Rettslig strid om internadvokaters e-post

«Saken reiser spørsmål av stor prinsipiell og praktisk betydning for norske internadvokater, hvorav om lag 2200 (herunder advokatfullmektiger) er medlemmer av Advokatforeningen», skriver foreningen i sitt sluttinnlegg.

Stridens kjerne er om Konkurransetilsynet kan ta beslag i advokatkorrespondanse fra internadvokater i en sak hvor tilsynet mistenker brudd på EØS-konkurransereglene.

Kort om bakgrunnen for saken: I februar 2022 ble det gjennomført en razzia i pensjonsselskapet KLP etter mistanke om overtredelse av konkurranseloven § 11 og EØS-avtalen artikkel 54.

Konkurransetilsynet mistenkte at KLP misbrukte sin markedsmakt, og holdt tilbake avkastning ved flytting av midler til andre pensjonsleverandører.

1,5 millioner e-poster

Det oppstod uenighet mellom Konkurransetilsynet og KLP om beslag av 41 dokumenter som omhandlet advokatkorrespondanse. KLP mente at dokumentene er underlagt advokaters taushetsplikt, mens Konkurransetilsynet mente at de ikke er det.

Pensjonsselskapet hadde mottatt råd fra tretten internadvokater i saken. Totalt beslagla Konkurransetilsynet om lag 1,5 millioner e-poster, 100.000 PDF'er og 130.000 word-dokumenter. 

I juni 2023 løftet Konkurransetilsynet spørsmålet til Hordaland tingrett, og ba retten avgjøre omfanget av beslagsfriheten.

Tingretten avgjorde (sak THOD-2023-93091) at «det ikke er tvilsomt at beslagsforbudet etter intern norsk rett omfatter internadvokatkorrespondanse, i den grad dokumentet er et resultat av arbeid som er av en slik karakter at det må anses som «egentlig advokatvirksomhet»».

- Bør behandles av lovgiver

Advokatforeningen mener at tingrettens kjennelse er riktig.

I sitt sluttinnlegg anfører advokat Arne Torsten Andersen og rettslig medhjelper Beret Sundet, begge i BAHR, på vegne av Advokatforeningen at «spørsmål om inngrep i taushetsplikten er et så vidt prinsipielt viktig spørsmål, at det bør behandles av lovgiver, og ikke i konteksten av en enkelt sak».

Advokaters taushetsplikt er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti som er vernet av både Grunnloven §§ 95 og 102, samt av EMK artikkel 6 og 8, påpeker foreningen.

Advokaters taushetsplikt er fastsatt i advokatloven § 32, en bestemmelse som ikke skiller mellom interne og eksterne advokater.

I Balder-kjennelsen har Høyesterett slått fast at bevisforbudet også gjelder opplysninger omfattet av internadvokaters taushetsplikt, og spørsmålet ble også uttrykkelig vurdert opp mot praksis fra EU-domstolen i konkurransesaker, skriver Advokatforeningen.

- Anerkjenner ulik praksis

«Det avgjørende spørsmålet i saken er dermed om noe annet følger av EØS-retten.»

EU/EØS-retten anerkjenner at beslagsforbudet for internadvokatkorrespondanse praktiseres ulikt på nasjonalt plan i de ulike EU- og EØS-statene, også på konkurranserettens område, ifølge foreningen.

I EU-landene Sverige og Danmark, derimot, er ikke internadvokatkorrespondanse unntatt beslagsfrihet i konkurransesaker. Dette mener Advokatforeningen at kan ha sammenheng med at internadvokater er organisert på en annen måte i disse landene, ved at de for eksempel betraktes som jurister, ikke advokater.

- Nødvendig for å avdekke skadelig atferd

Staten ved Konkurransetilsynet, på sin side, viser til at EU-domstolen har slått fast at internadvokater ikke er tilstrekkelig uavhengig av klienten, og at der ESA og EU-kommisjonen håndhever konkurransereglene, så gjelder ikke internadvokaters taushetsplikt.

Staten viser til at beslag av internadvokatkorrespondanse er nødvendig for å avdekke konkurranseskadelig atferd.

I tingretten anførte Staten at «nasjonale tilsynsmyndigheter må kunne ta beslag også av korrespondanse foretaket har med internadvokater. Dette begrunnes i prinsippene om effektiv og enhetlig håndhevelse av EØS-konkurransereglene (forordning 1/2003). EU/EØS-rettens regel om internadvokater kan anvendes i norsk rett via tolkning (presumsjonsprinsippet)»

Ifølge Konkurransetilsynet viser praksis fra EU-domstolen at EU-retten ikke gir advokatprivilegium til internadvokater.

Subsidiært har Konkurransetilsynet anført at det må vurderes hvilken rolle og funksjon internadvokatene har hatt i forbindelse med dokumentene, og om det er snakk om egentlig advokatvirksomhet.

«Når internadvokater, som her, inngår så tett i den forretningsmessige driften på linje med ikke-advokater, både gjennom ulike roller i arbeidsgrupper og som for eksempel styresekretær, utviskes den uavhengigheten som normalt forutsettes å være til stede ved bruk av eksterne advokater», mener Konkurransetilsynet.

Det er satt av en dag til den muntlige behandlingen av saken.