Tidligere regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs (t.v.) i paneldebatt med ordstyrer og prodekan Stig Solheim, dommer i Høyesterett Arnfinn Baardsen og Advokatforeningens leder Erik Keiserud.
Tidligere regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs (t.v.) i paneldebatt med ordstyrer og prodekan Stig Solheim, dommer i Høyesterett Arnfinn Baardsen og Advokatforeningens leder Erik Keiserud.

Vil knurre og skubbe mot Høyesteretts makt

Høyesterett har ikke forutsetninger for å vurdere konsekvensene av sine avgjørelser.

Publisert

Det sa nylig avgåtte regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs da Advokatforeningen og Hålogaland lagmannsrett arrangerte jubileumsseminar for Høyesterett i Tromsø i april.

I en paneldebatt om private parters mulighet til å vinne frem mot det offentlige med høyesterettsdommer Arnfinn Baardsen og Advokatforeningens leder Erik Keiserud, sa Fagernæs at det er viktig å huske på at det er helt tilfeldig hva som kommer inn til behandling i Høyesterett.

– Etter mitt syn bør Høyesterett være litt tilbakeholden, og ikke tenke at den som landets øverste domstol skal styre samfunnet. Domstolens styrke er uavhengighet, kontradiksjon, og en upartisk partsprosess. Men domstolen rettferdiggjør ikke sine beslutninger.

– Jeg mener at Høyesterett ikke har forutsetning for å vurdere konsekvensene av sine enkeltavgjørelser. Vi i jussen har så lite samfunnskunnskap, og er så lite samfunnsinteresserte. Vi må bli bedre til å tegne store bilder av samfunnet, det tror jeg blir viktig fremover, sa Fagernæs.

Domstolen kan ikke angre, påpekte han.

– Dette er en ulempe med vår øverste domstol. Den er avhengig av å få inn saker som kan passe for å trekke opp en ny kurs, om noe har gått for langt. Men den er bedre egnet til å vurdere fortiden enn fremtiden.

Det politiske systemet, derimot, analyserer og lar folk få slippe til, sa han.

– Det politiske systemet er valgt, kan angre, og har større legitimitet. Etter min mening bør vi ikke ha mer aktivistiske domstoler. Vi bor i et fredelig land, med stor ensartethet og likhet mellom raser og grupper. Men hvis domstolene går for langt, vil domstolene bli mer kontroversielle. Vi har sett diskutable og kontroversielle avgjørelser, for eksempel i saken om rederibeskatningen.

Med mindre Høyesterett lager et apparat rundt seg som gjør at samfunnet kan føle seg tryggere på at sakene til behandling er typiske, og at domstolen har fått inn alle rettskildene som gjelder, så utgjør Høyesteretts makt en fare, mente Fagernæs.

– Jeg har bestemt meg for å knurre og skrubbe. Det har vært en jevn forskyvning av makt fra politikerne til domstolene. Men hvem er best egnet til å utforme reglene, spurte han.

– Det er en økt rettslig argumentasjon i norsk politisk debatt, og større mulighet for private å vinne frem. Indivindtekningen har generelt sett hatt en kraftig vind i seilene de siste tyve årene, og fellesskapstenkningen taper, sa han.

Fagernæs sa at han er «litt glad i staten».

– Jeg føler meg snart som den eneste som har litt omsorg for staten, og synes den vinner for lite. Det ville ha vært et utrolig sterkt faretegn om den tapte halvparten av sakene. Selv om staten er rik, er det begrenset hva den kan bruke av penger. Om man tar penger fra noen, får det konsekvenser et annet sted.

At det offentlige vinner mer enn private, er ikke overraskende, mente Erik Keiserud.

– Det offentlige som klient har enorme ressurser. Det er ikke uten grunn at den nye Regjeringsadvokaten har sagt at overfor borgerne representerer staten en veldig ressurssterk part, at mange ser på staten som en part som kan kjøre over borgerne, sa Keiserud.

Powered by Labrador CMS