Svein Ove Balle er advokat i AdvokatCompagniet.

JU§NYTT

Vil at Høyesterett skal behandle spørsmål om internadvokaters timepris

Saksøker ville ikke betale mer i sakskostnader enn internadvokatens timelønn, men fikk ikke medhold i Gulating lagmannsrett. Retten tilkjente likevel ikke saksomkostninger fordi spørsmålet ikke er klart løst i rettspraksis.

Publisert Sist oppdatert

Det var Rett24 som omtalte saken først.

– Min klient ønsker prøve saken for Høyesterett for å se domstolens holdning til spørsmålet. Den vil således bli anket og forsøkt brakt inn dit, sier saksøkers advokat Svein Ove Balle i Advokatcompagniet til Advokatbladet.

Bakgrunnen for saken var at en privatperson gikk til søksmål mot operatørselskapet Repsol Norge i en strid om erstatning etter utleie av en fritidsbolig. Mannen tapte saken i Hordaland tingrett, og ble dømt til å betale Repsol nærmere 210.000 kroner i saksomkostninger.

– Kan få økonomisk gevinst

Repsol hadde beregnet en timepris på 2061 kroner for sin prosessfullmektig; en advokatfullmektig som jobbet in-house i selskapet.

Denne summen mente privatpersonen var urimelig høy, og anket sakskostnadsavgjørelsen til lagmannsretten.

– Min part var innforstått med at han måtte betale lønn ut fra den timelønn motpartens ansatte advokat hadde hvis han tapte. Dog ikke mer. Ellers vil vi få en situasjonen der man benytter internadvokat og slipper «billig» unna hvis man taper, sier Balle.

– Hvis man derimot vinner, kan man mangedoble kravet og heve en betydelig økonomisk gevinst, sier han videre.

Han mener utgangspunktet er at parten som vinner skal få erstattet sine sakskostnader, verken mer eller mindre.

– Avgjørelsen til Gulating går stikk i strid med lovens formål. Det samme gjelder krav om sannsynliggjøring av økonomisk tap, som er en grunnleggende forutsetning for enhver erstatning.

– Urimelig

«Selskapet har blitt tilkjent en ren gevinst. Det strider mot lovgivers intensjon om å redusere sakskostnader i sivile saker, og Høyesteretts føringer om å innskjerpe salærkrav. Det har ingen relevans at bedriften ellers ville måtte benytte ekstern advokat», anførte Balle overfor Gulating lagmannsrett.

Han mener at Repsol subsidiært ikke kan få «dekket mer enn sine reelle utgifter knyttet til reise, kost og losji, i tillegg til en lønnskompensasjon for 89 timers arbeid. Dette utgjør cirka 40.000 kroner».

– I denne saken var det ingen fakturaer for arbeidet advokaten i motpartens selskap utførte. Da fremstår det helt urimelig at de tilkjennes en så høy erstatning, sier han.

- Lagt laveste timepris til grunn

Repsol Norge, på sin side, viste til at tvisteloven § 20-5 første ledd, første og andre setning får anvendelse.

Selskapet mener at det har rett til å få dekket nødvendige kostnader, og at det har hatt et tap ved at advokatfullmektigen - i de timene som ble benyttet til å arbeide med saken - ikke kunne utføre annet arbeid for selskapet og samarbeidspartnere.

Tvisteloven § 20-5. Utmåling av erstatning for sakskostnader

(1) Full erstatning for sakskostnader skal dekke alle partens nødvendige kostnader ved saken som ikke særlige regler gir grunnlag for å unnta. Ved vurderingen av om kostnadene har vært nødvendige, legges det vekt på om det ut fra betydningen av saken har vært rimelig å pådra dem.

Repsol viser til at det har lagt til grunn den laveste timeprisen i bransjepraksisen for operatørselskapene på norsk sokkel, og at det ikke er fakturert for merverdiavgift.

- Tilsvarende som for eksterne prosessfullmektiger

Lagmannsretten viser til tidligere avgjørelser fra Borgarting lagmannsrett (LB-2016-184847 og LB-2016-174248) og konkluderte med at i saker der private selskaper eller institusjoner har organisert en egen avdeling med advokater som opptrer som prosessfullmektiger, vil utmåling av sakskostnader være tilsvarende som for eksterne prosessfullmektiger.

«Dette forutsetter imidlertid at det ikke er benyttet ekstern advokat som prosessfullmektig, og hvor eventuelle kostnader til konsernadvokatens arbeid vil måtte vurderes etter bestemmelsen om partens «eget arbeid med saken», jf. tvisteloven § 20-5 første ledd tredje punktum.»

Lagmannsretten er ikke enig i at Repsol ikke har hatt et økonomisk tap som følge av å ha benyttet egen internadvokat. Tidsbruken representerer en kostnad for selskapet som utgjør et økonomisk tap, skriver retten i kjennelsen.

Ikke klart opplagt

I Gulating ble ingen av partene tilkjent sakskostnader. Lagmannsretten la vekt på at spørsmålet om «om hvor grensen mot godtgjøring for eget arbeid skal trekkes, ikke klart er løst i rettspraksis. Spørsmålet om det foreligger et økonomisk tap som kan kreves erstattet, er heller ikke klart opplagt».

Domstolen viser til en artikkel av Clement Endresen og Gjermund Aasbrenn, «Sakskostnader på dagsorden i Høyesterett», Lov og rett 2019/6, side 372, som tar til orde «for at de mange spørsmål som ligger her, bør prosederes», heter det i kjennelsen.

Lagmannsretten legger også vekt på «at det uavklarte spørsmålet som saken reiser antas å ha interesse for Repsol ut over den konkrete sak».

– Det er en spennende sak som kan berøre mange advokater og for så vidt også jurister. Særlig gjelder det ansatte i stat og kommune, samt alle forsikringsselskapene som prosederer selv. Skal de kreve egen timelønn, eller eksternadvokat-priser i sakskostnader når de prosederer for domstolene, spør Balle.

Kjennelsen fra Gulating lagmannsrett kan du lese her.

Powered by Labrador CMS