E r stillingsvernet forbeholdt de rike?

Har du fått en oppsigelse? Er du uenig i innholdet, eller kanskje har du fått muntlig beskjed? Du har rettigheter, men kanskje ikke de nødvendige ressursene til å håndheve dem. 

Jussformidlingen mener det er et alvorlig problem at til tross for et omfattende stillingsvern, er det få som faktisk får gjennomslag for rettighetene sine.

 I Norge har arbeidstakere et sterkt stillingsvern som skal beskytte mot urettmessige oppsigelser. For eksempel skal oppsigelser være skriftlige og saklig begrunnet. Dersom arbeidsgiver ikke følger disse reglene, kan arbeidstakeren ha krav på erstatning for tapt lønn og ikke-økonomisk tap.

- Rettssystemet ikke tilrettelagt for arbeidstakere

Men det er stor forskjell mellom stillingsvernet på papiret, og vernet man har i praksis. Jussformidlingen er daglig i kontakt med mennesker som får urettmessige oppsigelser, og opplever stadig at arbeidstakere ikke får gjennomslag for lovfestede rettigheter. 

Dette skyldes i stor grad at det rettslige systemet ikke er tilrettelagt for at arbeidstakere effektivt kan ivareta sine interesser.

I oppsigelsestvister er første stopp arbeidsforhandlinger. I dag er kun én av to arbeidstakere fagorganisert, og mange står uten rettslig representasjon i møte med arbeidsgiver. 

På den andre siden er arbeidsgiver på hjemmebane, og har ofte tilgang på advokater og andre ressurser som skaper et urettferdig utgangspunkt for forhandlinger. 

Det sier seg selv at slike forhandlinger sjelden ender med en løsning i arbeidstakers favør, med mindre arbeidsgiver er medgjørlig.

- Arbeidstaker settes i en umulig situasjon

Dersom en oppsigelsestvist ikke løses ved arbeidsforhandlinger, er neste steg tingretten. For mange arbeidstakere er det rett og slett for dyrt og tidkrevende å ta en oppsigelsessak til domstolene. 

Å engasjere en advokat og dekke rettsgebyrer er en betydelig økonomisk belastning. For en arbeidstaker som nettopp har mistet inntektsgrunnlaget sitt, kan dette være en umulig situasjon – man har gjerne mer enn nok med å finne en ny jobb før sparepengene går tomme.

Hvorvidt man bør ta en sak til tingretten eller ikke, er dessuten en vanskelig risikovurdering, dersom man ikke har tilgang til juridisk kompetanse. Dersom man taper, risikerer arbeidstakere å bli ansvarlig for arbeidsgiverens saksomkostninger. 

Uten juridisk bistand og veiledning ovenfor tingretten, lar mange være å ta saker videre av frykt for tap.

- Behov for et arbeidstvistutvalg

Jussformidlingen har flere ganger tidligere skrevet om behovet for et lavterskel tvisteløsningstilbud i arbeidssaker. Dessverre har lite endret seg, og vi møter gang på gang klienter som ikke får rettighetene sine ivaretatt ved oppsigelser.

Jussformidlingen mener derfor at staten bør opprette et arbeidstvistutvalg som et lavterskeltilbud i arbeidssaker. 

Et slikt tvisteløsningsutvalg vil gi arbeidstakere bedre muligheter for å imøtegå arbeidsgiver ved oppsigelser, og kan avhjelpe det skjeve styrkeforholdet mellom partene. 

Vi mener at et slikt arbeidstvistutvalg kan utformes på samme måte som Husleietvistutvalget (HTU), der partene kan møtes til mekling i regi av jurister. 

Antall saker som ender med forlik i Husleietvistutvalget har økt, og er nå på om lag åtti prosent, ifølge utvalgets årsrapport. Dette understreker HTU-modellens effektivitet.

Jussformidlingen ber derfor lovgiver – nok en gang – om å vurdere å opprette et arbeidstvistutvalg som kan løse disse utfordringene. Frem til en endring skjer, vil stillingsvernet i stor grad være forbeholdt de rike.