Emma Watson med klar tale til alle menn i advokatbransjen

MIAMI: Det sa den prisvinnende skuespilleren Emma Watson, som siden 2014 har vært en av FNs «Women Goodwill»-ambassadører. Hun tok turen til årets IBA-konferanse i Miami for å delta i en paneldebatt om likestilling i advokatbransjen.

Debatten ble arrangert i regi av IBAs mangfolds- og inkluderingsråd, i forbindelse med at det på kvinnedagen i 2021 ble igangsatt et globalt likestillingsprosjekt som gjennom de kommende ni årene skal undersøke utviklingen knyttet til kjønnsmangfold i advokatbransjen. De foreløpige funnene fra tre av landene som er med i studien, som for øvrig heter «50:50 by 2030», viser at kvinnelige advokater er kraftig underrepresentert i leder- og partnerstillinger både i Storbritannia, Spania og Uganda.

Det er påfallende hvor lite utvikling som har skjedd på dette feltet de siste tiårene, understreket den amerikanske advokaten Michelle Behnke, som også satt i panelet.

– Jeg ble uteksaminert fra jusstudiet i 1988, og på denne tiden var andelen kvinner og personer med minoritetsbakgrunn i advokatbransjen svært lav. Det er påfallende at vi nå står her 35 år senere, og at nesten ingenting har skjedd. I lang tid har vi sett at kvinnene utgjør over femti prosent av studentmassen på jusstudiet i en rekke land. Likevel er svært få av dem å se i lederrollene i bransjen. Dette både har vært, og fortsetter å være, et stort globalt likestillingsproblem, sa Behnke.

– Prosessen starter i hjemmet

Ifølge Emma Watson er det også en stor utfordring at mentaliteten hos mange dreier seg om at det er kvinnene selv som er nødt til å ta denne likestillingskampen og sette den på agendaen.

– Kvinnene har lenge kjempet i frontlinjene for å skape en endring mot et mer likestilt samfunn og en advokatbransje som gir kvinnene de samme forutsetningene som menn til å lykkes. På sikt vil vi ikke greie å holde denne linjen uten hjelp fra våre mannlige allierte. Selv om mennene i bransjen ikke selv er ofre for likestillingsproblematikken, er dette et problem som tilhører alle. Mannlige advokater må ta ansvar, for uten dem vil de store endringene utebli, forklarte Watson.

Hun mener prosessen mot en holdningsendring hos menn ikke bare hører hjemme på arbeidsplassen, men at den starter allerede i hjemmet.

– Elefanten i rommet er at menn på generell basis må påta seg et større ansvar for å bringe likestillingen inn på hjemmebane. Fedre må aldri undervurdere den innflytelsen de har på barnas holdninger. Dersom det kun er mødrene som lærer barna viktigheten av likestilling, vil det kunne etterlate et inntrykk hos de små om at dette kun er et tema som angår kvinnene, påpekte Watson.

– De samme samtalene som vi tar med døtrene våre, må vi også ta med sønnene våre, tilføyde Behnke.

– Også kvinner kan bremse utviklingen

I tillegg til mennenes ansvar for å gjøre seg mer synlig i debatten, ble også viktigheten av kvinners egne heiarop for hverandres innsats trukket frem som et nøkkelpunkt.

Behnke har selv opplevd hvordan frykten for å bli stigmatisert på arbeidsplassen i noen tilfeller trumfer kvinners vilje til å fronte likestillingskampen.

– Jeg ble gravid tidlig i karrieren min, og da det nærmet seg termin opplevde jeg at enkelte kvinner i firmaet tok meg til side og sa: «Du skal føde dette barnet, og så skal du komme rett tilbake og jobbe fulle dager. Hvis du ber om avspasering for å være med barnet og familien din, vil du ødelegge ryktet for oss andre som vil opp og frem».

– Dette sjokkerte meg, og jeg innså hvor dypt problemet sitter. Det har gått så langt at også kvinner innimellom inntar rollen som brems for utviklingen – kun fordi de er redde for å bli stemplet som uambisiøse eller som advokater som det ikke er verdt å satse på, fortalte hun.

Skryt og anerkjennelse som drivstoff

Det er ikke uvanlig at man stemples som «hysterisk» dersom man velger å være synlig i denne debatten, påpekte Watson.

– Det finnes fremdeles baksider ved å stå opp for seg selv og sine egne og andres rettigheter i en sak som denne. Denne realiteten gjør det desto viktigere at kvinner står skulder ved skulder og heier på hverandre. Dersom kvinner tør å kaste seg inn i debatter vi vet det er vanskelig å stå i, må vi vise solidaritet, ta hverandre til side og skryte av hverandre. Vi trenger dette som drivstoff for at vi skal klare å stå i denne kampen også på lang sikt, understreket hun.