Ny lov om arv og dødsboskifte

Regjeringen la i statsråd 22. juni 2018 frem forslag til ny lov om arv og dødsboskifte (arveloven) – Prop. 107 L (2017-2018).

Published

Lovforslaget har bakgrunn i Skiftelovutvalgets utredning i NOU 2007: 16 Ny skiftelovgivning og Arvelovutvalgets utredning i NOU 2014: 1 Ny arvelov.

Loven vil erstatte arveloven 1972 og skiftelovens regler om dødsboskifte.

I hovedsak videreføres reglene om slektens arverett, den gjenlevende ektefelles og samboers arverett, og reglene om livsarvingenes rett til pliktdelsarv.

Arvelovutvalgets forslag om å øke ektefellens arv fra en fjerdedel til en halvpart er droppet. Endringene innebærer blant annet: Grensen for hva en arvelater er pliktig til å gi hvert barn (pliktdelen), øker fra én million kroner til 25 ganger folketrygdens grunnbeløp, det vil si vel 2,4 millioner kroner pr. i dag. De særlige beløpsbegrensninger i dagens lov på kr 200 000 for andre livsarvinger enn barn fjernes.

I motsetning til nå, skal man kunne testamentere bort bestemte eiendeler, også om slike eiendeler er verdt mer enn livsarvingens andel av arven. Arvingen må i så fall betale det overskytende til boet.

Begrepene «legatar» og «loddeier» i skifteloven er erstattet av fellesbegrepet «arving». I lovforslaget brukes heller ikke ord som «utlodning», «boslodd» og liknende.

Se hele Prop. 107 L (2017-2018) her

 

PER RACIN FOSMARK

Per Racin Fosmark er lagdommer i Borgarting lagmannsrett.

Han har over 25 års erfaring som advokat og møterett for

Høyesterett.

Han er også leder av Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglingstjenester, og er redaktør av Lovdatas sivile flaggsaker.

Fosmark er redaktør for Advokatbladets fagsider Ju§nytt. Se vårt e-blad arkiv her.

ju§nytt nyheter jussnytt

Ledige stillinger: