Terskelen for å isolere innsatte som sitter på dom er for lav, mener Jussbuss.

- Isolasjon er like skadelig under ordinær soning som under varetekt

Å gi innsatte soningsfradrag for isolasjon under ordinær soning behøver ikke være vanskelig å få på plass, skriver Eskil Vik Urdal i Jussbuss i dette innlegget.

Publisert Sist oppdatert

Advokatbladet skrev en artikkel i mars om at Advokatforeningens isolasjonsgruppe varslet søksmål mot staten etter koronaisolasjon i Halden fengsel.

Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens meninger.

Bakgrunnen er at varetektsfengslede får soningsfradrag for utholdt isolasjon, mens det ikke foreligger noen tilsvarende hjemmel for innsatte som soner på dom.

Isolasjonsgruppen mener at denne manglende hjemmelen kan konstituere brudd på EMK art. 14, sammenholdt med art. 8.

Det er lite tvil om at skillet mellom varetektsfengslede og innsatte som soner på dom er underlig. Isolasjon er like skadelig under ordinær soning som under varetekt. Kanskje er det til og med enda mer skadelig for de som soner på dom, da terskelen for å isolere domsinnsatte er lavere, og de ofte sitter inne lengre.

- Usaklig forskjellsbehandling

Jussbuss er enige med Forsvarergruppen i Advokatforeningen i at det er vanskelig å se at forskjellsbehandlingen er saklig begrunnet.

Eskil Vik Urdal er saksbehandler i Fengselsgruppen i Jussbuss.

Det argumenteres ofte med at grunnen til at det ikke finnes en tilsvarende fradragsmulighet for innsatte som soner på dom, er at det er lettere å gi fradrag før dommen har falt, da forholdene under varetektsfengslingen kan inngå som en del av soningstidsberegningen i dommen.

Ytterligere fradrag i dommen er det kun retten, ikke kriminalomsorgen, som har hjemmel til å gi. Å gi mulighet til fradrag for de som soner på dom er derfor ikke praktisk gjennomførbart, sies det.

Men Kriminalomsorgen har hjemmel til å innvilge prøveløslatelser både etter halvgått tid og totredels tid. De har også hjemmel til å innvilge fremskutt prøveløslatelse, dersom «særlige grunner» tilsier det, ifølge straffegjennomføringsloven § 42 fjerde ledd.

Mangler vilje, ikke løsninger

Man kunne fastsatt en rett for den innsatte til slik fremskutt løslatelse i straffegjennomføringsloven for utholdt isolasjon. Eventuelt kunne man utvidet tolkningen av «særlige grunner» i den allerede eksisterende hjemmelen om fremskutt prøveløslatelse, til å inkludere tilfeller der soningen har vært ekstra byrdefull som følge av isolasjon.

Her er det mange løsninger, problemet vi står overfor er nok manglende vilje.

Kriminalomsorgen har gjentatte ganger de siste årene høstet både nasjonal og internasjonal kritikk for isolasjonsbruken i norske fengsler, blant annet fra FN og EUs torturkomitéer.

Bekymring fra Sivilombudet

Sivilombudet uttalte senest i Dokument 4:3 (2018-2019) «Særskilt melding til Stortinget om isolasjon og mangel på menneskelig kontakt i norske fengsler», at utelukkelse brukes i for stor grad i norske fengsler. De skriver at det er problematiske sider ved isolasjonen sett i lys av både legalitetsprinsippet og menneskerettighetene.

Kriminalomsorgens problematiske håndtering av isolasjon understreker ytterligere behovet for avbøtende tiltak. Dette stiller seg likt for innsatte under dom og på varetekt.

Jussbuss er glade for at denne problemstillingen blir løftet til retten, og håper at vi snart får på plass en ordning som sikrer de innsatte like rettigheter.

Kanskje vil til og med en slik fradragshjemmel for innsatte som soner på dom føre til en høyere terskel for kriminalomsorgen til å benytte seg av isolasjon. Da vil vi være ett skritt nærmere idealet om at isolasjon kun skal benyttes når det er ytterst nødvendig.

Powered by Labrador CMS