Kaller advokaters manglende rapportering om hvitvasking et «systemproblem» 

«At rundt 99 prosent av advokatene ikke sendte en eneste melding i 2025 er ikke bare en skjevhet. Det er et systemproblem». 

Det skrev Øyvind Westby Brekke og Torgeir Storberget Lie i et  meningsinnlegg i Finansavisen forrige uke.

Westby Brekke er daglig leder i STØ, som er selskapet bak BankID og Bank Axept, mens Torgeir Storberget Lie er antihvitvaskingsekspert og daglig leder i rådgivningsselskapet FCPA (Financial Crime Prevention).

De to viser til at advokater over flere år vært gruppen rapporteringspliktige som har rapportert minst om mistenkelige forhold. 

Anklages for «betydelig underrapportering»

I 2025 mottok FIU (Financial Intelligence Unit) i Økokrim totalt 33.313 rapporter om mistenkelige forhold, noe som var en økning på ni prosent fra 2024.

I den siste rapporten observerer FIU økt bruk av kontantinnskudd i Norge til hvitvasking, samt handel med lett omsettelige verdiobjekter som gull, som metode for å integrere ulovlige midler i økonomien.

Et gjennomgående funn er at kriminelle nettverk i økende grad bruker profesjonelle tilretteleggere for å effektivisere hvitvasking.

Rapporten viser at 21 advokatfirmaer leverte 24 rapporter om mistenkelige forhold, såkalte MF-rapporter, i 2025. 

I 2024 var det 22 meldere og 27 rapporter, noe som gjør advokater til den eneste virksomhetsgruppen som viser nedgang i antall meldere og innsendte rapporter.

Til sammenligning leverte bankene 23.231 rapporter, mens regnskapsførere bidro med 278 rapporter.

Dette mener Brekke og Lie er vanskelig å forklare med noe annet enn «betydelig underrapportering» blant advokater.

Avslutter klientforhold

De erfarer at advokater velger å avslutte klientforholdet når mistanken oppstår, fremfor å rapportere om mistenkelige forhold. 

Dette er samfunnsmessig problematisk fordi potensiell kriminalitet forblir uoppdaget, og aktører kan fortsette virksomheten andre steder eller hos en advokat med dårligere rutiner, skriver de i innlegget.

- Jeg vet ikke hva forfatterne baserer dette på, og om det faktisk er tilfellet, sier leder av Advokatforeningens ekspertutvalg mot hvitvasking, Kristine Frivold Rørholt.

Hun er til daglig divisjonsdirektør i Group Compliance i DNB.

Omfattende unntak

Rørholt forteller at advokaters unntak fra rapporteringsplikten er «omfattende».

- I mange situasjoner skal ikke en advokat rapportere til den finansielle enheten i Økokrim, selv om det er mistanke om hvitvasking, understreker hun.

Samtidig går det en tydelig grense:

- Taushetsplikten er ikke absolutt. Derimot pålegger den advokater, på lik linje med banker, revisorer og regnskapsførere, å rapportere mistenkelige forhold til Økokrim når de bistår i transaksjoner.

- Min oppfatning er at de aller fleste advokater forholder seg lojalt til både hvitvaskingsregelverket og taushetsplikten. Samtidig er det ikke tvil om at det kan oppstå vanskelige spørsmål om grensene for taushetsplikt og rapporteringsplikt, sier hun videre.

Naturlig med ulik innretning

Rørholt understreker at tallene fra Økokrim-rapporten kan skyldes flere forhold, men påpeker at det er viktig å skille ulike grupper rapporteringspliktige fra hverandre.

- Det er viktig å understreke at banker er underlagt hvitvaskingsregelverket for all sin virksomhet, mens advokater kun er underlagt hvitvaskingsregelverket for visse nærmere bestemte sakstyper. 

Det er derfor naturlig at arbeidet med anti-hvitvasking er innrettet ulikt i banker og hos advokatforetak, påpeker hun.

- Mitt inntrykk er også at det er ulikheter innad i advokatbransjen, hvor større firmaer, naturlig nok, kanskje har kommet lenger enn enkelte mindre firmaer.

Behovet er like stort i advokatbransjen

Rørholt mener at behovet for å bygge opp gode rutiner for rapportering i advokatbransjen i det store bildet er det samme som for andre bransjer, men mener at løsningene må tilpasses advokatvirksomhetenes særpreg.

- Det er nødvendig å ha fungerende risikovurderinger, interne rutiner, opplæring og klare beslutningslinjer - også i advokatfirmaer. Samtidig må rutinene være proporsjonale, og ta hensyn til den virksomheten de er ment å gjelde for, sier hun.

Behovet gjelder også internt hos advokatfirmaene.

- Jeg tror også at advokatfirmaer kan erfare at for eksempel banker som har advokatfirmaet som kunde, vil etterspørre hva advokatfirmaet selv gjør for å etterleve hvitvaskingsregelverk, sier hun.

Rapporteringsforbud ved avbrutt oppdrag

Generalsekretær i Advokatforeningen, Merete Smith, påpeker at det for advokater er forbudt å rapportere om forhold de har fått vite om i forbindelse med juridisk bistand for sine klienter.

- Og det er jo først og fremst det advokater driver med. Det følger både av EUs regelverk og internasjonale anbefalinger at det aldri har vært meningen med regelverket å sette borgernes rett til konfidensiell juridisk bistand til side, sier hun.

I praksis må advokaten bruke en nøytral begrunnelse dersom vedkommende avbryter et oppdrag på grunn av mistanke om mistenkelige forhold. 

- Rapporteringsforbudet gjelder også når advokater frasier seg oppdraget. Det er advokatene faktisk forpliktet til å gjøre dersom de får mistanke om at oppdraget omfatter en transaksjon som vil medføre hvitvasking, og klienten ikke er villig til å avstå fra transaksjonen, sier hun.