kan løse likestillingsutfordringer

I mars satt regjeringen ned et utvalg som skal utrede behovet for en fravikelig samboerlov.

I forbindelse med lanseringen av utvalget, uttalte justis- og beredskapsminister Mehl at ofte «kommer den svakere parten i forholdet, som gjerne er en kvinne, […] uventet dårlig ut økonomisk når samboerne går fra hverandre». Slik konkluderer Mehl med at samboerskapet kan bidra til likestillingsutfordringer.

Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) deler Mehls tanker om dagens manglende samboerlovgivning, og vi har i mange år sett behovet for en fravikelig samboerlovgivning.

Tradisjonelle kjønnsrollemønster

JURK ser i vår saksbehandling at dagens manglende helhetlige lovgivning fører til at mange kvinner så å si står på bar bakke etter endt samboerskap.

Etter dagens ulovfestede regler er de reelle eierforholdene avgjørende i det økonomiske oppgjøret etter endt samboerskap. Hver samboer tar sitt eget.

Vi ser at tradisjonelle kjønnsrollemønster fortsatt gjør seg gjeldende i mange samboerskap. Kvinnen betaler typisk forbruksutgifter og på mindre lønnsømme investeringer og tar en større del av barnepasset. Mannen bruker typisk mer av sine lønnsinntekter på å betale ned på lån knyttet til for eksempel bolig.

Særlig hvis paret har barn, er denne ordningen i parforholdet sjelden gjennomtenkt. Ofte «ble det bare slik» av praktiske årsaker i løpet av samlivet, men kvinnen risikerer en fattigdomsfelle ved samlivsbrudd.

Få kontrakter om økonomisk oppgjør

Skal kvinnen tilkjennes eiendomsrett må kvinnen ta saken til retten og anføre de ulovfestede reglene for erverv av eiendomsrett i samboerforhold.

Å ta en slik sak til retten innebærer store kostnader og i alle tilfeller en stor prosessrisiko, som de færreste av klientene våre har mulighet til å ta seg råd til.

Å inngå samboerkontrakt om det økonomiske oppgjøret etter endt samboerskap kan gi et mer rettferdig oppgjør. Det er likevel få samboerpar som gjør dette. I tillegg krever en slik avtale at begge parter er enige, og den økonomisk sterkere parten har slik mulighet til å motsette seg å regulere oppgjøret.

Lovgivningen må gjøres fravikelig

På bakgrunn av de erfaringene JURK har gjort seg har vi derfor klare forventninger til hvordan morgendagens samboerlovgivning bør utformes, nettopp for at likestillingsutfordringene skal løses.

For det første har vi forventninger til hvordan samboerlovgivningen gjøres fravikelig. I mandatet til utvalget bes de vurdere ulike måter man kan sikre en fravikelig lovgivning, enten ved at enighet kreves for at reglene skal gjelde, eller at enighet kreves for å fravike reglene.

JURK er tydelig på at det må kreves enighet for å fravike reglene. Slik vil lovgivningen sikre den svakere parten, ved at den økonomisk sterke parten ikke kan motsette seg at reglene kommer til anvendelse.

Skal det kreves enighet for at samboerloven skal komme til anvendelse, vil lovgivningen i prinsippet bli en standardisert samboerkontrakt. Erfaringen vår viser at de færreste samboerpar inngår en slik avtale. I så fall vil ikke en samboerlov utgjøre en reell forskjell.

Regler for deling av verdier

For det andre bes utvalget vurdere regler om deling av verdier eller eiendeler som er akkumulert underveis i samlivet. JURK og FNs kvinnekomité har i flere år påpekt behovet for slik lovgivning.

I slutten av februar i år gjentok FNs kvinnekomité i sine «Concluding observations» sin anbefaling til Norge om å anerkjenne kvinnelige samboeres rett til «property accumulated during the relationship».

JURK mener en slik rett til verdier akkumulert under samlivet, uavhengig av reelle eierforhold, er viktig for å sikre den svakere parten et økonomisk sikkerhetsnett ved endt samliv. Dette kunne for eksempel vært utformet som en rett til verdier knyttet til felles bolig, innbo og kjøretøy, eller slik som reglene om likedeling av felleseiemidler i ekteskapsloven.

Lovfesting av eiendomsrett

For det tredje ser vi positivt på at utvalget bes se på en lovfesting av reglene for erverv av eiendomsrett gjennom indirekte bidrag. I dag kan som kjent en samboer få eiendomsrett i formuesgoder som har vært partenes felles prosjekt, dersom det ytes direkte eller indirekte bidrag til anskaffelsen. Disse reglene finner vi i dag i rettspraksis og juridisk teori.

Erfaringen fra våre saker viser at disse reglene er vanskelig tilgjengelige, og fører til at klientene våre ikke er klar over hvilke regler som gjelder. En lovfesting av disse reglene vil gjøre det lettere for samboere å ta informerte valg rundt anskaffelse av formuesgoder til felles bruk, slik som bolig og bil. Å ha lovfestede og forutsigbare regler om erverv av eiendomsrett kan man også anta at vil minke prosessrisikoen dersom saken tas til retten.

JURK ser med spenning frem til samboerlovutvalget skal avgi utredningen sin innen 1. mai 2025. Vi håper at utvalget og det videre lovarbeidet vil ta i betraktning erfaringene til de kvinnene JURK er i kontakt med daglig – nemlig at dagens manglende lovgivning kan føre til at kvinner havner på bar bakke økonomisk etter endt samboerskap.