Nå er jordskiftedommeren ilagt kritikk i en fersk avgjørelse (sak 23-107 (arkivnummer 23/1935) og 24-021 (arkivnummer 24/679)).
Dommeren - som var leder for en jordskifterett som ble sammenslått som følge av domstolsreformen - gikk sammen med en sorenskriver til søksmål mot staten for å få beholde tittel og lønn, men uten arbeidsplikt.
De to fikk ikke medhold: I februar fastslo Høyesterett at forflytningsforbudet i Grunnloven § 22 ikke var til hinder for å pålegge dem arbeidsplikt i de sammenslåtte domstolene.
Frem til saken ble avklart i Høyesterett, ble jordskifterettslederen, som er tilknyttet en sammenslått jordskifterett, innvilget permisjon.
Mens han var i permisjon, ga dommeren rettslige råd i to pågående saker for domstolen.
Målte opp hyttetomten til bekjent
Den ene saken gjaldt strid om grensefastsetting for en hyttetomt. En hytteeier ba jordskifteretten fastsette hvor grensene for tomten skulle gå, men trakk saken. Motparten krevde dekning av saksomkostninger, noe hytteeieren reagerte på.
I en telefonsamtale med sakens dommer opplyste hytteeieren at den innklagde jordskiftedommeren skal ha sagt at hun burde trekke saken, ellers så kom hun til å tape den, noe som ville koste henne enda mer penger. Hytteeieren fortalte at den innklagede dommeren, som var nabo av hennes datter, hadde vært på eiendommen og stukket opp alle grenser og målt opp alle avstander.
I den andre saken hadde fem grunneiere reist sak for jordskifteretten i en sak med 29 parter. I denne saken skal den innklagede dommeren ha utarbeidet et utkast til en rettsutredning, og hatt et møte med partene, før saken var hevet.
- Studiearbeid
Lederen i jordskifteretten klaget inn dommeren for innblanding i pågående rettsprosesser.
Den innklagede dommeren anførte at han aldri har arbeidet i den nå sammenslåtte jordskifteretten, og at han derfor ikke er underlagt verken overordnet eller kollegialt tilsyn fra jordskifteretten.
Jordskifterettslederen har ikke klagekompetanse overfor ham, anførte innklagede.
Han anførte at han har kjent hytteeieren i den første saken i mange år, og at han, etter å ha blitt vist motpartens tilsvar, forstod at hun hadde en dårlig sak, og at han av hytteeierens datter ble bedt om å gå opp grensene, uten å finne noen holdepunkter for kravet om grensegang.
«Ingen er tjent med at grunnløse saker må behandles av domstolene. Hvem som gir de
utløsende råd om å avslutte grunnløse saker, er fullstendig irrelevant», mente innklagede dommer.
I den andre saken mener han at arbeidet hans var et rent studiearbeid, og at «klagers utspill må ses i lys av å være en ren personalkonflikt».
- Engasjert seg i andres rettstvister
Tilsynsutvalget for dommere kom til at saken skulle realitetsbehandles, og viste til at innklagede har gitt konkrete råd og veiledning til private parter i saker som var til behandling i domstolene, noe som åpenbart har en dommeretisk side.
Slik oppsummerer Tilsynsutvalget den innklagede dommerens handlinger:
«Jordskiftedommeren har engasjert seg direkte i andres rettstvister. Dette gjaldt også saker
som stod til behandling ved X jordskifterett. Ved det ene tilfelle har han stukket opp alle
grenser, målte opp alle avstander, og sammenholdt dette med original skylddelingsprotokoll.
Til dette arbeidet benyttet han hjelpemidler tilhørende domstolen. I den andre saken har han
utarbeidet et støttedokument og utkast til rettsutgreiing, på forespørsel fra noen av partene før
saken var hevet. Han har også innkalt til møter vedrørende denne utgreiingen, mens saken
ennå stod for domstolen. Dommerens involvering i sakene omhandlet forhold som ellers ville
blitt vurdert og håndtert av X jordskifterett.»
- Undergraver tilliten
Tilsynsutvalget påpeker at det er gitt kompetanse til å reagere med disiplinærtiltak på forhold utenfor tjenesten.
Innklagedes innblanding i pågående rettstvister vil kunne skape tvil om hvilken rolle vedkommende dommer har, mener utvalget.
Hytteeieren i den første saken har i et innlegg til utvalget skrevet følgende:
«Hans vesle hjelp og veiledning er noe av det beste og mest etiske de har opplevd,
sammenlignet med juristene og advokatene de har vært i kontakt med tidligere. Ved
siste sak ble G som rekvirent nærmest villedet av jordskifterettens folk til å starte sak.»
Uttalelsen falt ikke i god jord hos Tilsynsutvalget.
«Uttalelsen illustrerer hvordan dommerens private involvering har undergravet tilliten til den
prosessen som på ordinært vis var igangsatt ved jordskifteretten», heter det i avgjørelsen.
- Samkjøring på flere nivåer
I den andre saken fortalte klageren at hun hadde blitt kontaktet av flere som lurte på hvilken rolle den innklagde dommeren egentlig hadde i saken, noe som ifølge utvalget «viser hvor problematisk og uoversiktlig det kan fremstå hvis en dommer involverer seg privat i en sak som er til behandling i domstolen».
I et prosesskriv til en advokat som representerte en av partene i saken, heter det følgende:
«Når ein i tillegg høyrer at ein jordskiftedomar ved same jordskiftekontor har laga ei
utgreiing for partane til advokat M, medan jordskiftedomaren har permisjon, kan det
sjå ut som om samkøyringa ligg på fleire nivå.»
«Det er problematisk at en dommer gir avgjørende rettslige vurderinger av saker
som står for domstolene, uten at sakene behandles i tråd med rettsstatens prinsipper for
domstolsbehandling», mener utvalget.
Brudd på domstolloven § 121 b?
Det stiller også spørsmål ved om innklagde dommer har opptrådt direkte i strid med domstolloven § 121 b, der det heter at en dommer ikke kan utøve rettshjelp til stadighet eller mot vederlag, men viser til at det ikke er nødvendig for utvalget å ta stilling til om denne bestemmelsen er overtrådt for å behandle denne saken.
Innklagde dommer viser manglende forståelse for hvordan en dommer skal forholde seg til saker som står for domstolen, og for hvilken autoritet hans embete medfører, konkluderer utvalget.
«Tilsynsutvalget kan ikke se at Bs uenighet med Staten, har gitt ham noen grunn
til å tro at han kunne involvere seg i saker som stod til behandling for jordskifteretten.»
Dommerens opptreden utfordrer domstolens verdighet, og kan skade respekten og tilliten til domstolene, mener utvalget, som skriver at saken er alvorlig.
Utvalget kan gi reaksjon i form av kritikk eller advarsel.
Dommeren ble ilagt kritikk felt for å ha brutt de dommeretiske prinsipper punkt 13. Utvalget vektla at klagene gjelder forhold utenfor tjenesten, og at dommeren ikke tidligere er ilagt disiplinærreaksjoner.
