Advokaters jobb er å være litt skeptiske. Dette tankesettet må de også ha i nye klientrelasjoner for å forhindre hvitvasking, sier Kristine Frivold Rørholt (t.v.) og Susanne Munch Thore i Wikborg Rein.

Advokater kan få ni millioner kroner i gebyr

9 millioner i overtredelsesgebyr for advokater.

Dette er noen av nyhetene som vil berøre advokater i forslaget til ny hvitvaskingslov. Formålet med lovendringene er å forhindre hvitvasking, terrorfinansiering og tilknyttet kriminalitet, sa finansminister Siv Jensen da regjeringen la frem forslaget (Prop. 40 L 2017-2018) i midten av februar.

– Vi tror vi kan forvente at loven vil tre i kraft ganske raskt på grunn av våre internasjonale forpliktelser, og for å unngå ulike regler i Norge og resten av Europa - trolig allerede til sommeren. Men dette avhenger av hvor lang tid Stortinget vil bruke på å behandle lovforslaget, sier partner Susanne Munch Thore og senioradvokat Kristine Frivold Rørholt i Wikborg Rein.

Satt i lovutvalget

De var begge sentrale - Thore som medlem, og Rørholt som sekretær - i det regjeringsoppnevnte lovutvalget som utredet endringer i hvitvaskingsregelverket. Utvalget la frem sin andre delutredning i desember 2016 (NOU 2016:27).

– De nye lovendringene vil være en god anledning for alle advokater til å ta en titt på regelverket sitt. Det må oppdateres med den nye lovgivningen, når den kommer. Det er også nyttig å se om regelverket etterfølges i praksis, internt i bedriften, og om det egentlig er operativt. Tilsynsrådet har selv sagt at advokater ofte ikke har tilstrekkelig fokus på utvelgelse og tydeliggjøring av de riskfaktorene som firmaene står overfor, både knyttet til klienttyper og type oppdrag, sier Susanne Munch Thore.

– Det viktigste nye for advokater, er et økt fokus på risikovurdering, og at alt må være skriftlig. Advokater må dokumentere sin risikovurdering, og skrive ned alt de gjør, sier hun.

SE OGSÅ ADVOKATFORENINGENS HVITVASK-NETTSIDER.

Ledelseskarantene

Tilsynsrådet får sterkt utvidede sanksjonshjemler, forteller de.

– Rådet kan ilegge ledelseskarantene, og gi advokater et overtredelsesgebyr på inntil ni millioner kroner. Tidligere har sanksjonene fulgt straffesporet, men nå får Tilsynsrådet disse helt nye funksjonene, som kommer i tillegg til straffesporet.

I vurderingen av mulige sanksjoner, vil rådet legge vekt på den hvitvaskingsansvarliges risikovurderinger og rutiner.

– Ved særlig skjerpende omstendigheter kan lovbrudd straffes med inntil ett års fengsel, og omfanget av straffebelagte bestemmelser er utvidet, forteller Rørholt.

Nye tolkninger

En utfordring for mange advokater, er å vite hvilke oppdrag som er underlagt hvitvaskingsloven. Hvordan loven skal anvendes av advokater, er beskrevet på en ny måte i lovforslaget, noe som kan by på nye tolknings- og avgrensningsspørsmål, forteller de to.

– Som før kan nær sagt alle advokater bli involvert i en transaksjon. Også forsvarsadvokater kan komme i en situasjon der advokatoppdraget er omfattet av regelverket, hvis de for eksempel i etterkant blir bedt om å bistå klienten med et oppgjør. Og for å ta et enkelt utgangspunkt; man er ikke fritatt for ansvar under hvitvaskingsloven dersom klientens oppgjør skjer gjennom en bank, eller hvis det ikke håndteres penger via klientkonti, sier Thore.

Må være konkrete

Firmaene må gjøre en jobb, gjerne ha en work-shop, og spørre seg hvilken risiko det er for at deres virksomhet kan misbrukes i en potensiell hvitvaskingstransaksjon, sier Thore.

Hun er selv hvitvaskingsansvarlig i Wikborg Rein, landets nest største advokatfirma, målt i omsetning, ifølge ferske tall fra Dagens Næringsliv.

– Hvis du driver et større advokatfirma med store klienter, norske og utenlandske, vil nettopp det å forstå eierskaps- og kontrollstrukturen i selskapene du har som klienter, være viktig. Et risikomoment er om man ikke forstår bakgrunnen for hvorfor et selskap er organisert slik det er, og har hovedsete i et land som ikke har gode nok tiltak for å motvirke hvitvasking og terrorfinansiering. Det forventes at hvert advokatfirma vurderer sin virksomhet konkret, og ikke utelukkende baserer seg på bransjevurderinger, sier Rørholt.

Kjenn din kunde

Begrepet «kjenn din kunde», som er viktig i eiendomsbransjen, gjelder som følge av hvitvaskingsloven i praksis for hele advokatstanden, mener Thore.

– Det operasjonelle rammeverket som man må ha på plass for å oppfylle hvitvaskingslovens bestemmelser, er veldig nyttig til eget bruk for å kjenne sin kunde, for å unngå uforvarende å bli trukket inn i en aktivitet som ikke er ønskelig. Man kan for eksempel hekte på en kredittsjekk før inntak av en ny kunde, når man likevel skal gjøre kundetiltak for å begrense risikoen, sier Thore.

Advokatfirmaer må spørre seg hvordan de kan bli misbrukt i hvitvasking og terrorfinansiering.

– Hvilke klienter og transaksjonsgrupper har du, er det noen av tjenestene du tilbyr, som er mer utsatte? Er risikovurderingen din oppdatert og skriftlig? Og rutinene tilsvarende? Og er disse godkjent på høyeste nivå? Skriftlige rutiner gjelder alle, du kan få en smekk av Tilsynsrådet om du ikke har formalisert rutinene dine. Selv om du driver alene, er du nødt til å ha skriftlige rutiner.

Alle firmaer må utpeke en hvitvaskingsansvarlig, og personen må ha både kunnskap, og være på et tilstrekkelig høyt nivå i organisasjonen til å kunne si ja eller nei til en ny klient.

Rapporteringsplikt

Advokaters undersøkelsesplikt ved forhold som kan tyde på hvitvasking og terrorfinansiering og rapporteringsplikt til Økokrim ved mistanke om slike forhold, videreføres. Nytt for advokater er at departementet i forskrift kan fastsette at advokater skal rapportere til Økokrim via et uavhengig organ. En slik «filtreringsmekanisme» benyttes i flere europeiske land.

Dette må du svare på:

Disse grunnleggende spørsmålene bør ledelsen i et advokatfirma stille seg:

• Hvordan kan min virksomhet misbrukes til hvitvasking og terrorfinansiering?

• Hvilke klientgrupper og hvilke transaksjonstyper innebærer risiko for hvitvasking og terrorfinansiering?

• Er vår risikovurdering av virksomheten skriftlig og oppdatert?

• Er rutinene skriftlige, oppdaterte og godkjent på øverste nivå (styret)?

• Er det utnevnt en hvitvaskingsansvarlig i ledelsen med ansvar for å føle opp rutinene?

• Har vi systemer for opplæring av ansatte? Følges disse opp? Er ansatte kjent med risiko og rutiner?

• Hvor nøye er vi på å dokumentere at vi har gjennomført hvitvaskingskontroll?

(Kilde: Kristine Frivold Rørholt og Susanne Munch Thore.)

Powered by Labrador CMS